Innsendt UA 3/4-2013.

Tittel: Uønsket med to veier til samme grad (sivilingeniør i materialteknologi).

Da NTH startet opp i 1910 ble det tilbudt 6 studieløp som ledet til graden sivilingeniør: Arkitekt, berg, bygg, elektro, kjemi og maskin. I løpet av de neste 60 årene kom det 2 nye til,  almen (fysikk og matematikk) og skips , slik at det var 8  å velge mellom da jeg var NTH-student på 70-tallet. Siden dette antall øket kraftig og i 2013 tilbyr NTNU opptak til hele 18  siv.ing. studier med mange spennende og miljøvennlige navn:
Arkitektur, Bygg- og miljøteknikk,  Datateknikk,  Elektronikk,  Energi og miljø, Fysikk og matematikk,  Industriell design, 
Industriell kjemi- og bioteknologi, Industriell økonomi og teknologiledelse, Ingeniørvitenskap og IKT, Kommunikasjonsteknologi, Marin teknikk, Materialteknologi, Nanoteknologi, Petroleumsfag, Produktutvikling og produksjon,  Teknisk geofag og Teknisk kybernetikk. 


Jeg tror de fleste er enige om at vi trenger en opprydning, men på den annen side
er de berørte redde for at det kan føre til færre studenter på sitt spesialområde.

Jeg ønsker her å ta opp en konkret sak fra mitt nærmiljø. Dette gjelder at
NTNU har to alternative men likevel veldig like studieforløp som leder til en sivilingeniørgrad i materialteknologi.
Dette er ulogisk og forvirrende og kan ikke fortsette. 

Det ene alternativet er det direkte opptaket til studieprogrammet "materialteknologi" ("siv.ing. materialteknologi").
Det andre alternativet er å velge spesialisering i materialteknologi innenfor studieprogrammet "industriell kjemi- og bioteknologi" ("siv.ing. kjemi").

Historisk var dette to ganske forskjellige utdanninger. 
Alternativ 1 var spesialiseringen innen metallurgi innen den gamle Bergavdelingen.
Alternativ 2 var spesialiseringene i uorganisk kjemi og teknisk elektrokjemi innen den gamle Kjemiavdelingen. 
Men etter omorganiseringer rundt år 2000 kom begge alternativene innenfor det nye institutt for materialteknologi.
Instituttet har i ettertid gjort gradvise endringer som har endt opp med at de to alternativene nå er veldig like.
Sett fra instituttets side er dette en fornuftig utvikling som bidrar til effektivisering, men fra NTNUs side er det ulogisk og forvirrende.

Jeg kan forklare litt hva som har vært utviklingen innen alternativ 2.
Inntil ca. 2005 var 3. klasse nesten lik for alle studenter innen "siv.ing kjemi", altså de som går på program "industriell kjemi- og
bioteknologi". Det var spesielt likt for de to største spesialiseringene innen materialteknologi og kjemisk prosessteknologi siden de
også hadde et obligatorisk fellesemne i "anvendt termodynamikk". 
Dette medførte at selv om man valgte spesialisering ved slutten av 2. klasse kunne man 
i slutten av 3. klasse enkelt bytte over mellom materialteknologi og kjemisk prosessteknologi. Men etter dette har institutt for materialteknologi
gradvis fjernet 3 av de felles obligatoriske emnene, slik at et slikt bytte i dag krever at man tar et ekstra år.  
De tre emnene er det tidligere nevnte fellesemnet "anvendt termodynamikk" samt de to prosess-emnene "separasjonsteknikk" og "kjemisk reaksjonsteknikk". Det siste emnet er i prinsippet fremdeles obligatorisk, men dispensasjon om bytte til et material-orientert emne utdeles rundhåndet. 

Som sagt kan dette være en fornuftig utvikling sett fra instituttets side; man har erstattet de tidligere tre felles emnene med egne emner innen
materialteknologi, slik at materialteknologer fra alternativ 1 og 2 nå er nesten samkjørte når studentene begynner i 4. klasse.
Men det er likevel ikke en utvikling som NTNU kan leve med. 
Ved å fjerne de tre emnene som alle gikk i prosessretning, er de uteksaminerte kandidatene fra alternative 2 nå betydelig mindre egnet
til prosessjobber, f.eks. i oljeindustrien.

Jeg ser tre løsninger. Den ene løsningen er at man går tilbake til den gamle ordningen der studentene fra alternativ 2 har to eller tre obligatoriske prosessfag i 3. klasse slik de andre studentene på "siv.ing. kjemi" har. 
Den andre løsningen er at man legger ned studieprogrammet i materialteknologi, og at disse studentene i stedet
tas opp via programmet i "industriell kjemi- og bioteknologi". 
Det tredje alternativet er at man ikke lenger kan velge spesialisering
innen materialteknologi via studieprogram "industriell kjemi- og bioteknologi".

En liten kommentar til slutt om bioteknologi. Her har man en tilsynelatende tilsvarende problemstilling.
Det er et eget studieprogram innen bioteknologi (realfag) og man kan i tillegg velge  spesialisering
innen bioteknologi via studieprogram "industriell kjemi- og bioteknologi" ("siv.ing. kjemi").
Her er det imidlertid store forskjeller mellom de ferdige kandidater. Siv.ing.-delen har mye mer matematikk og prosessfag. De har for eksempel
de to obligatoriske prosessemnene  "separasjonsteknikk" og "kjemisk reaksjonsteknikk" i 3. klasse som materialteknologi i praksis har fjernet.

-Sigurd Skogestad