Historien om Raipas

For lenge siden, lenge, lenge, før menneskene dukket opp på planeten Tellus, eller Jorden som man pleier å si. Tilmed før dinosaurene ble født. Og andre arter før det igjen. Den gangen det bare var hav over hele planeten. Da ble Raipas, på en måte, født eller skapt om du vil. Raipas var dengang en liten bit av noe man senere har kalt "Det Baltiske Skjold". Det Baltiske Skjold, var det andre kontinent på Tellus. Det første het "Gondwanaland". Men dengang lå dette området, langt syd for ekvator, nærmere sydpolen.

Tellus eller Jorden, altså planeten, vi alle lever, spiser, elsker og dør på, regnes av fagfolk til å være ca. 4,6 milliarder år gammel. Hvordan den ble skapt, strides de lærde om. Noen tror at Månen krasjet med en asteroide, en stor asteroide, så stor at månen, ble delt i to enheter. En som ble tørr og kald og en som etter en lang utvikling fikk liv og varme.

Man kan kansje se på "Det Baltiske Skjold", som et slags tidligere Europa. Men havgrensene og de kontinentale grensene har endret seg enormt fra den tiden til i dag. For eksempel, er ikke alpene mer enn ca. tredve millioner år gamle. Himalaya, fantes ikke. Heller ikke Amerika.

Det baltiske skjold bestod for det meste av sand. Sanden bestod av sedimenter fra undersjøiske vulkaner, stein som hadde blitt knust, pulverisert osv. Under havet, verdenshavene, i dag, er det hovedsaklig en bergart, som vi har kalt basalt. Basalt består hovedsaklig av Jern og Magnesium. Mens bergartene oppe på land, altså kontinentene, består av granitter og gneiser. Granitter er dypbergarter, dvs. at de er skapt og kommet fra dypet av jordskorpen. Mens gneisene er omdannede granitter, omsmeltet om du vil. Dratt hit og dit og fått folder, av forkastninger og lignende.
I tidens løp har mange av disse granittene og gneisene blitt oppløste av sur nedbør, frost og tining. Den sure nedbøren kom fra vulkanutbrudd med mye svovelholdige gasser. Og andre måter for oppløsning, er salte bølger fra havet eller frostsprenging. Fjellet smuldret opp og bekken eller elven førte disse sandkornene ned til havet, hvor de sakte men sikkert, ble til nytt materiale, for kommende generasjoner. Slik var det den gang og slik er det den dag i dag.

Første kjente liv i Norge, skjedde mens atmosfæren ennå var oksygenfri, for ca. 1,8 milliarder år siden. Dette var en type alger, (Cyano-bakterier) som lagde algematter, denne strukturen kalles"Stromatolitter". Disse Stromatolittene, kan man finne for eksempel i Raipas. (Det finnes levende stromatolitter i dag blant annet på Bahamas og i Florida.) i Raipas finnes disse strukturene i en type bergart som vi har valgt å kalle Dolomitt. På grunn av all den sure nedbøren av svovelholdige gasser fra vulkanutbrudd, ble dolomitt-bergrunnen i Raipas, forvitret og ble til et grotte-landskap. Dette grottelandskapet, har vi valgt å kalle "Karst-landskap". Disse grottene har senere blitt fyllt igjen av andre mineraler. Mineralene har kommet opp i intrusjoner, dvs. Sprekkefyllinger fra jordas indre. Syd-øst for for dolomitten i Lille Raipasfjell, ligger det en lagpakke med sandstein. Denne sandsteinen har vi valgt å tro at stammer fra en strand eller en sandbanke fra ca. 9 - 8 hundre mill. År Tilbake i tiden. Grunnen til at man kan se et så klart skille mellom dolomitten og sandsteinen tror vi kan skyldes en forkastning. Dvs. At et fjell glir over et annet eller synker i forhold til resten av området, dette kan skyldes jordskjelv, vulkanutbrudd eller andre uroligheter i jordskorpen. Over sandsteinen og dolomitten ligger noe som kalles Kvartsitt. Kvartsitt er en bergart som inneholder mer enn 50% kvarts, kvartsitten i Raipas er gråblå i farven og alldeles nydelig å se på. Den er meget hard, med en hardhet opp mot 7, på Moh`s skala. Hvis du ikke vet hva kvarts er for noe, så kan jeg fortelle deg at en bergkrystall er helt ren kvarts. Kvarts er dessuten et av de vanligste bergartsdannede mineralene i jordskorpen. Hvis mamma eller pappa har krystall-glass hjemme, er disse laget av kvarts. Kvarts smelter ved ca. 700 grader. Forskjellen på kvarts og glass er: Kvarts riper i glass og ikke omvendt. Altså nå har vi funnet ut at Raipas er veldig gammelt, faktisk noe av det eldste område vi har her i landet, eneste område som er eldre er Lofottindene ute i havet og Træna. Dette med Træna er ikke bevist ennå, dette er bare noe jeg forteller deg. Hvis du ser på grovt kart, gjerne geologisk, kan man se at Træna henger sammen med Røst og Værøy i en enorm diger gammel kaldera. Kaldera er restene etter en vulkan. Akkurat som når du har vært hos tannlegen og tannlegen har borret vekk all innmaten og du bare har deler av skallet av tannen igjen. Tilbake til kvartsitten, denne er dannet av fluviale avsetninger, som kan tenkes å ha kommet fra Finnmarkviddas gneiser og granitter. Vi tror at kvartsitten ble dannet for ca. 700 mill. År siden. Fluvialt betyr at det er en elveavsetning, antageligvis fra dengangen Alta-elva, lå mye høyere i terrenget. For den har jo gravd seg nedover i terrenget ikke sant? Hvor gammel Alta- elva er, vet vi ikke så mye om, men den er nok over 1 milliard år gammel.På den samme tiden,vet man at det levde noen planter og maneter i noe som kalles "Ediacaran Fauna",Fra ca. 670 til 570 mill. år siden. Denne perioden har blitt kalt Vendium. Man har registrert Ediacaran fauna, tre steder på planeten: Russland, Australia og Canada.

Perioden fra 4,6 milliarder år siden og fram til den neste perioden vi skal snakke om, nemlig Kambrium, kalles "Prekambrium". Prekambrium varte slik vi ser det, i omtrent i 4 020 000 000 år. Det er lenge det.' Kambrium er første delen av noe vi kaller "Paleozoikum".

PALEOZOIKUM (Jordas oldtid)

Kambrium (570 - 510 millioner år siden)
Den kambriske eksplosjon skjedde for ca. 570 mill. år siden. Antageligvis var det en metoritt, som krasjet i jorden og ga rom for det miljøet vi har her på jorda den dag i dag. Iallefall fikk vi liv. I form av levende dyr. (Asaphus, trilobitten og jeg vi tror at det var nedslaget i Gardnos (Hallingdal) som utgjorde den kambriske eksplosjonen.)

De første dyra vi kjenner til, kjenner vi fra fossiler, altså forsteininger i sedimentære lagpakker. Sedimentære lagpakker, eksisterer både på land og i havet. Men så gamle lagpakker som vi nå snakker om, de er definitivt fra den marine faunaen.

De første dyrene har blitt kalt Trilobitter, trilobittene var en slags leddyr som levde av råtnede rester på grunn havbunn. Det kan hende at det levde dyr før denne perioden, men trilobittene var de første dyra som hadde hardt skall, slik at vi har kunnet funnet dem som fossiler. Av trilobitter finnes det ca. 10 000 arter verden over, i Norge ca. 2 000. Men det blir oppdaget stadig nye arter også her i Norge. (Jeg synes at trilobittene og skrukketroll, har veldig mange likheter felles, men de lærde, professorer og lignende, kaller meg en idiot. En dag vil de sikkert forstå?)

Havet på den tiden eller på bunnen av havet, var veldig surt og bestod for det meste av karbon og Svovel. Karbon og Svovel er grunnstoffer. Svovelen kom fra vulkanutbrudd og karbon finnes naturlig i alt som er levbende. Men la oss si at du hjelper mamma med å steke noe kjøtt og så er varmen på platen høy og du svir kjøttet, slikt at det blir helt svart, da er det sorte ren karbon. Merkelig nok er en diamant også helt rent karbon. Et annet sted vi kan finne rent karbon er inni gråblyanten du bruker på skolen. Denne formen for karbon kalles Grafitt. For diamanten er jo glassklar, sannheten er at en diamant er en bit med brent treverk, kansje trekull, som er skapt under uhorvelig høy temperatur og under ekstremt høyt trykk. Vi snakker om i hvertfall over 5 000 varmegrader og et trykk som tilsvarer at en meteoritt på størrelse med Oslo, treffer jordskorpen med en hastighet på nærmere 30 000 km/time. Nok Fysikk!

La oss gå videre. Altså det vi kjenner fra Kambrium er primitive trilobitter og brachiopoder. Brachiopodene er en type skjell. Av planter kjenner vi kun til kalk-alger. Bortsett fra noe som vi har kalt "Burgess Shale", dette er sted i Canada, et lite område, faktisk begrenset til en liten fjelltopp, eller bedre sagt en fjellside. Burgess, er navnet på han som fant området, for litt over hundre år siden. Shale, er skifer på engelsk. Burgess Shale er noe helt spesiellt, der finnes mange arter trilobitter og mange andre også, som man ikke har klart å finne noen andre steder. Burgess Shale er et begrep. Som alt annet amerikanere finner, har de også gjort denne til en turist-attraksjon, en magnet. (for å reise dit, må man ha mange penger og mye tålmodighet).

Ordovicium (510 - 440 millioner år siden)
Livet i Ordovicium er karakterisert ved en marin fauna bestående av: Trilobitter, graptolitter, brachiopoder, pigghuder, koraller og blekkspruter. i tillegg til planter som sjøgress og sjøliljer mot slutten av perioden. Dette gjorde Ordovicium til et rikere bilde av jordas historie enn forholdet var for Kambrium. Den Nord-Amerikanske og den Europeiske platen beveget seg mot hverandre og Atlanterhavet begynte å lukke seg.

i Ordovicium, ble vår venn Asaphus Expansus, født. Han og mange andre Asaphuser, lagde krypespor og gjorde havet til et paradis for disse dyrene. Bergartene, er mere varierte, men består mest av kalkstein og skifer.(dere husker hva jeg fortalte om livsyklusen til fjellet?). Kontinentene er mere i bevegelse, flere jordskjelv, flere vulkaner osv. Brachiopoder er ganske enkelt = Skjell eller muslinger, bare det at brachiopodenes skjell, var likt både på undersiden og på oversiden. Også koraller ble det dannet mye av på den tiden. Kort sagt et mer levende sjø-samfunn, enn det var i kambrium. Raipas lå på denne tiden rett nord for Sydpolen.

På de neste sidene skal vi gå nærmere inn på Silur, Devon, Karbon og Perm. i disse periodene skjedde det også mye spennende. For å gi litt perspektiver på tiden: Trilobittene levde på jorda i vel 250 000 000 år, mens dinosaurene levde i ca. 150 000 000 år.

i Silur (440 - 410 millioner år siden)Var det fortsatt vulkanisme.
Havnivået steg. Havet strømmet inn over de grunne områdene i de kystnære områdene. Atlanterhavet kulminerte. Den Kaledonske fjellkjede-foldningen hadde såvidt startet. I Oslo-området var det innsjøer. Det var tropiske strøk i Norge. (Skulle ønske det var nå, brrr, jeg fryser.) På østsiden av Magerøya var det også livlig i Silur. Der fantes et rikt korall-liv ved siden av at snufs! Snufs! Trilobittene reduserte sitt antall av innbyggere i sjøen. Ellers var det overalt betydelige endringer i Silur, de første fiskene begynner å vimse rundt. Overalt dannet det seg revstrukturer, bikakekoraller og hornkoraller, koser seg i det varme vannet. Blekksprutene blir meget tallrike. De eldste landplantene er kjent fra overgangen Silur-Devon i Australia. i Raipas er Silur-tiden fjernet av istidenes herjinger. Den meget kjente sjøskorpionen (utstilt på Paleontologisk museum i Oslo) hadde sitt levesett på denne tiden.

Devon (410 - 360 millioner år siden)
i Devon blir Tillitten i Raipas dannet, ved isbreavsetninger. Litt før denne dannelsen, blir det dannet et tynt lag av kvartskonglomerat. Dette konglomeratet som består av små kulerunde kvartstener, har nok ligget som en elvebunn oppe på kvartsitten og siden stivnet der eller litifisert, som vi sier på fagspråket. Det betyr ganske enkelt at det har ligget så pass mye sedimenter oppå at den har smeltet sammen av temperaturen og trykket. For å prøve å sammenligne. I Oslofeltet regner man med at fjellene dvs. Nesodden, Kolsåstoppen, Nordmarka etc. var ca. 3 km høyere på den tida enn hva de er i dag. Ellers i Devon, Panserhaier terroriserte verdenshavene. De første amfibiene krøp opp på land. Bregner, sneller og kråkeføtter begynte å kle landjorden. Ellers utviklet det seg etterhvert også insekter. Kjente områder i Norge med spor fra Devon er: Nordfjord og Rørostraktene ved siden utløpet til Trondheimsfjorden. Ellers kan jeg ta med at den kaledonske fjellkjedefoldningen for alvor har begynt å forandre landskapsbildet.

Karbon (360 - 290 millioner år siden)
Raipas ligger såvidt syd for ekvator, bare noen få kilometer. Hvorfor denne perioden er opplkalt etter grunnstoffet? Ganske enkelt: i karbon-perioden, var landområdene fulle av digre skoger med kjempesvære trær, sump-områder på en meget fruktbar planet. Alle disse trærne gir i dag godt utbytte i form av kullgruver blant annet på Svalbard og i Tyskland. i Karbon var det tre større kontinenter; Det nordlige, kalt: "Old Red"- kontinentet, "Angaraland" i øst; som bestod av Sibir og deler av Mongolia, "Gondwanaland" i syd. Gondwanaland var et superkontinent bestående av Syd-Amerika, Afrika, Antarktis, India og Australia. Insektene hadde en eksplosjonsartet utvikling i karbon også panserpaddene herjet på denne tiden. Primitive øyenstikkere kunne ha vingespenn opptil 70 cm. i havet er brachiopoder, blekkspruter og koraller vanlige, mosdyr opptrer lokalt i store mengder.

Perm (290 - 245 millioner år siden), siste del av Paleozoikum innledes…
Tidlig i Perm kolliderte det nordlige kontinentet; Laurasia med det sydlige; Gondwanaland og skapte superkontinentet: "Pangaea". Kontinentet strakte seg nesten fra Sydpolen og opp til Nordpolen. Dette er den mest aktive platetektoniske perioden i jordas historie med fjellkjededannelser, jordskjelv og vulkanutbrudd. Oslofeltets lavabergarter, bl.a. Rombeporfyrer, basalter og batolitter ble dannet på denne tiden. I tillegg til Oslo - graben, dvs. Oslofjorden ble skapt på denne tiden. i området rundt Raipas, ble eldgammel meta-arkose (omdannet sandstein), skjøvet opp over Lille Raipasfjell. Denne "sandsteinen ble dannet ute i havet mellom Grønland og Norge. Men som resultat av fjellkjedefoldningen, ble meta-arkosen skjøvet opp over land og ligger der den dag i dag. Nå kalles den de fleste steder for skifer, Alta-skifer, Otta-skifer etc. Til og med på Gaustadtoppen (1850 m.o.h.) finnes skiferen fra Perm. Her kan man finne den med bølgeslagsmerker, ergo har dette vært en gammel sandstrand som sakte men sikkert har blitt skjøvet opp på land, samtidig som at Norge fikk høye fjell. Og det gamle Oslofeltet fikk en uendelig rekke av folder som vi fint kan se i dag. Mange av landplantene som eksisterte i Karbon, dør ut i Perm. Kansje som en reaksjon på en dreining mot et tørrere klima karakterisert av bartrær. Pattedyrlignende reptiler utvikler seg, disse dyrene hadde tannsett slik de har i dag Og var sannsynligvis pelskledde. Overgangen Perm - Trias for 245 mill. År siden markerer den største utdøen som er kjent i jordas historie. Man antar at så mye som 90% av den marine faunaen dør ut i overgangen. Blant annet Trilobittene (Snufs, snufs,,,) hornkoraller, div. Svamper og en del andre arter, mens brachiopodene og blekksprutene ble sterkt redusert. i neste periode Trias ble mange av disse dyregruppene erstattet av andre ettersom mange plasser i næringskjeden ble ledige.

MESOZOIKUM (Jordas mellomtid)

Trias (245 - 210 millioner år tilbake)
i begynnelsen av Trias, begynte Pangaea å slå sprekker, havnivået steg igjen og nye dyregrupper overtok plassene i næringskjeden. i Raipas er det et relativt tørt klima omtrent som i Perm. Bartrærne har stor utbredelse. De firbente amfibiene og de Pattedyrlignende reptilene, både planteetere og rovdyr, hadde en reduksjon i slutten av trias og døde ut i Jura. De ble utkonkurrert av de raske dinosaurene, blant annet Coelophysis som dukket opp i midten av trias og markerer inngangen til dinosaurenes tidsalder. i de påfølgende periodene Jura og Kritt, dominerer dinosaurene Raipas og landjorda i verden forøvrig. De første pattedyra dukker også opp omtrent samtidig som dinosaurene, men forblir nattedyr på størrelse med mus, til dinosaurene dør ut. i havet blir hornkorallene erstattet med hexakoraller, som utvikler seg svært raskt og er selv i dag en av de viktigste korallgruppene. Muslinger tar over etter brachiopodene og sneglene dukker opp for første gang. Blekksprutene utvikler seg videre med en enorm artsrikdom utover i jura og kritt. På denne tiden ligger Raipas omtrent der hvor Kypros er i dag.

Jura (210 - 145 millioner år siden)
Den nordlige delen av Pangaea sprekker fullstendig opp og Atlanterhavet strømmer inn mellom Europa og Grønland. Jura er kjent for sine godt oppbevarte fossiler, spesielt Ammonitter (blekkspruter), dinosaurer, flygeøgler, svaneøgler og fiskeøgler. Overgangen fra et tørt til et mere fuktig klima kan spores i plantenes utvikling i jura. i Raipas er det som tidligere sagt, dinosaurene som hersker. Kjente slekter fra jura inkluderer Diplodocus, Stegosaurus, Allosaurus og Brachiosaurus. De første fuglene med klør på vingene og tenner i nebbet herjer i Raipas-området. I havet vest for Raipas, forekommer muslinger i store mengder. Ammonittene kunne bli opp til 2 meter i diameter. Belemnittene (en annen blekksprutart), som ligner litt på de ti-armete blekksprutene vi har i dag, utfolder seg mellom kjempe-digre sjøliljer, opp mot 15 meter høye. Kråkeboller blir mer og mere vanlig

