Til: Adresseavisen Fra: Sigurd Skogestad Dato: 24. Okt. 1998 Innlegg. Tittel: NTNU - et universitet NTNU er et universitet og ikke en bedrift. Vi har studenter og ikke produkter. Universitetene skal primært være faglig orienterte og ikke markedsorienterte. Universitetene inngår i et internasjonalt forsknings- og utdannelsesnettverk og det er viktig at organiseringen følger det som benyttes internasjonalt - ikke minst gjelder dette for et lite land.. Forskningen ved et universitet styres nedenfra og ikke ovenfra. Et universitet har ikke (eller i det minste burde ikke ha) det behovet for stadige og raske forandringer som man har i private bedrifter. Disse, etter min mening, fundamentale kjensgjerninger er til dels oversett ved den store omorganiseringen (ORGUT) som nå planlegges gjennomført ved NTNU. Dette gjenspeiler seg på mange steder i de fremlagte forslagene, men la meg her trekke fram en sak: Oppnevningen av eksterne representanter i de styrende organer. Her ser man ut til å trekke en parallell til styrene i private bedrifter, og mener tilsynelatende at det er personer med bakgrunn fra næringsliv og forvaltning (f.eks. fra SINTEF) som bør inn i styrene. Bortsett fra at de kan være dyktige enkeltpersoner, troe jeg ikke at denne bakgrunnen i seg selv tilsier at de har så mye å tilføre styringen av et universitet. Jeg er absolutt tilhenger av tette koblinger til næringsliv og samfunnet for øvrig, men disse koblingene bør primært skje på grunnplanet og ikke i de styrende organer. Jeg ville heller foreslå at vi fikk inn eksterne representanter fra andre universiteter - helst fra andre land. Eventuelle styrerepresentanter burde i det minste ha doktorgrad slik at de har den nødvendige bakgrunn for å forstå universitetenes særegne karakter. En annen sak gjelder forholdet mellom "styring" og "ledelse". Jeg er ingen organisasjonsekspert, men jeg kan se at det kan være fornuftig å skille mellom disse funksjonene i en organisasjon der det stadig skjer stadige endringer. Men hvis man overfører dette til et universitet tror jeg konsekvensen stort sett blir flere møter og mer byråkrati og sannsynligvis et dårligere resultat. Årsaken til det siste er medlemmene i de styrende organer ofte ikke har god nok sakskunnskap om det de skal styre (som rimelig er siden de fleste har oppgaver innen undervisning og forskning som de finner langt viktigere). Disse erfaringene har man allerede gjort seg på grunnplanet mange steder ved NTNU, og konklusjonen har vært at man finner det mest effektivt er å kombinere styring og ledelse, for eksempel ved at lederne av instituttene utgjør styret for det samlede fakultet. Jeg tror at hvis vi i ORGUT-arbeidet finner tilbake til det opprinnelige utgangspunktet som var å forenkle administrasjonen av universitet, og samtidig husker på at NTNU er et universitet og ikke en bedrift, så kan resultatet til slutt bli riktig bra. ----- Sigurd Skogestad er professor i kjemiteknikk ved NTNU. Han er leder av professorforum ved NTNU og leder av doktorgradsutvalget for teknologi ved NTNU.