Kongress i Tyskland og rundreise i Tsjekkia

Kongress i Tyskland og rundreise i Tsjekkia - onsdag 26. mai 2010 (kl 2:22) av anderfo

N er jeg tilbake i Canada etter to uker med reising i Tyskland og Tsjekkia.

Først var jeg en uke i Leipzig, for å delta på ISPO 2010. Flyreisen til Leipzig var et kapittel for seg - allerede på vei til Montreal var det trøbbel, flyet humpet så mye at de fleste på flyet måtte bruke spyposen (jeg lånte bort min til noen som trengte mer enn n pose).
Pga askeskyene fra Island ble avgangen fra Montreal forsinket med 4-5 timer, og ankomst i Paris ble forsinket enda noen timer ettersom vi måtte fly en omvei over Grønland og Norge. Så ble jeg booket om til et annet fly videre til Leipzig og kom tilslutt fram etter ca 42 timer på reisefot - uten bagasje! Først neste kveld kom bagasjen fram, slik at jeg fikk skiftet t-skjorte etter over tre døgns reising og venting. Jess!

På kongressen var det endel spennende foredrag og noen nye håndproteser å se, innimellom alle rullestolene, kneprotesene og støtteprotesene. Synd at endel av foredragene og mye av informasjonen foregikk på tysk - det var jo en internasjonal kongress...jeg er veldig spent på hvordan det skal foregå neste gang, når kongressen er i India! Det blir spennende å se om tyskerne forstår mye indisk.
Det var også en utstilling av gamle proteser, støtteproteser og rullestoler fra starten av forrige århundre, en ganske liten og privat samling men det var spennende å se.

Vi var 7stk som reiste fra UNB, og det ble til at vi spiste noen middager sammen og var litt sosiale. Kongressmiddagen var en liten skandale, ettersom nesten halvparten av deltakerne måtte spise enten sittende i en trapp eller stående i kø - det var bare bord og stoler til halvparten av oss. Det var forsåvidt litt godt å se at sjefen for kongressen også måtte sitte i trappa...
Mine bilder fra konferansesenteret og utstillingene ligger her.


Da kongressen var ferdig og de andre hadde forlatt Tyskland tok jeg toget over grensen til Tsjekkia. Planen var å klatre på sandsteinstårn hele uka, men på grunn av regnvær, kulde og vind ble dette utsatt inntil videre - klatring på sandstein er forbudt i 48 timer etter regnvær.
I Praha møtte jeg Paja, og vi tok litt sightseeing før vi reiste videre til hjembyen hennes (Pardubice). Praha var veldig flott! De har mange gamle bygninger - den nye delen av byen (Nove mesto) er fra 1300-tallet mens den gamle delen er fra 1200-tallet...
Bildene er her.


Tilbake i Pardubice dro vi på sykkeltur opp til et lite slott med utsikt over byen, og vi trasket rundt i byen og møtte påfugler og geiter, drakk te og lærte tsjekkisk.

Det var ennå rimelig dårlig vær, men vi gjorde likevel et forsøk på å dra til Adrpach for å klatre på sandsteinstårnene som dette området er kjent for. Tårnene er kjent pga sitt karakteristiske utseende, men også for veldig restriktive regler for klatringen. Ettersom sandsteinen er veldig myk og lett tar skade hvis man bruker tradisjonelle sikringsmidler av metall (kiler, kamkiler og denslags), er man nødt til å bruke knuter som man legger inn i sprekker og hull. Dette er ikke like trygt som metall, og derfor er det noen bolter som er satt inn i veggen, men de har store avstander mellom seg (ofte opp mot 30 meter). Dermed er dette en "ekstremsport".
Derfor var det kanskje flaks som gjorde at vi kun var turister og trasket rundt mellom tårnene, sammen med en hel skokk skolebarn og pensjonister. Det var likevel gøy å se disse tårnene, og jeg tok en hel haug med bilder!


En annen kveld var vi i Brno, den nest største byen i Tsjekkia, på sightseeing og pub-besøk og for å besøke Evka (en venninne av Paja, begge var i Trondheim i fjor). Vi var på en slags middelalderpub der det ble servert en frisk blanding av øl og mjød, og matretten var svineribbe i grillsaus. Denne ble naturligvis spist med hendene... Ganske gøy!
Jeg har ikke mange bilder fra Brno pga griseværet, men det ble noen få. Et par av dem trenger en forklaring:
- Det ene bildet viser en statue av Luis Raduit de Souches, som forsvarte byen mot svenskene i 1645. De var kun 1.500 soldater mot 28.000, så de lå dårlig an - men han hadde visstnok fått høre at hvis de klarte å forsvare seg fram til kl 12 ville svenskene gi opp og dra hjem. Da det viste seg at de holdt på å tape litt før kl 11, fikk han alle byens kirkeklokker til å slå 12 én time for tidlig, slik at svenskene gav opp og dro hjem. Lettlurte svensker;!
- Det neste bildet viser noen tårn som utsmykking over inngangsdøra til rådhuset, og et av tårnene er veldig skjevt. Dette skyldes visstnok at kunstneren ikke fikk den lønna han skulle ha og ville hevne seg. En annen forklaring er at han var full..
- Det neste bildet viser en statue som holder opp et barn med rumpa ut fra veggen, ovenfor et vindu. Ârsaken er visstnok at det var en slags konkurranse om å bygge det høyeste tårnet i byen, og denne kirka hadde det høyeste tårnet helt til en annen kirke fikk bygd et nytt og høyere spir. Dette ble noen sure for, og de lagde denne figuren - rumpa vises altså i retning av dette høyere spiret...

Den siste dagen var vi endelig på klatretur, ved landsbyen Mála Skála ("little rock"). Det hadde regnet dagen før, så klatring på vanlig sandstein var forbudt, men akkurat på dette stedet er det en annen og hardere type sandstein som man kan klatre på selv om det nylig har regnet. Derfor heter cragget Suché Skalý ("dry rock"). Det var ikke helt samme type klatring som på de vanlige tårnene, men det var veldig gøy likevel. Jeg sleit veldig ettersom kalk er forbudt i området. Jeg svettet og ble så glatt på fingrene at jeg sklei av nesten hva som helst - det var som å klatre på mose. Heldigvis klatret Paja først og hun klarte seg fint, så da var det trygt for meg... Bildene er her.


Så gikk reisen tilslutt tilbake til Canada. Denne gangen gikk det uten store problemer og jeg var hjemme etter ca 22 timers flyreise/flyplassventing.
Nå er det bare litt over to måneder igjen av oppholdet mitt i Fredericton!


Tilbake til nyhetssida