Sugeveps
Nettavisen, 28. november 2000.
En veps som er mer enn 135 millioner år gammel, kan komme til avsløre dinosaurenes DNA. Vepsen ble funnet i et stykke rav i Jordan av vitenskapsmannen Abbas Haddadin. Vepsen er akkurat som om den havnet der i går. Alle organer er intakt og DNA lever, sier Haddadin, ifølge Aftonbladet. Vitenskapsmannen håper at vepsen har stukket en dinosaur som levde samtidig. I så fall finnes dinosaurens DNA fortsatt i vepsens mage.Skriver Nettavisen. Men får vepsen virkelig mat i magen av å stikke med rumpa?
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
30. november 2000.
Drikk deg smart
Nettavisen, 28. november 2000.
Vin gjør deg smart, mens whiskey gjør deg dum, skriver Nettavisen, og refererer til en japansk undersøkelse:Ikke bare er et glass vin sunt for hjertet. Det er også sunt for hjernen. Men øl og whisky gjør deg dummere. --- Japanske forskere har studert effekten av alkohol på middelaldrende og eldre. De fant at menn som drikker vin hadde en gjennomsnittlig IQ på mer enn 3,3 poeng høyere enn menn som ikke drakk. Det skriver The Times ifølge BA. --- Men det nytter ikke å pøse på. Drikker du mer enn en halvliter vin for dagen blir virkningen motsatt. Da synker iq'en.
En helt kjettersk tanke, bare i forbifarten: Kan det tenkes at smarte folk oftere unngår å drikke for mye, og at de heller velger vin enn øl og whiskey? Av en eller annen grunn forbinder jeg intellektuelle mer med Beaujolais enn med Hansa-pils og Johnny Walker.
Ellers er jo referansen interessant: Jeg skriver at Nettavisen skriver at BA (hva nå det er) skriver at The Times skriver at noen japanske forskere har skrevet at ... Kan det tenkes at noen forbehold har forsvunnet på veien?
For ordens skyld: Jeg påstår ikke at sammenhengen ikke finnes, men jeg synes beviset - i det minste slik det her er presentert - er litt tvilsomt. Etter er par vinglass skjønner du sikkert hva jeg mener.
Jeg takker Øyvind Kaurstad for tips.
29. november 2000.
Sur nedbør på flaske
Illustrert Vitenskap, 15/2000.
Illustrert Vitenskap skal ha ros for å ha oppdaget historien om superistidene for drøye 500 millioner år siden. Saken ble omtalt med store artikler både i New Scientist og Scientific American rundt årsskiftet 1999/2000, men først nå har det altså kommet til et større norsk medium. At jeg selv beskrev dette fenomenet i Universitetsavisa i vår, er ikke til hindrer for at Illustrert Vitenskap kan oppfatte seg som norske pionere i formidling av noe som om noen år kanskje har status som et av de mest spennende populærvitenskapelige emner. De skal også ha ros for en lesverdig beskrivelse av selve hendelsen.Men kunne de ikke ha lagt mer alvor i forklaringene, når de først skulle presentere saken? Her er feilene så mange, og den sviktende logikken så påfallende at det nesten gjør vondt. Artikkelen avslører en total sammenblanding av de relativt normale prosessen som gjorde istiden mulig og den dramatiske prosessen som etterpå gjorde at istiden stoppet på meget kort tid. Men det er særlig kjemien som er tøvete. Her er tre sitater, prøv å forstå hva som menes:
Da regnet blandet seg med drivhusgassen, ble det dannet boblende karbondioksid. Den sure og etsende oppløsningen forvandlet det øverste silisiumlaget på fjellene til kalk.
Jo mer is det ble skapt ved utvasking av karbondioksid, jo mindre energi kunne jorden oppta.
Karbondioksid omdannes nemlig til kalk når surt regn treffer bergartene, og blir til oksygen gjennom plantenes fotosyntese.
Beskrivelsene er dels så feil at det knapt er mulig å nøste dem opp, dels er logikken så forkortet at den er uforståelig, dels er det sammenblandinger som er totalt forvirrende for den som ikke er lommekjent i materien.
Og jeg irriterer meg over den gjentatte henvisningen "sur nedbør". Med sur nedbør mener man normalt nedbør surgjort av oksider av nitrogen eller svovel, dvs. salpetersyre eller svovelsyre. CO2 gjør vannet litt surere, men dramatisk mye mindre enn de to andre. Det som Illustrert Vitenskap omtaler som "den sure og etsende oppløsningen", hadde sannsynligvis langt mindre CO2 enn Farris.
Kanskje kan jeg avslutte med denne merkverdigheten. Jeg skjønner hva som ligger bak, men tror ingen som ikke har lest artikkelen i Scientific American har noen som helst sjanse til å forstå noe som helst. Skulle vært interessant å spørre den som skrev hva han eller hun mente med dette?
I dag har en del av kontinentene flyttet seg til kalde områder nær polene. Store iskalotter ligger på Antarktis og Grønland og gir god beskyttelse mot sur nedbør.
Jeg takker Georg Thommesen for tips.
29. november 2000.
Kubikkmeter i andre
Dagsavisen, 25. november 2000.
Tall kan bli store, og hvis man kombinerer dem på kreavtive måter kan de bli enda større. Dagsavisen gir her et eksempel på at slike kombinasjoner ikke nødvendigvis er like fornuftige bestandig:40 kubikk i sekundet, blir vi fortalt, altså 40.000 liter hvert eneste sekund, døgnet gjennom, renner ut fra elva nå. Ganger du disse literne med 8 kilometers lengde, en bredde som bare de siste fire-fem dagene enkelte steder er doblet, samt en dybde bare de dristigste vil våge å anslå, så blir det veldig mye vann.
Størrelsene er til dels en smule upresist angitt, men grovt regnet blir dette ca. 100 millioner m6 per sekund, hva nå det måtte bety.
Jeg takker Tore Krogdahl for tips.
29. november 2000.
Gammel hurpe?
Dagens Næringsliv, 22. november 2000.
Hva skal man gjøre hvis man over lenger tid ikke viser nok oppmerksomhet overfor sin livsledsager? Kanskje hjelper det å blidgjøre sin partner med konfekt og blomster?- Kastes det rett ut. Sats heller på en klem, sier en erfaren kvinne med et gross års samboerskap.
Kanskje man skal være forsiktig med å stole på råd fra en kvinne med et gross års samboerskap. Kvinner med mer enn 144 års livserfaring er tross alt i en noen annen livssituasjon enn de fleste av oss.
Jeg takker Svein Thore Hagen for tips.
29. november 2000.
Prosenter er virkelig vanskelig
Romerikes blad, 28. november 2000.
Feil med prosentregning er en gjenganger, kanskje endog litt kjedelig. Men denne er bare råbra:Har du tillit til at din lege er dyktig nok til å møte dine behov? --- Godt over halvparten (41%) av dem som deltok i avstemningen på mandag 27. november svarte ja på dette spørsmålet.
Fremdeles er 41% mindre enn halvparten. Tror jeg. Ikke godt å vite i disse mediestyrte tider.
Jeg takker Kjell Ingvaldsen for tips. Feilen er nå rettet.
28. november 2000.
Noen klare underdrivelser
Vi Menn, 47/2000.
Den lengste komethalen som noensinne er målt, tilhører komet Hyakutake, som har en kjerne med en diameter på noen få kilometer. Målinger foretatt med romsonden "Ulysses" har påvist at halen strekker seg hele 570 kilometer ut i verdensrommet.570 kilometer høres ikke særlig imponerende ut til å være en komethale. Kanskje man har glemt seks nuller? Stavanger Aftenblad glemte 25. november bare 3 nuller i denne påstanden:
En istid kan vare i flere hundre år, og blir da avløst av en såkalt mellomistid som varer et par tiår eller så. Det er en slik mellomistid vi er midt inne i nå.
Det kanskje mest interessante er likevel fortsettelsen av avsnittet, for den antyder at journalisten er blitt lurt av sine egne tall. Den direkte koblingen til formuleringen nedenfor antyder faktisk en tro på at vekslingene mellom istider og mellomistider skjer mange ganger i løpet av et årtusen:
Det sier seg selv at vi ikke kan vente oss stabilt vær i de neste 1000-10.000 år, med eller uten klimagassutslipp.
Jeg takker Jørn Andersen og Jostein Røyset for tips.
28. november 2000.
Silikondalen
Gründer, 4/2000.
Jeg begynner nesten å bli lei av silisium/silikon-forvirringer, det har vært en håndfull av dem bare den siste måneden. Men denne måtte med, for endelig kom den jeg ventet på: Silikondalen!Navnet Silicon Valley (silikondalen) henspiller på silikon, som igjen er selve hjernen i en datamaskin.
Nei, nei, nei! Det er silisium som brukes i hjernen i en datamaskin. Prøver du silikon, enten i form av helsyntetisk bilolje eller som mykplast for implantater til visuell forbering av strandfaunaen, så blir du skuffet.
Jeg takker Rune Lindseth for tips.
28. november 2000.
Den trygge perioden
Vitastart.no, 24. november 2000.
Det er et legeteam i Boston som har funnet ut at et stort måltid firedobler sjansene for å få hjerteinfarkt i to timer etter måltidet. Risikoen er spesielt stor i en time fra du reiser deg fra bordet. Da er nemlig sjansene 10 ganger høyere enn ellers.Skrev internettsiden vitastart.no. Hvis tallene er riktige, betyr det at den andre timen etter måltidet er helt trygg.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
28. november 2000.
