Seminarledere: Andreas Liland og Anders Nes
Semesterplan |
Litteratur |
Om
seminaret |
Seminaret vil ha åtte sesjoner. Nærmere detaljer følger
Grunnbøker (skaffes fra Akademika)
Persepsjon – det å se, høre, kjenne – er vår grunnleggende
kontakt med virkeligheten. Persepsjon setter oss i stand til å
handle målrettet, til å ha kunnskap, til å ha følelsesmessige
reaksjoner på det som skjer rundt oss, og, i det hele tatt, til å
leve det livet vi gjør. Det er ikke overraskende, derfor, at
filosofer fra Platon til i dag har lagt stor vekt på å forstå hva
persepsjon er og hvordan den kan spille de viktige rollene den
gjør for oss.
Dette fordypningsseminaret vil gi en innføring i sentrale
filosofiske spørsmål om persepsjon, med en hovedvekt på forskning
fra de siste tiår, men med glimt fra lengre tilbake, og med bidrag
både fra analytiske filosofer og fra fenomenologer som Husserl.
Vi vil ta utgangspunkt i noe som har blitt ansett som ‘Problemet
med stor P’ om persepsjon: På den ene siden synes persepsjon å
sette oss i en direkte, umiddelbar kontakt med omgivelsene. Når vi
ser kommer ting til syne eller så å si åpenbarer seg slik de er
(eller slik kan det virke for oss). På den andre siden finnes en
rekke grunner, fra dagliglivets illusjoner til ulike
vitenskapelige oppdagelser, til å mene at persepsjon ikke kan
sette oss i en slik direkte, umiddelbar kontakt med ting rundt
oss.
Vi skal gå gjennom de viktigste filosofiske teoriene om
persepsjon, som på ulike måter forsøker å løse dette problemet:
sanse-data teori, adverbialisme, naiv realisme, og
intensjonalisme. Især vil vi se på ulike varianter av
intensjonalisme (også kalt representasjonalisme), og på
fenomenologien som en studie av intensjonalitet.
Seminaret passer naturligvis for de med interesse for persepsjon
som sådan, men vil også være nyttig for de som i sine videre
studier (f.eks. på bacheloroppgaven) kunne tenke seg å arbeide
med, f.eks.: