Fordypningsseminar i filosofi  - IFR/NTNU - Høstsemesteret 2024

Persepsjon: vår grunnleggende virkelighetskontakt

Seminarledere: Andreas Liland og Anders Nes

Semesterplan
Litteratur
Om seminaret


Semesterplan

Seminaret vil ha åtte sesjoner. Nærmere detaljer følger

Litteratur

Grunnbøker (skaffes fra Akademika)

Artikler, bokutdrag, mv.

Om seminaret

Persepsjon – det å se, høre, kjenne – er vår grunnleggende kontakt med virkeligheten. Persepsjon setter oss i stand til å handle målrettet, til å ha kunnskap, til å ha følelsesmessige reaksjoner på det som skjer rundt oss, og, i det hele tatt, til å leve det livet vi gjør. Det er ikke overraskende, derfor, at filosofer fra Platon til i dag har lagt stor vekt på å forstå hva persepsjon er og hvordan den kan spille de viktige rollene den gjør for oss.

Dette fordypningsseminaret vil gi en innføring i sentrale filosofiske spørsmål om persepsjon, med en hovedvekt på forskning fra de siste tiår, men med glimt fra lengre tilbake, og med bidrag både fra analytiske filosofer og fra fenomenologer som Husserl.

Vi vil ta utgangspunkt i noe som har blitt ansett som ‘Problemet med stor P’ om persepsjon: På den ene siden synes persepsjon å sette oss i en direkte, umiddelbar kontakt med omgivelsene. Når vi ser kommer ting til syne eller så å si åpenbarer seg slik de er (eller slik kan det virke for oss). På den andre siden finnes en rekke grunner, fra dagliglivets illusjoner til ulike vitenskapelige oppdagelser, til å mene at persepsjon ikke kan sette oss i en slik direkte, umiddelbar kontakt med ting rundt oss.

Vi skal gå gjennom de viktigste filosofiske teoriene om persepsjon, som på ulike måter forsøker å løse dette problemet: sanse-data teori, adverbialisme, naiv realisme, og intensjonalisme. Især vil vi se på ulike varianter av intensjonalisme (også kalt representasjonalisme), og på fenomenologien som en studie av intensjonalitet.

Seminaret passer naturligvis for de med interesse for persepsjon som sådan, men vil også være nyttig for de som i sine videre studier (f.eks. på bacheloroppgaven) kunne tenke seg å arbeide med, f.eks.: