Allan Krill, professor i geologi, NTNU
juni 1999-2004

Avtaler om presentasjoner

    Denne geologi-presentasjonen er et gratis tilbud til skoler.  Den foregår ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, med en "felttur" gjennom Kalvskinnet, over Gamle Bybro til Kristianstensfestning med utsikt over Duedalen.  Presentasjonen tar ca. 3.5 timer (inkl. matpause / bestemmelse av medbrakte steinprøver).
    Den passer best for 5. klasser, spesielt i forhold til Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (L-97).  Som læreplanen forutsetter, blir klassen kjent med noen lokale mineraler, bergarter og utdødde dyr, og disse settes i forhold til den naturen som elevene kjenner for øvrig.  Presentasjonen varierer noe fra gang til gang, men beskrivelsen her gir et inntrykk av innholdet.
    Dersom du er lærer av en 5. klasse, og har mulighet for en geologi-dag, send gjerne en E-mail (krill@ntnu.no) eller ring 918 97 197 for å avtale en tid (avtaler om presentasjoner).  En annen turdag, gjerne en solfylt dag noen dager/uker etter denne presentasjonen, anbefales det en geologisk/biologisk klassetur til Korsvika (se http://folk.ntnu.no/krill/Korsvika.htm.)

Oppmøte Vitenskapsmuseet (Gunnerushuset), (klikk her for kart over Kalvskinnet som viser denne bygningen)

Steinutsmykingen utenfor Schøninghuset    Vi starter med en liten "forelesning" i utendørs, hvis det er oppholdsvær. Her er skifer, granitt, gneis og andre bergarter plassert ute. 
Alle forstår meg, selv om jeg snakker gebrokent norsk?  Nå har jeg snakket norsk i snart 30 år, mens dere i 5.klasse greier å snakke pen norsk etter bare 10 år.  Og hvis dere dro til USA (der jeg kommer fra) kunne dere snakke pen amerikansk etter bare ett år.  Men jeg får det ikke til.  Er jeg så dum eller??  Det viser seg at dere i 5.klasse lærer språk og andre ting, fortere og bedre enn voksne.  Derfor liker jeg å invitere 5.klasse på geologi-dag, fordi i løpet av 3-4 timer kan dere lære så mye om geologi og bergarter. 

Hvis en gravmaskin skulle grave under gresset her, hva vil vi treffe?  Først "løsmasser" dvs. jord, grus, sand og leire i blanding, så til slutt blir det "fast fjell" eller "berggrunn".  Det er ingen fast fjell i midtbyen, fordi alt er dekket over av sand og grus (løsmasser) som ble avsatt fra Nidelva gjennon årene (ved flom).  Ingen fast fjell her, så da ser vi på de utlagte stein.  Her er skifer, fra Oppdal, så derfor heter det Oppdalsskifer.  Den er laget av sand som er presset flat.  Kan deles i skiferplater med en tynn stålmeisel (demonstrasjon.)  Skifer er presset flat under en kollisjon, en kontinentalkollisjon.  Norge og Europa er et kontinent som kjører rundt på kloden.  Hvis du kjører en bil i mange hundre år kommer du sikkert til å kollidere noen ganger, og kontinentene har kjørt rundt i mange millioner år.  De kjører ca 5 cm i året, samme hastighet som fingerneglene vokser.  Siste kollisjon i Norge var med Grønnland for 400 millioner år siden.  Da ble sand presset til skifer.  Vi snakker om Oppdalskifer, Alta skifer (på museets tak.)  Disse vil du kjenne igjen andre steder (skolen, f.eks).

Granitt.  Alle får en prøve av min favoritt granitt i hele verden, og jeg synes dere bør ta den hjem og beholde den.  Det er min favoritt, fordi den heter "trondhjemitt."  Da jeg studerte bergarter i California lærte jeg at hvite granitter heter "trondhjemite" og det finnes trondhjemite på fjellet i California og i Afrika og Australia, og mange steder i verden.  Men navnet kom fra Trondhjem.  Når jeg reiser til utlandet og besøker geologer tar jeg en liten pose med trondhjemitt-prøver og gi dem bort.  Det geologer jeg treffer har trondhjemitt i sine samlinger, men ikke trondhjemitt fra trondhjem, så de synes det er veldig fint å ha. 
Den bergarten lever nå men den vil ikke leve evig.  Hvordann dør en granitt?  Du ser at den består av mineralkorn: hvite korn (feltspat) glass-grå korn (kvarts) og svarte korn (biotitt-glimmer.)  Etterhvert vil denne bergarten smuldre og bli til sand, og da synes jeg at den er død.  Vet du hvordann en granitt blir født eller dannes?  Det skjer når lava størkner eller frysser hard inne i jorden.  Og denne bergarten ble født for 482 millioner år siden.  Mange vet hvordan vi kan bestemme hvor gammel et tre er (teller årsringer.)  Men ikke mange vet hvordan vi daterer bergarter.  De har ikke ringer, men de lever fordi de er litt radioaktive.  Det vil si de lager litt varme, litt stråling og litt avfall.  Du kan nesten si det er bergarts-bæsj.  Vi kan telle hvor mange avfallskuler de lager, og så bestemme hvor gammel de er.  Denne er fra Støren og er 432 m.å, mens trondhjemitt på Geitfjellet i Bymarka er 482 millioner år.  Geologer liker å finne ut alt om bergarter.

Alle får en granatkrystall som jeg har funnet i Bymarka   Mineraler vokser i harde bergarter.  Slikt mineralvekst foregår ikke i dagen der vi kan se det, men i dypet, flere kilometer nede, der bergarter er veldig varme.  (Det blir ca. 20 grader varmere for hver kilometer nedover, forresten).  Det er litt rart at mineraler kan dannes slik ikke sant?  Det er ikke lett å forstå, akkurat som det er ikke lett å forstå at snøkrystaller kan dannes i et sky opp i himmelen.  Mineraler er krystaller, og snø er krystaller, og ulike krystaller har forskjellige form og farge.  Hva slags form har snøkrystaller?  De er flatt og har et senter og seks sider, alltid seks sider.  Disse granat krystaller har alltid 12 sider. 

Da går vi inn i museet og opp til toppetasjen med krystallsamlingen.  Vi ser på mange krystalltyper i museets utstilling (inklusiv gull, Kongsberg sølv, diamant, jern-meteoritt, og mye, mye mer...)

Fossiler  Geologer er interessert i mye mer enn mineraler og bergarter.  Vi er også interessert i fossiler.  Vet dere hva et fossil er?  Vanligvis når ting dør blir de spist opp eller råtner.  Men av og til blir ting dekket over med jord og begravd, og der kan de bli liggende i lang lang tid.  Ved å grave og se på hva som vi finner nede i jorden, kan vi lære om hvordan jorden var før i tiden.  Her har jeg et fossil som jeg gravd opp i Frankrike for 10 år siden.  Jeg lurer på om noe kan gjette hva det er.  (Jeg låner en dinosaur eggeskall bit til hver elev.)  Hva er disse for noe?  Hvis du ser på en kylling-eggeskall bit med forstørrelsesglass, ser det nesten slikt ut.  Dette er en bit fra et kjempestort egg, enda større en et struts egg.  Dette er fra en dinosaur.  Den ser ikke gammel ut, men er ca 70 millioner år gammel.  Disse ble begravd i løs sand, og sanden ble herdet til bergarter, og derfor ble disse godt bevart gjennom alle år.  Nå smuldrer opp de sandbergartene i Frankrike og disse kan plukkes opp på bakken eller graves ut.   På monteret i hjørtet av salen har vi en dinosaurmodellutstilling, og inn i montøret er det en halv dinosaurusegg og noen bein fragmenter.
Ingen har funnet dinosaurfossiler i Norge.  Det er fordi at bergartene i Norge er enten for ung eller for gammel.  Dinosaurene levde bare over en viss tidsrom i jordens historie (bl.a. jurassisk tid, som i filmen Jurassic Park), og det finnes ikke land-bergarter av denne alderen i fastlands-Norge i dag.  Det er bare et sted i hele Norge at man kunne kanskje finne dinosaurfossiler, og det er under en del av Trondheimsfjorden (der det heter Beitstadsfjorden).  Der ligger bergarter av akkurat riktig type og alder, og der er det funnet massevis av plantefossiler.  Her er noen av disse plantefossiler, og det er fullt mulig at fossiler av dinosaurer ligger under Trondheimsfjord også, fordi de levde samtidig og kanskje spiste slike blad.  Men de ligger under vann og er ikke lett å finne!
Men vi har andre fossiler i Trøndelag.  Vi har noen fossiler som er mye eldre enn dinoaurer, og noen som er mye yngre.  De fossilene som er lettest å finne er de som er yngre, og de finnes i leire, også i nærhete av der dere bor.

Løsmasser – marin leire i Trondheim  Når det graves med gravemaskin i Trondheim, kan dere lete etter skjell-fossiler i leiren.  Da kjelleren til bygningen her (peker ut vinduet) ble gravet i 1997, fant jeg disse muslinger (jeg viser prøver av leire og hvite skjell).  Mange steder i Trondheim kan man finne slike skjell når det graves i leire (for tiden er det store leirhauger ved Moholt, Sverresborg, det nye Kystad-boligfelt og Omkjøringsveien, klikk her for mer opplysning.)   Fossilene er ca. 10 000 år gammel, fra en tid da Trondheimsfjord lå ca. 175 meter høyere enn i dag (langt opp på Tyholttårnet, om tårnet hadde vært her da).  Mens Trondheimsområdet lå under vann, ble det avsatt leire med skjell på fjordbunnen, og i dag er dette leirjord det beste jordbruksjord som finnes.  10 000  år var ikke så veldig lenge siden i geologi.  Vikingene levde for 1000 år siden, Jesus levde for 2000 år siden og havet lå her for 10 000 år siden.  Det var også antagelig folk boende her til den tid, og Bymarka sto som et øy med Trondheimsfjorden helt rundt.
    (Egentlig sto ikke havet høyere, men landet lå 175 meter lavere.  Under siste istiden for 12.000 år siden var det over 1 000 meter med is oppe på Trondheim.  Isen var tung, og presset landet nede.  Da isen smeltet tilbake, lå landet fortsatt nede, og ble oversvømt av havet.  Landet har hevet seg de siste 10 000 år og er nesten tilbake til riktig høyde.  Bottenhavet mellom Sverige og Finland ligger fortsatt under havnivået, og vil etter hvert komme opp i luften igjen.  Det samme gjelder Hudson Bay i Canada, og landet under Grønlandsis ligger også flere hundre meter under havnivået i dag.)

