|
|
|
|
Jung - det kollektive ubevissteCarl Gustav Jung var elev av Freud, men kom senere til å bryte med en del av Freuds lære. Jung så i større grad enn Freud på det ubevisste som en ressurs, og han var også i større grad opptatt av mystikk. Drømmer - et røntgenbilde av underbevissthetenJung mente - i likhet med Freud - at en drøm er et naturlig uttrykk for ubevisste prosesser. Den viser oss det underbevisste som det er - en sammensetning av symboler. I motsetning til Freud mente ikke Jung at drømmene ble sensurert; i følge ham viser de oss underbevisstheten slik den er - de gir oss så å si et røntgenbilde av de ubevisste prosessene. Jungs teori om det underbevisste kan sies å være Freuds teorier snudd opp-ned. Jung mente at underbevisstheten var 'bevissthetens mor'. Jung så på drømmene som den viktigste kommunikasjonen mellom underbevisstheten og ego, og han mente at det var viktig å være oppmerksom på drømmene fordi de kan fortelle oss noe om oss selv. Drømmenes funksjonI følge Jung er drømmenes funksjon å gjenopprette den psykiske balansen. Jung ser på drømmene som naturlige utrykk for de ubevisste prosessene; han betrakter dem ikke i samme grad som Freud som symptomer eller uttrykk for noe sykelig. For å leve et godt liv og for å kunne realisere seg selv, mente Jung at det var nødvendig å være oppmerksom på signalene fra det ubevisste - og disse signalene formidles best gjennom drømmene. Drømmenes naturJung mente at en drøm er et ukontrollerbart og spontant uttrykk for underbevisstheten - en 'naturens stemme'. Drømmene kan være vanskelige å forstå fordi de 'snakker til oss' i et bilde- og symbolspråk. Hvordan forstå en drøm?Det første man må gjøre for å forstå en drøm er i følge Jung å sette den inn i en kontekst. Dette innebærer at den må settes i sammenheng med drømmeren og hennes liv; bare slik kan enkeltelementene i drømmen få mening. Sette drømmen i en kontekst
Jung mente også at det var mer fruktbart å tolke serier av drømmer heller én enkelt drøm for seg; da kan en få et mer tydelig inntrykk av hvilke tema som går igjen, samt få korrigert eventuelle feiltolkninger. Objektive og subjektive tolkningerEn drøm kan tolkes med enten et objektivt eller et subjektivt perspektiv. I en drøm som tolkes objektivt oppfatter en miljøet og de andre menneskene i drømmen som virkelige; de representerer ikke noe annet enn seg selv. Ved en subjektiv tolkning ser en gjerne de andre personene som representanter for egenskaper ved drømmeren selv. En kvinne kan for eksempel drømme om faren sin. Med utgangspunkt i en objektiv tolkning kan dette for eksempel bety at hun har uløste konflikter i forhold til faren sin. Hvis vi i stedet anlegger en subjektiv tolkning, kan faren for eksempel ses på som et symbol for den mannlige siden ved kvinnen selv. Hvilken tolkning som bør anlegges kommer an på sammenhengen. Generelt vil subjektive tolkninger være aktuelle når en har jobbet med drømmer over lenger tid og oppnådd en viss innsikt, for eksempel i et terapiforløp. Kollektive drømmer
I følge Jung var drømmer som var særlig framtreende og som oppleves som sterke og/eller kaotiske gjerne utrykk for
det såkalt |
|
Dette nettstedet er utviklet i forbindelse med fagemenet
Hypertekst og multimedia. |
Man kan for eksempel ha en drøm om sin mor. Alle har en oppfatning om hva en mor er, men hver og en vil ha sine egne
følelser knyttet til sin mor - for noen vil moren representere gode følelser og trygghet, for andre kanskje kulde og
strenghet. Jung ville med andre ord hatt lite til overs for mange av de drømmeleksikonene som florerer i dag, hvor en
kan slå opp på et ord og lese ut den konkrete meningen. For Jung var det sentrale hvilken mening drømmeelementet hadde
for den enkelte drømmeren.