Freud - gjenoppdageren av drømmer

Sigmund Freud regnes som psykoanalysens far, og det lar seg vanskelig gjøre å overvurdere Freuds betydning for dagens psykologi. Til tross for at Freuds teorier har vært utsatt for sterk kritikk, har de på mange måter vært med på å definere hvordan vi tenker på oss selv og andre. Freuds hovedidé var at mennesket styres av ubevisste drivkrefter - vi kan så å si ikke ta for gitt at vi er herre i eget hus. I følge psykoanalysen og dens teori om personlighetsstruktur er drømmer meget sentrale for å få tilgang til menneskets ubevisste drivkrefter.

Drømmer - kongeveien til det ubevisste

I følge Freud er drømmer en form for ønskeoppfyllelse. Ønsker som er for tabubelagte og skamfylte til at vi kan forholde oss til dem i våken, bevisst tilstand, forskyves til drømmelivet. Når man sover er superegos sensurerende kraft redusert. Nettopp derfor mente Freud at drømmene ga et så godt innblikk i det ubevisste. Disse tankene ble lansert i Drømmetydning (1900), som Freud selv anså for sitt hovedverk.

Symbolspråket

Selv om ubevisste, forbudte impulser som ikke kunne godtas i våken tilstand ble fortrengt til drømmene, mente Freud at disse impulsene ville opptre forkledd også her. I følge Freud har også det ubevisste en form for kontrollinstans - sensoren. Sensoren sørger for at uakseptable tanker, impulser o.l. "forkles" og ytrer seg som symboler. For eksempel kan en penis symboliseres ved en fyllepenn, en paraply, en slange etc., mens et samleie kan symboliseres ved klatring i en stige, ridning på hest o.l.

Freuds tilnærming var imidlertid neppe så rigid som man kan få inntrykk av; det var Freud selv som kom med den berømte uttalelsen: "Noen ganger er en sigar en sigar." (Freud var forøvrig en ivrig sigarrøyker, noe som vel kan være med på å forklare hvorfor han fant det nødvendig å komme med akkurat dette forbeholdet.)

Manifest og latent drømmeinnhold

I følge Freud består innholdet i en drøm av to deler:

• Manifest drømmeinnhold
• Latent drømmeinnhold

Det manifeste drømmeinnhioldet er den delen av drømmen som man husker; dette antas å være en relativt liten del av drømmen. Det latente drømmeinnholdet er den egentlige meningen med drømmen - som man må komme fram til ved hjelp av tolkning. I klassisk psykoanalyse foregår en slik tolkning ved at en analytiker tolker de forskjellige delene av drømmen. Noen av elementene i drømmen kan ha en mer eller mindre universell mening (jmf. Jungs arketyper), mens andre elementer er avhengig av at analytikeren får del i drømmerens frie assosiasjoner rundt drømmeelementene - altså den subjektive meningen disse elementene har for drømmeren.

Betydningen av Freuds drømmeteori

Freud var med på å tilføre en fornyet interesse for drømmelivet da han lanserte sine teorier. Ikke minst var det hans fortjeneste at drømmene fikk status som vitenskapelige studieobjekter. I ettertid har Freud særlig blitt kritisert for sin ensidige fokusering på seksuelle konflikter, og denne kritikken rammer også drømmeteorien hans.

Likevel kan det ikke herske tvil om at Freuds drømmeteori - ofte i en noe bearbediet form, med et mindre ensidig fokus på det seksuelle - fortsatt spiller en betydelig rolle i psykoanalytisk og psykodynamisk orienterte terapiformer. Drømmeteorien hans har også fått et betydelig nedslag i (den vestlige) kulturen ved å føre til økt interesse for drømmer, samt en legitimering av en slik interesse.

Dette nettstedet er utviklet i forbindelse med fagemenet Hypertekst og multimedia.
Ansvarlig: Ero Karlsen. Epost: erostig@idi.ntnu.no