Kritt (145 - 65 millioner år siden)
i kritt var landskapet slitt ned, havnivået endret seg flere ganger og førte til at store landområder ble oversvømt. De største olje-installasjonene i Nordsjøen, henter opp olje fra porøse kritt-bergarter, men oljen i seg selv er dannet fra organisk rike skifre fra jura. Raipas ser sine første fjærkledte fugler. i Raipas utviklet det seg blomsterplanter samt nære slekter til dagens fjellbjørk. Dyrelivet i Raipas var dominert av dinosaurene. Iguanodon og Tyrannosaurus. i lufta hersket flyveøglene. Pattedyra i Raipas, spiste mest insekter, men en liten gruppe åt også planter. Mot slutten av kritt-perioden gikk artsrikdommen av ammonitter drastisk ned og ved grensen til Tertiær forsvant de helt. Ellers i havet var det de store reptilene som dominerte, blant annet av kjempeskilpadder, havøgler, fiskeøgler og svaneøgler. Mot slutten av kritt lå Raipas der hvor Trondheim ligger i dag.

Kritt/Tertiær-grensen (En vakker vårdag i Raipas for 65 millioner år siden)
På andre siden av kloden, nærmere bestemt på Yucatan-halvøya i Mexico, Braste en kjempediger meteor ned i landskapet og virvlet opp så mye sand og støv at solen ble utestengt fra jorda i tusen år. Dette førte til at dinosaurene døde ut, faktisk alt liv på landjorda ble utslettet. i havet døde 90 % av alt liv.

KENOZOIKUM (Jordas nytid)

Tertiær (65 - 1,8 millioner år siden)
i tertiær fikk Lille Raipasfjell den plasseringen fjellet har i dag. Tertiær er karakterisert av omfattende jordskorpebevegelser. India, som den gangen var ei øy, kolliderte med Asia og skapte Himalaya. Alpene er også et resultat av foldningene i tertiær. Utover i tertiær åpner Atlanterhavet seg igjen og denne spredningen går videre den dag i dag med samme hastighet som en av dine negler gror med. Blomsterplanter, fugler, insekter og pattedyra utviklet seg raskt i Raipas. Sumpskoger med digre trær er utgangspunktet for kullgruvene på Svalbard den dag i dag. Furuer produserte store mengder kvae som nå er bevart som rav. De store pattedyrgruppene som vi kjenner i dag, utviklet seg avhengig av næringsgrunnlaget utover i tertiær. Kvartær (1,8 - 0 millioner år siden)
Kvartær omfatter tidsrommet for de store istidene ved slutten av jordas nytid. Allerede fra slutten av tertiær falt den globale temperaturen, samtidig som klimaet gradvis skiftet om til tempererte og kaldere perioder med ujevne mellomrom. Det var på denne tiden at den fryktede sabeltanntigeren herjet i Raipas, der den jagde mammuter. Lenger sør i Europa levde det beltedyr, dovendyr og neshorn, ved siden av en ny art som fikk navnet homo sapiens/mennesker. Under den siste istiden i Raipas (for tyve tusen år siden),var isen mer enn 3000 meter tykk. På grunn av isens herjinger har meta-arkosen blitt slipt vekk over Lille Raipas fjell og man kan se de bergartene som er omtalt tidligere. De første Samene flyttet til raipas-området for mer enn 9000 år siden. For ca. 1000 år siden var Harald Hårfagre en tur innom, han ville at Raipas skulle være en del av Norge. Under den andre verdenskrig, faktisk i 1942, prøvde tyskerne å bombe Raipas, men det var tykk tåke og de bommet heldigvis.

Etterord:
Jeg håper at du/dere får like stor glede av dette materialet som jeg har hatt. Hvis dere vil vite mer om emnet foreslår jeg at dere tar turen opp dit.

Kilder:
Tidsskriftet Ottar
Paleontologisk Museum i Oslo

Tilbakemeldinger     devo@raipas.com