Y-philes
Professor Martin Ystenes er opphavsmannen til «Sprøytvarsleren»
- dedikert systematisk forfølgelse av kvasi-journalistikk innen
forskning og vitenskap. Men hva er god vitenskapsjournalistikk?
Under vignetten «Y-philes» vil professor Ystenes
ta opp tema relatert til disse spørsmålene.
Martin Ystenes
Annerledeslandet Norge
September 1998 var jeg på konferanse i Hamburg, og som del av
arrangementet ble vi invitert til mottagelse hos borgermesteren i hans
rådhus. I en sal som var i knappeste laget til 400 konferansedeltakere,
men med en utsmykning som var et slott verdig, fikk vi høre en tale
som var så full av selvfølgeligheter at det nesten var morsomt.
Men etter hvert gikk det opp for meg at det som var selvfølgelig
i Tyskland, ikke var det samme som i Norge. Da ble det interessant.
Joda, vi har hørt mye skryt. «Trondheim er den byen med
høyest IQ per kvadratmeter», eller noe sånt, forkynte
Marwin Wiseth ved åpningen av ski-VM. Men jeg hørte ham aldri
fokusere på vitenskapen og forskningen som ble utøvet ved
NTNU, eller påpeke hvilken betydning vitenskapen har og har hatt
for vår velstandsutvikling. IQ er bra, bare man ikke røper
hva den brukes til.
Bürgermeister Ortwin Runde så det annerledes. Så viktig
mener hamburgerne forskningen er, at de har vedtatt å opprette et
nytt, internasjonalt teknologisk universitet: Northern Institute of Technology.
Universitetet er så internasjonalt at all undervisning skal foregå
på engelsk. Det har ikke en gang et tysk navn, så NTH-forkortelsen
står fortsatt ledig.
På flyet hjem til «Annerledeslandet» valgte jeg meg
Dagbladet. Førstesideoppslag: Bare 39% av Bondevikregjeringens medlemmer
hadde universitetsutdannelse, den svenske regjeringen var nest dårligst
med 55%. I land som Irland, England, Tyskland, USA, Japan og Sveits hadde
samtlige regjeringsmedlemmer universitetsutdannelse. Blant disse finner
vi landene som har hatt størst suksess innen forskning og teknologiutvikling.
Norge har kanskje den mest akutte universitets- og forskningskrise i den
vestlige verden. Det må være lov å antyde at det kan
være en sammenheng.
Kanskje enda mer skremmende blir det når man ser på hvilke
ministere som hadde fagkompetanse, og hvilken kompetanse de hadde. Jeg
fant ikke en eneste med bakgrunn fra teknologi eller realfag. Landets miljøvernminister
hadde utdannelse som gullsmed, landets forskningsminister hadde handelsskole,
olje- og energiministeren var jurist, mens industriministeren - eh, næringsministeren
- var sivilagronom. Ikke en eneste en av dem hadde en formell bakgrunn
som kunne hjelpe dem til å stille kritiske spørsmål,
men de kunne nok sikre at resultatet ble politisk korrekt.
Joda, jeg vet at Guro Fjellanger hadde vært aktiv i miljøbevegelsen.
Dette gav helt sikkert riktige holdninger, men neppe den balanserte kunnskapen.
Jeg snakker av erfaring. For noen år siden testet jeg ledelsen i
en norsk organisasjon som særlig har markert seg i gasskraftsaken.
90% mente at jordens overflatetemperatur hadde steget mer enn en grad i
løpet av 1900-tallet. Den som seriøst prøver å
sette seg inn i klimaproblematikken, kan neppe unngå å oppdage
at temperaturstigningen bare var drøyt en halv grad, så det
var det få som hadde gjort. Å få sin miljøkompetanse
fra en miljøorganisasjon, kan være like tvilsomt som å
få sitt vitenskapssyn fra James Bond-filmer. Begge deler er akseptert
i Norge i dag.
Stoltenberg sa han la vekt på «erfaring og kompetanse»
da han satte sammen regjeringen. 7 av 19 regjeringsmedlemmer har fullført
universitets- eller høyskoleutdannelse, ifølge Adresseavisen,
dvs. 37%. Men forventningene var heller ikke store, gjenspeilt i at Dagens
Næringsliv seriøst foreslo Turid Birkeland som miljøvernminister.
Miljøvern er først og fremst kuuult. Vi får trøste
oss med at universitets- og forskningsministeren i det minste er Cand.
mag.
Arvtaker etter Dr. Helmut Kohl som leder for CDU blir mest sannsynlig
Angelika Merkel. Hun har doktorgrad i fysikk. Bare som et lite apropos.
Kanskje litt rart, forresten, at det landet hvor man har minst tiltro
til sine akademikere, også er det landet som føler at det
har minst å lære av andre lands skole- og utdanningspolitikk.
«Forventningene var ikke store - Dagens Næringsliv
foreslo Turid Birkeland som miljøvernminister.»
|