Hverdagslig rekord
NTB, 26. november 2000.
På en mailingliste ble det diskutert en påstand om at folk i NTB ikke hadde peiling på naturfag. Den som satte fram påstanden ble bedt om å gi eksempel. Jeg vet ikke om han ringte NTB og ba dem komme med et eksempel, men i alle fall kom følgende sporenstreks:Det absolutte nullpunkt på celsius-skalaen som ble lansert av den svenske astronomen Anders Celsius i 1742, kan man aldri nå. Ingen har imidlertid kommet nærmere enn forskergruppen knyttet til universitetet i Helsingfors.
Såvidt jeg vet er det relativt hverdagslig at et termometer når null grader på Celsius-skalaen, særlig i Norge om vinteren. Faktisk kan det komme på minus. Derimot er det umulig å nå null grader på Kelvin-skalaen, men dette abolutte nullpunktet ble introdusert på et langt senere tidspunkt, i 1848 (Av lord Kelvin, født William Thomson).
Samme feil ble rapportert funnet i Nettavisen, men de fikk rettet det før jeg så det med selvsyn.
Jeg takker Trygve Eklund og Lars Magne Djuve for tips.
28. november 2000.
Lang dag
Firda, 26. november 2000.
Folk i Dale kunne endeleg puste ut klokka 24.45 laurdag.Skrev Firda. Etter en tid ble tidspunktet rettet til 23.45.
Jeg takker Jan Erling Sagen for tips.
28. november 2000.
En brann er en brann er en påsatt brann
VG, 24. november 2000.
Nesten hver tredje påsatte husbrann skyldes hærverk. Men de fleste tenner på boligene uten noe motiv i det hele tatt. Det viser en undersøkelse SINTEF har foretatt for Gjensidige NOR blant 371 påsatte husbranner i Norge i 1996 og 1997. Det utgjør ca 90 prosent av boligbrannene politiet har registrert for perioden.Skriver VG nett, og - nær sagt som vanlig - har det gått litt for fort. For det VG nett her faktisk påstår er at 90% av boligbrannene i Norge er påsatt! Videre skriver VG nett:
De fleste (157) boligbranner i Norge ble påsatt av brannstiftere som tenner på uten motiv.
Men 157 er mindre enn halvparten av 371. Hvordan kan man skrive "de fleste brannene" når det er snakk om 42%? Har det norske språket tatt en utvikling jeg ikke har fått med meg?
Jeg takker Frank Jørgen Solem for tips.
24. november 2000.
Kan se ut som vitenskap, men
Illustrert vitenskap, 15/2000.
Denne artikkelen må jeg gjengi i sin helhet hvis poenget skal komme fram:Jordens gull stammer fra rommet
GEOLOGI: Selv om jordoverflaten ikke akkurat bugner av gull og platina, er forekomstene av de
edle metallene likevel større enn man geologisk sett kunne ha ventet.
Gull og platina danner lett forbindelser med jern. Da jorden oppstod, ble mesteparten av disse
metallene derfor bundet i den flytende jernkjernen i jorden indre. Beregninger viser at bare omtrent
en billiondel av jordskorpen skulle bestå av edle metaller, men faktisk finnes det mye mer,
nemlig ca. 10 milliarddeler. Det har forbauset geologene lenge, men nå har en tysk forsker
funnet forklaringen på forholdet.
Forskeren testet en hypotese om at at dette overskuddet skyldtes at edelmetallene ikke så lett
reagerte med jern under de ekstremt høye trykkforholdene i jorden kjerne. Men under et
forsøk der hun simulerte trykket i jordens indre, fant hun at metallene reagerte like villig
med jern som under normale trykkforhold.
Konklusjonen blir derfor at de edle metallene stammer fra meteoritter som traff jorden etter at
kjernen og mantelen omkring var dannet. Da mantelen senere størknet, ble gullet og
platinaet bundet i jordskorpen.
Det er ikke helt umulig at tanken om at gullet stammer fra verdensrommet kan være korrekt, i alle fall vitenskapelig plausibel, selv om eksperter jeg har snakket med mener dette er ytterst usannsynlig. Men det er ikke dette, altså hvorvidt forklaringen er riktig, som er årsaken til sprøytvarslingen. Årsaken er argumentasjonen. Hvis man vet noe som helst om forskning og vitenskap, så vet man at dette er en ikkenyhet.
Det forskeren har gjort er å teste en mulig forklaring på noe som hun - og muligens noen/mange andre geologer - har oppfattet som et problem. Det er neppe alle som er enig i at dette er et problem, for det kan være mange grunner til at sammensetningen er langt unna det man har beregnet utfra modellforsøk. Man kan ikke bare se på hvor mye gull som kan løses i jern, for det som etter modellene er for mye, det utgjør bare 10 milliardedeler av ulike bergarter og befinner seg i en avstand på opptil flere tusen kilometer fra kjernen. En god modell for å finne ut hvor mye gull jordskorpen skulle inneholde, må derfor inneholde en nøyaktig modell over dannelsen av jordens indre - noe som neppe er helt rett fram.
Testingen av hypotesen som skulle "bortforklare" problemet med en modell, viste at den aktuelle hypotesen ikke holder, men resultatet er lagt fra et bevis på at problemet er reellt. Og resultatet gir absolutt ingen grunn til å påstå at en alternativ modell dermed er bevist. Det er uhyre sjelden man ser så spekulative overtolkninger av et forskningsresultat, så jeg håper inderlig at det ikke er forskeren selv som står bak påstanden.
Skulle denne alternative modellen - at edelmetallene stammer fra verdensrommet - kunne kalles for vitenskap, da bør man først gjøre et minimum av testing av denne modellen. Dette er ikke spesielt vanskelig, det er f. eks. lett å undersøke om forholdet mellom gull og platina er det samme i jordskorpa og i meteoritter. Enda klarere resultater ville man få om man sammenlignet isotopsammensetningen i edelmetallene. Slike undersøkelser er såvidt trivielle at det er utenkelig at dette ikke allerede er gjort. Hadde forholdstallene stemt, ville det ikke vært mye tvil om at gullet stammet fra oven. Hvis slike undersøkelser hadde vært gjort, hadde det vært vitenskap, før det er gjort er påstanden ikke noe annet enn en spekulasjon. Å henvise til den omtalte studien som bevis for at gullet stammer fra meteoritter er rett og slett horribelt, det er knapt på nivå med bevisførselen man finner hos en del kreasjonister og homøopater.
Minst 50% av det som presenteres som nye forskningsresultater er feil. Ikke fordi 50% av forskningen er feil, ei heller fordi 50% av journalistene misforstår. Årsaken er rett og slett at hvis man gjør noe feil så øker sjansen for å få et sensasjonelt resultat. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at man fikk dette oppslaget i Illustrert Vitenskap.
Jeg takker Herman Frittz for tips.
23. november 2000.
En intelligenstest for mine lesere
Hamar Arbeiderblad, 18. november 2000.
Av og til irriterer jeg meg over oversettere av tegneserier fordi de ikke har samme kunnskap om emnet som forfatteren. For eksempel avslører "Tommy og Tigeren" at forfatteren har stor - meget stor - realfaglig almennkunnskap, mens det sjelden vises i oversettelsen. Ett sted blir f. eks. "Sodium hydroxide" (dvs. natriumhydroksid = natronlut) oversatt med "sodium hyperoksid".I stripen under er feilen av ett helt annet slag. Hva som er feil? Det må du finne ut selv, og jeg lover at svært mange av dere vil ha problemer med å se poenget. Kanskje er det til og med en feil å kalle det en feil. For ordens skyld: Avstanden til månen er 400.000 km, men det er ikke det som gjør at jeg synes dette er et av de vakreste tips jeg har fått:
Her kommer den:
Jeg takker Jørn Andersen for tips. Hvis du trenger et hint, så kan jeg nevne at Rolf Toven (takk for tipset!) minnes følgende uttalelse fra Erik Tandergs munn en gang rundt 1970:
- astronautene befinner seg nå 91,4 meter fra månelandingsfartøyet -
Prøv så å gjette hva som stod i den originale meldingen - før oversettelsen.
Per B. Lilje bemerker for øvrig at månesigdens form er umulig. Hvor måtte sola stått, hvis månen skulle ser slik ut? Hadde det vært mørkt da?
23. og 30. november 2000.
CO-effekten
Stavanger Aftenblad, 14. november 2000.
Bare en drøy måned etter at Stavanger Aftenblad ble hengt ut for å gjøre denne tabben, så gjør de det igjen:... klimaendringene er menneskeskapte fordi vi slipper ut så mye klimagasser, først og fremst CO.
og igjen:
Hydrogen kan skiljast ut frå naturgassen, men samstundes sit ein att med store mengder av klimagassen CO.
Dvs. i to forskjellige artikler samme dag. Den som lurer på hva feilen er, kan jo bare søke etter Stavanger Aftenblad i arkivet. Dette begynne å bli en kjedelig gjenganger.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
Fra Guttorm Alvedal, som har kontaktet Stavanger Aftenblad, har jeg fått vite at det står riktig i papirutgaven.
22. og 23. november 2000.
Ulønnssom gjeldssanering
Oppland Arbeiderblad, 11. november 2000.
Netto rentebærende gjeld er redusert til 365 millioner kroner, fra over en kvart milliard for vel et år siden.Er ikke det jeg alltid har sagt: Økonomene er overbetalte. Jeg lurer på hvor mye han fikk i lønn han som reduserte gjelden på den måten?
Jeg takker Gunnar Evang for tips.
22. november 2000.
En stank av ingenting
Nordlandsposten, 8. november 2000.
Folk fra Skjerstad brannvesen kom til stedet etter få minutter og sørget for å få koblet fra batteriene for å unngå eksplosjons- og brannfare. Det luktet da knallgass ved bilvrakene.Kanskje luktet det batterisyre, kanskje luktet det andre ting. Men det luktet ikke knallgass. Knallgass er en blanding av oksygen og hydrogen, og begge disse er absolutt og fullstendig luktløse. De lukter heller ikke om man blander dem.
Jeg takker Nils Arne Jentoft for tips. Han har også sendt meg et utklipp av usikker opprinnelse, muligens fra samme avis for et par år siden. Dermed kvalifiserer det ikke til sprøytvarsleroppslag, men det holder absolutt som vits:
Brannen i PVC-materialet og maling utviklet blant annet giftig saltsyregass og andre blyholdige gasser.
22. november 2000.
Ufarlige soldater
Discovery Channel, 20. november 2000.
Ivar Gilså så følgende søte oversettelse på Discovery Channel:Kommer silikonsoldater til å overta på slagmarken?
Kan det tenkes at "silisium-soldater" kan ha vært en riktigere oversettelse, i betydningen datamaskiner? Silikonsoldater - det høres mer ut som en erotisk fantasi.
Jeg takker Ivar Gilså for tips.
21. november 2000.
Flaggermus er ikke insekter
Dagbladet, 20. november 2000.
Edderkoppen frykter sine egne --- Tobey Maguire spiller Edderkoppen, men han har lite til overs for insekter.Kulturjournalister er vel de eneste som kan mindre naturfag enn sportsidi - eh - journalistene. I alle fall de som skriver i Dagbladet. Men for å gjenta det for mangende gang: Edderkopper er ikke insekter. Edderkopper har åtte bein, mens insekter har seks.
I det minste bør man vite dette hvis man leser "Tommy og Tigeren". Flere "striper" fokuserer på det faktum at "flaggermus er ikke insekter!" Og edderkopper er jo flaggermus - ikke sant?
Unnskyld, men jeg søker jobb som kulturjournalist i Dagbladet. Hvis de ikke vil ha meg, så kanskje "Vi Menn" vil? Se hva de skrev i nummer 45/2000
I øyekroken ser jeg et krafsende insektbein. Det er svart, tykt og hårete. Forsiktig vrir jeg hodet. Giftedderkoppen stanser sin vandring.
Jeg takker Øystein Engelsen og Jørn Andersen for tips.
21. november 2000.
Gode argumenter
NRK P1, 17. november 2000.
Hvor mye havet kommer til å stige dersom Nordpolen smelter?Hva blir temperaturstigningen som følge av at ozonlaget reduseres?
Ifølge Arve Austad var dette to av spørsmålene som ble diskutert i programmet "Rett på", da temaet var drivhuseffekt og global oppvarming.
Svarene er:
- Om Nordpol-isen smelter skjer det ingen ting. På grunn av Archimedes' lov, vil is som
flyter ikke medføre at havnivået stiger når den smelter. (Tar man med
Grønlandsisen og annen landis blir svaret et annet, men jeg har ikke som vane å kalle
Grønland for Norpolen.)
- Det er ikke reduksjonen av ozonlaget som er årsaken til temperaturstigningen.
Det er vanskelig å diskutere sjakkbrettets utseende hvis man ikke vet forskjell på sort
og hvitt. På den annen side går det greitt hvis heller ikke programlederen ved
forskjellen, og hvis målet først og fremst er å vise at man har de politisk
korrekte svar. Hvorfor skal man kaste bort tiden med uvesentligheter som hvordan og hvorfor
når halve befolkningen på Stillehavsøyene allerede har druknet og sola varmer
så kraftig at selv samene kan steike speilegg på asfalten vinterstid? Hvor kynisk kan
man være!
Jeg takker Arve Austad for tips.
21. november 2000.
Hvorfor ikke ta snarveien?
Dagbladet, 21. november 2000.
Trolig var det et lokalt jordskjelv eller ankeret på et skip som skadet den 39.000 kilometer lange SEA-ME-WE 3-kabelen, en av de nyeste bitene i verdens stadig ekspanderende internett.Skriver Dagbladet. Det store spørsmålet er: Hvorfor la de ikke kabelen andre veien? Hvis de gikk andre veien rundt Jorda, så trengte de bare en 1000 km lang kabel! Så enten måtte kabelen ha vært lagt utrolig kronglete, eller så måtte de som la den ha vært utrolig dumme.
Eller kanskje Dagbladet misforstod litt? Se her. Der står det at det ikke er kabelen som er så lang, men kabelen er en del av et system av kabler som til sammen er 39.000 km langt. Dermed kommer logikken på plass.
Jeg takker Torger Tokle for tips.
21. november 2000.
Det blir neppe bedre etterhvert
Nettavisen, 19. november 2000.
Nye studier viser at gjennomsnittlig IQ hos det norske folk har økt med 9 poeng siden 1954, eller med 1 poeng per 5. år. Nettavisen presenterer nyheten på dette måten:Din IQ øker med ett poeng hvert femte år.
At gjennomsnittlig IQ øker, betyr ikke at IQ for hver enkelt øker. Det betyr derimot at de nye som vokser opp - under bedre oppvekstvilkår enn de som vokste opp i første del av dette århundret - har høyere IQ enn de som etterhvert dør ut. Eller sagt på annen måte: Barnebarna er jevnt over smartere enn sine besteforeldre, gjennomsnittlig ca. 9 IQ-poeng smartere. Men besteforeldrene blir ikke smartere etterhvert.
Påstanden kan sammenlignes med observasjonen i enkelte deler av verden at eldre kvinner i gjennomsnitt gikk med bena mer pekende utover enn yngre kvinner. Det betyr ikke at det skjer en utvikling i benstillingen gjennom livet, at unge kvinner som lar føttene peke rett fram etterhvert vil begynne å la dem peke mer til siden når de blir eldre. Det betyr rett og slett at kvinnene tidligere ble lært opp til å gå på den måten.
Så den gjengitte påstanden er feil. Hvis journalisten ikke skjønner dette, får han prøve å lese forklaringen en gang til. Det hjelper nemlig ikke å vente.
Jeg takker Gunnar Løfsgård for tips.
20. november 2000.
Avis-pingvin
Adresseavisen, 3. november 2000.
Får fly pingvinene til å falle baklengs?Spør Adresseavisen, og bl.a. også VG. Historien er en klassisk fortelling om hvor tåpelige emner forskere kan finne på å bruke penger på:
Velter flyinteresserte pingviner på ryggen når de bøyer nakken bakover for å følge fly med øynene? Dette viktige spørsmål skal to britiske forskere nå forsøke å komme til bunns i.
Problemet skal ha vært oppdaget under Falklandskrigen i 1982:
Soldatene har ofte lagt merke til at pingvinene ofte velter når helikoptre flyr over øya.
Problemet er at denne historien dukket opp for flere år siden, allerede februar 1997 ble den omtalt på www.urbanlegends.com. Her står blant annet:
Captain Claire Lucas, RAF public relations officer in the Falkland Islands: According to Captain Lucas, who laughed and said this is a great story but not true, this is one of those legendary tales that gets passed around and resurfaces periodically. She's heard the story before. She says the Penguins actually hate the noise and scatter as the planes approach the beach.
Om man ikke gidder sjekke slike historier, så hender det ofte at den som sprer dem for spøk legger inn en liten ledetråd slik at bare de dummeste skal tro på den. Her er siste avsnitt i artikkelen øyensynlig en slik ledetråd, hvorfor reagerer ikke kritiske journalister når de leser noe sånt som dette?
Helt uten praktisk interesse er forskningsprosjektet ikke, bedyrer den ene av de to forskerne, Dr. Richard Stone. For når pingvinene går overende, blir de så forskrekket at pulsen øker. Det kan føre til nedsatt forplantningsevne.
Det finnes mange Dr. Richard Stone i USA, med svært forskjellig bakgrunn. Men jeg finner ingen treff hvis jeg søker på "Dr. Richard Stone" OG "penguins". Og jeg finner 174 treff på "penguins fall over" på Fast, nesten alle med identisk samme sitat fra "Audubon Magazine".
Litt morsomt er det også at VG omtaler pingvinene som "våre velkledde artsfrender". Her virker det som om begrepet "artsfrende" skal tolkes litt vidt. Dessuten synes jeg følgende historie som visstnok skal være fra et tegneseriemagasin er litt søt:
To millioner pingviner står på isen og følger et fly med øynene. I det flyet passerer over hodene på dem, tipper samtlige over på ryggen. Konklusjon: Det at to millioner gjør en idiotisk ting, gjør ikke tingen mindre idiotisk.
Jeg takker Kjell Ingvaldsen, Jørn Andersen, Jan Otto Hoel og Ove Arntzen for tips og kommentarer.
15. og 29. november 2000.
Kubikkfeil
NRK TV, 12. november 2000.
twohundredandsixtythree billion cubic feetble oppgitt som tallet for vannmengden i Loch Ness i programmet "Filmmatiné: Mysteriet i Loch Ness." I oversettelsen het det:
80 milliarder kubikkmeter
Omregningen er opplagt gjort utfra følgende tankegang: En fot er ca. 0,3 meter. En kubikkfot er dermed ca. 0,3 kubikkmeter. M.a.o. her har man nok en oversetter som har strøket i matematikk i barneskolen.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
15. november 2000.
Høres fornuftig ut
Dagbladet, 9. november 2000.
