Nyere teorier om drømmer

Nyere teorier om drømmer er i stor grad preget av den biologiske dreiningen innenfor psykologien som har funnet sted de siste par tiårene. Mye av fokuset er i dag rettet mot å finne ut hvilke prosesser som foregår i hjernen under søvn og som fremkaller drømmer; det eksistensielle og psykoanalytiske perspektivet er tilsvarende tonet ned.

Hva skjer i hjernen når vi drømmer?

Kjemiske forandringer i hjernen

Vi drømmer mest i en søvnfase som kalles REM-søvn. Dette er en søvnfase som fører med seg forandringer i det kjemiske miljøet i hjernen. Særlig dreier dette seg og signalstoffene serotonin og norandrealin, som det er redusert forekomst av under REM-søvn. Dette er medvirker til at hjerneaktiviteten blir mer spredt, utflytende og omskiftelig.

En annen type hjerneaktivitet

Aktiviteten i de fremre delene av hjernebarken - som blandt annet gjør oss i stand til å tenke logisk og målrettet - reduseres. Dette gjør at vi i drømme gjerne oppfører oss enklere og mer primitivt enn i våken tilstand: vi blir mer impulsive og stimulustyrte.

Aktivering av hjernens områder for emosjoner

Under REM-søvn er de delene av hjernen som er forbundet med emosjoner sterkere aktivert enn vanlig. Dette kan være årsaken til at vi ofte later til å være særlig styrt av emosjonelle tendenser i søvne.

Dette nettstedet er utviklet i forbindelse med fagemenet Hypertekst og multimedia.
Ansvarlig: Ero Karlsen. Epost: erostig@idi.ntnu.no