Den tradisjonelle formen for psykoanalyse er en omfattende og langvarig terapiform - gjerne med 4-5 sesjoner i uka i en periode på 4-5 år eller mer. Målet er en avdekking og gjennomarbeiding av pasientens (analysandens) ubevisste konflikter. Dette foregår gjennom de frie innfalls metode, hvor pasienten lar tankene løpe mest mulig fritt. Også presentasjon av drømmer er her sentralt. Terapeuten (analytikeren) inntar en nøytral, lyttende holdning. I tillegg kommer han/hun med tolkninger som skal hjelpe pasienten til å bli bevisst sine nevrotiske konflikter og dermed oppløse dem.
Det er i dag få terapeuter som benytter denne metoden i sin reneste form - kanskje først og fremst fordi den er for omfattende og kostbar, men også fordi erfaring har vist at den ikke egner seg for alle typer pasienter.
Denne terapiformen har i prinsippet de samme målsetningene og bygger på de samme prinsippene som klassisk psykoanalyse. Terapien strekker seg imidlertid som regel over en kortere periode (1-2 timer i uka i 1-3 år), og målsetningene for terapien er ofte mer avgrensede. Terapueten har gjerne også en mer aktiv rolle. Det fins også korttidsvarianter av denne terapiformen. Psykodynamisk terapi er en vanlig form for psykoterapi i Norge.