Jeg vet ikke hva som er feilen med svenskene, med i motsetning til nesten alle andre folkeslag lider veldig mange av dem av følsomhet overfor elektrisitet. Det er så ille at noen av dem til og med må gå til rettsak fordi arbeidsgiveren ikke legger forholdene til for folk med dette handikappet. Se Dagbladet.Det som gjorde artikkelen interessant for meg, var følgende formulering:
Föreningen för El- och Bildskärmsskadade hever at 180 000 svensker lider av overfølsomhet for strøm. Forskerne har ikke greid å bevise at sykdommen eksister, med en svenske arbeidslivsinstituttets holdning er av plagene skal tas på alvor. Bland behandlingsmetodene som foreslås er akupunktur og psykologhjelp.
Jeg tror vurderingen er ganske fornuftig, jeg. Det er mye jeg kunne ha tatt alvorlig, hvis man kunne ta det alvorlig på den måten.
Og Dagbladets journalist imponerer ved å klare å legge fram saken på en måte at alle skeptikere skjønner hva han mener, og det uten å såre de andre. Hadde han fått desken til å luke ut noen av alle skrivefeilene i teksten, så hadde det blitt enda bedre.
Jeg takker medlemmer av foreningen Skepsis for tips og informasjoner.
15. november 2000.
Tregt lys
Nettavisen, 14. november 2000.
Lyset reiste i 31 timer mot Jorden med en gjennomsnittsfart på 2000 km/sek og nådde frem 9. november.Skrev Nettavisen i en billedtekst. Lyshastigheten er meg - og mange andre - kjent å være ca. 300.000 km per sekund. Til hverdags i alle fall.
Etter noen timer ble dette rettet opp, nå står det at magnetbølgene beveget seg med denne farten. Skjønt like etterpå står det at det var partikler som bevegde seg med denne farten. Og fremdeles så stemmer ikke farten og tiden overens. Med en avstand mellom Solen og Jorden på 150 millioner km, så vil hastigheten tilsvare 21 timer. Og hva er det som formørker solen på bildet? Strengt tatt er vel heller ikke Solen den sterkeste lyskasteren vi kjenner.
Alt i alt er billedteksten et klassisk eksempel på dårlig journalistisk håndverk av typen: "Jeg skjønner ingen ting, og det gjør sikkert ikke leseren heller".
Jeg takker Anders Bremer, Jostein Røyset, Eivind Vea, Erik Olsen, Tommy Gravdahl, Birkeland Ottar, Jon Heggland, Marianne Evang og Øyvind Kaurstad for tipsstorm.
Terje Fredvik og Harald Hanche-Olsen takkes for å ha gjort meg oppmerksom på at stråleskade for astronautene faktisk er en mulig - i alle fall teoretisk mulig - konsekvens av hendelsene på sola.
14. november 2000.
Enhetsskolens fallitt
Adresseavisen, 11. november 2000.
Man kan si hva man vil om enhetsskolen, men den klarer ikke å lære folk målenheter. Enten det, eller så anriker avisenes ansettelsesprosedyrer folk med enhetsproblemer. Særlig i forbindelse med kilowatt, volt og kilowatt-timer, er det full forvirring. (Aner ikke hva "full forvirring" betyr, men journalister bruker det jo hele tiden, så det må vel bety noe.)Dette eksempelet fra Adresseavisen er vel blant de mer ekstreme:
... husstander som bruker rundt 12.000 kv/t strøm i året ...
Tenk å bruke 12000 kvarter i timen....
Jeg takker John Mosand for tips.
13. november 2000.
Enda mer silikon
Hjemme-PC, 10/2000.
En av de aller vanligste feilene er at man blir forvirret av begrepene silikon (Engelsk: Silicone) og silisium (Engelsk: "Silicon"). Silicon Valley betyr derfor "silisiumdalen" og ikke "silikondalen". Men selv de som burde vite bedre, gjør stadig feil her:Transistorene, som sitter i et supertynt flak er silikon, ---- Flaket med silikon påføres en lysømfintlig væske. --- som fester dette 'laget' på silikonen og et nytt lag legges oppå og belyses
er fire sitater fra en artikkel i Hjemme-PC 10/2000.
Og man finner silikon i stedet for silisium i Teknisk Ukeblad, 37/2000 (side 43, artikkel om trykksensorer).
I sjakkspalten i Dagbladet 18. november, diskuteres de siste sjakk-kampene mellom sjakkmestre og datamaskiner:
Den eneste som klarte å vinne et parti mot silikonmonstrene, var den israelske superstormesteren Boris Alterman.
Jeg takker Terje Fredvik, Bjørn Kihle, Bjørn Erik Seeberg og Jørn Andersen for tips.
13. og 20. november 2000.
I nr. 12. beklager Hjemme-PC misærren, i følgende ordelag:
Vi må bare erkjenne å ha tråkket i et klaver fullt av salat med begge bein og buksa nede.
