Denne uka har mye tid gått med til å ordne seg en bil. Jeg kikket på endel bruktannonser og fant ut at for en som ikke kan fryktelig mye om bil, var det kanskje lurere å kjøpe bruktbil hos en skikkelig forhandler enn hos en lur privatperson. Så jeg fikk noen tips på jobben og suste av gårde (på sykkelen) til en anerkjent bruktbilbutikk på andre sida av byen.

Der møtte jeg endel hyggelige folk, og de virket ikke like sleipe som bruktbilselgere har rykte på seg for å være. Jeg hørte om de hadde noen prisgunstige småbiler, altså biler i europeisk størrelse&bensinforbruk. Det endte opp med en titt på en Golf 2003-modell som var veldig bra holdt mens som hadde kjørt endel kilometer, og som hadde en veldig bra pris i forhold til hva den nok ville kostet i Norge.

Men...for å kjøpe bil trenger man bilforsikring, og hvordan skaffer man det i utlandet?
Det var ikke så greit.
Jeg fikk noen telefonnummer fra bilforhandleren, og jeg fikk flere telefonnummer fra folk på jobben, med tips om hvor prisene var best osv.

De første telefonene endte opp med tilbud fra $795 til $2200, forutsatt at jeg kunne bevise 6 års plettfri kjøring i Norge. Men etter en liten stund ringte selskapene tilbake og fortalte at på grunn av noen nye regler, måtte de behandle meg og alle andre utlendinger akkurat som kanadiske 16-åringer, rett og slett fordi vi har kjørt 0km på kanadiske veier...

Ett av forsikringsselskapene anbefalte meg faktisk å ta et 30-timers kjørekurs, teoriprøve og førerprøve til en pris av mange hundre dollar, for å spare penger på forsikringen. Noe jeg naturligvis ikke hadde sett for meg da jeg forlot Norge for å bo her i 12 måneder.

Etter et par dager til med telefonsamtaler hit og dit, både til norske forsikringsselskaper (gjennom pappa, som har vært veldig hjelpsom) og en lang rekke kanadiske forsikringsselskaper og meglere, endte jeg tilslutt opp med et selskap som kunne gi meg en brukbar pris ($1200) til tross for at jeg har norsk førerkort. Så nå ser det ut til å gå i boks - i går møtte jeg opp på deres kontor, viste dem at jeg var i levende live, leverte dem en bunke med papirer fra Gjensidige og fikk utlevert et forsikringsbevis.
Og plutselig var hele arbeidsuka gått med!

Menmen, nå gjenstår kun å overføre en haug med penger til en kanadisk bank så jeg kan kjøpe bilen. Det tar vel en ukes tid. Jeg gleder meg!


Planene framover:
Denne helga: Harvest jazz & blues festival her i Fredericton. Kanskje klatretur på søndag.
Neste fredag: Foredrag for de andre her på instituttet. Jeg får anledning til å presentere meg selv og forskningen min, slik at alle her vet hva jeg driver med. Kanskje noen av dem trenger idéer fra meg eller ikke minst at jeg kan få noen idéer fra dem...
Neste helg: UNB Rock & Ice arrangerer Rock School, et slags nybegynnerkurs, der jeg er med som instruktør/arrangør.
Hver onsdag: Jeg jobber i 3 timer nede på klatrehallen. Skrur ruter, klatrer, prater og tar betaling fra de som kommer dit. Det er dugnadsarbeid men belønnes med gratis klubbmedlemskap og tilgang til nøkkel så jeg kan klatre akkurat når jeg selv ønsker, også utenom åpningstidene.


Ellers:
- Å logge inn i norske nettbanker er ikke så lett som det pleide å være. Jeg har brukt å få tilsendt et engangspassord via SMS, men dette passordet varer kun i 15 minutter. Og nå tar det gjerne 8-10 timer før passordet ankommer på min telefon - da er det ikke mye vits.
- Åsaken er nok at jeg har skaffet meg et nytt telefonabonnement her, som er mye billigere å bruke men som ikke går over GSM (jeg måtte faktisk skifte telefon) og som tydeligvis har litt problemer med å få levert meldingene i tide. Min norske nettbank har lovet å prøve å ordne dette, men foreløpig har det ikke hjulpet.


Nå høljer regnet ned her, noe jeg var lite forberedt på. I fleecejakke må jeg sykle hjem fra jobben i vind, 15 grader og sprutregn, akkurat som jeg antakelig ville gjort også hjemme i Trondheim. Bortsett fra at i Trondheim ville jeg hatt regnjakke med i sekken. Jeg får visst venne meg til det også her...