Spennende løsmasser – videofilm av kvikkleireskredd i Rissa 1978   Leire er merkelig stoff.  Har dere laget ting av blåleire i skolen?  Det er samme leire som man kan grave opp med en gravemaskin her i Trondheim.  Når leire er tørt er det nesten like hard som stein.  Når det er våt er det veldig klissete.  Hvis vi ser på leire med en meget kraftig mikroskope, like etter at den graves opp (før du har jobbet med den) ser vi at den består av flate partikler, nesten som spillekort.  Og de mikroskopiske spillekortene i naturlige leire er satt sammen nesten som et korthus.  Her du laget korthus noen gang?  Du kan sette kortene forsiktig sammen og bygge opp et hus, men hvis du slår i bordet, så raser alt sammen.  Slik kan det gå med naturlige leire.  Leire ble avsatt under fjordvann, sammen med saltvann, og når den nå ligger ut i naturen er det salt fra fjordvann som holder de kortene sammen i et åpent korthusstruktur.  Etter flere tusen år med fersk regnvann på bakken, er saltet vasket vekk, og da er ikke kortene holdt sammen lenger.  Hvis man sprenger dynamitt eller graver med gravmaskin, kan det hende at korthusstrukturen kollapserer, eller raser sammen.  Da blir leire helt flyttene eller kvikk, nesten som vann.  Da blir det ras, og hele gård og jord og veier kan bli ødelagt.  Vi ser de mest spennende 9 minuttene av en videofilm av et leirras.  Filmen viser hus som seiler nedover (i en fart på 30 km/t) på flyttende marin-leire.   Vi ser formen på rasgropen, og snakker om at slik leire er det mye av i Trondheim, og det er den slags leire som har skjell-fossilene.  Vi ser på et kvartærgeologisk kart over Trondheim, som viser blå farge alle de stedene som er bygget opp av marin leire, og at Gløshaugen består i stor grad av slik leire.  for geologer er det viktig å finne ut hvor det er leire på bakken, hvor det har vært ras tidligere og hvor det kan komme ras i fremtiden.  Vi må undersøke hvorfor leire blir helt flyttende og hvordan vi kan ungå slike problemer.

Spennende fastfjell – videofilm av vulkanutbrudd på Hawaii   Graver vi dyp nok ned med gravmaskin, kommer vi under leire.  Under leire og løse stein i Trondheim, er det fast fjell, som fortsetter helt til verdens kjerne.  I Trondheim er denne bergarten grønnstein og grønnskifer, og dette var opprinnelig lava fra vulkaner.  Geologer vet det fordi vi leser bøker og ser bilder av hvordan lava og vulkanske bergarter ser ut.  Vi har ingen aktive vulkaner i Norge nå, så skal vi bli kjent med vulkaner, må vi se biler fra utlandet.  Nå skal vi se ca. 14 minutter av en film om glødende lavastrømmer fra Hawaii.  Geologer er som detektiver – vi tolker spor i bergartene som forteller om hva som har hendt.  Etter at geologer ser en slik film og leser om lava, kan de finne spor i Trondheims bergarter som beviser at her var også vulkaner med lava som strømte ut under vannet og størknet.

Feltekskursjon  Geologistudenter går tur i naturen for å se ting som de har lest og lært om.  Det gjør vi også nå.  Vi går først til Nidarosdomensresaureringsarbeiderverksted, og ser på kleberstein og marmor som er stilt ut der. 
Da går vi til en bygning ved HIST, for å se forvitring i gammel naturstein på trappen.  Fjellet er også forvitret og erodert på tilsvarende måte.
Så til Statens hus, for å se Ottaskifer utenfor og polerte Ottaskifer innenfor huset.
Så til Gamle Bybro der vi ser litt fastfjell som øy ute i elva.  Det er ingen fast fjell i Midtbyen, så dette er den første fastfjell vi ser.  Da går vi videre opp Brobakken til festningen.
Vi står like over Duedalen, som var en kvikkleireras, i året 1625.  Leire gikk ned og tvers over elva.  Vi ser den gamle strandlinjen ved Havstein, og snakker om landhevning siden istiden.
Så til fjellet ved Kristianstensfesting, hvor vi ser de to hovedbergarter i Trondheim:  grønnstein som opprinnelig var vulkansk putelava, slik viså i filmen.  Vi ser også den hvite finkornet trondhjemitt-bergart.  Vi samler litt kvarts og glimmer her, og avslutter opplegget.