Sporty gjort!
Jeg takker Marianne for tips.
11. desember 2000.
Vanskelig regnestykke
Vi Menn, 45/2000.
Tredjedeler er et vanskelig tema:Med MiniDisc-spilleren kan du kopiere over innholdet fra en CD på 1/3 av vanlig avspillingstid. Dermed kan du føre over 80 minutter med musikk på 20 minutter.
Enda ett tredjedelsproblem ble observert på NRK Tekst-TV, 11/11 2000. Enten er noe avglemt, eller så er regnestaven - eh - avglemt:
En tredjedel av svenskene vil at Sverige skal fortsette å være medlem i EU, viser en fersk meningsmåling. Hele 35 prosent sier at Sverige helst burde melde seg ut av EU, mens 15 prosent sier de ikke vet hva de skal mene.
Mens Hamar Arbeiderblad, 11 november, har massevis av problemer med sine tretall:
Hver skole får bare 3.500 kroner hver til løpende vedlikehold.--- 300.000 kroner er alt Ringsaker kommune har å rutte med til uforutsette vedlikeholdsutgifter på 33 skoleanlegg dersom neste års budsjett blir vedtatt.
Disse tallene gjentas flere ganger, så det er ikke rene trykkfeil. Det er heller ingen ting i artikkelen som forklarer hvorfor de 3.500 skulle være noe annet enn 300.000/33. Kanskje journalisten har trykket feil på kalkulatoren?
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
13. november 2000.
Diverse talltull igjen
Diverse kilder, november 2000.
Presidentvalget i USA har vært hektisk, også for journalistene. Dermed er det ikke å vente annet enn av det av og til har gått litt for fort, f. eks. i matematikken.Ifølge CNN Norge er dette Gores syn:
Regner med et tiårig overskudd på 3045 trillioner USD, basert på beregninger fra Finansdepartementet.
Lignende beløp finnes mange steder i artikkelen. Tallet tilsvarer 3.045.000.000.000 milliarder, og er vel litt overdrevet. Problemet er at det amerikanske "trillions" er bare en milliontedel av det norske "trillioner". Samme feil dukket opp i Nettavisen, 6. november:
3,5 trillioner dollar. Det var så mye velgerne tok feil av sjarmøren Ronald Reagan, mener tidligere New York-guvernør Mario Cuomo og sikter til gjelda Reagan etterlot seg.
Et oppslag på Sol Børs og Finans - Norge-Invest viser manglende forståelse av prosentbegrepet når de skriver følgende om stemmetallene:
Ved første telling fikk Bush 224 stemmers overvekt i Florida. Fordi dette er mellom en og en halv prosent av statens totale seks millioner stemmer, vil man automatisk telle stemmene på ny.
Men også andre har problemer med prosentene, selv om det ikke er den rene kalkulatorbruken som er ankepunktet her:
Gore hadde 47.660.074 stemmer, mens rivalen George W. Bush hadde 47.418.413 stemmer. Det vil si at Gore hadde 49 prosent og Bush 48 prosent av stemmene.
skrev Dagbladet 8. november. Det er ikke direkte sprøyt, men noe misvisende. Avrundingen gir en forskjell som er mye større enn den skal være. Nøyaktige andeler er 48,585% og 48,339%, dvs. forskjellen er bare ca. 0,2% og ikke 1 %.
VG har endog problemer med hva en halvering er, her er et sitat fra 9. november:
De siste resultatene fra opptellingen viser at Al Gore har tatt inn på George Bushs ledelse med 843 stemmer. Dermed er Bushs ledelse på Gore mer enn halvert. Gore har etter at 32 av Floridas 67 valgområder 941 færre stemmer enn Bush. Differansen før omtellingen var 1 784 stemmer.
Det er også annen interessant matematikk er å finne, for eksempel i sporten i VG, 6. november:
Oxholm har tro på å hente kunnskaper fra friidrettsbanen. Han mener eleven må ned mot 1.43 blank for å kunne vinne 1500 meter under VM på enkeltdistanser i Salt Lake City i mars. Og for å kunne slå dagens verdensrekord på 1.45.56 med halvannet sekund må Ådne gå et helt perfekt løp.
Kan det tenkes at journalisten ikke helt vet hva "halvannet" betyr?
En litt enklere regnefeil dukket opp i Dagens Næringsliv, 7 november:
USAs høyesterett består av ni dommere mellom 52 og 80 år. --- I dag er fire dommere regnet som liberale, fire konservative og to i sentrum
Denne ligner på følgende regnestykke i Aftenposten 12. oktober:
50 unge deltok i fire såkalte fokusgrupper: To i alderen 16-17 år og fire i den eldste aldersgruppen, 18-20 år.
Mens denne er bare søt, fra www.port-industry.com
Men mens eierne av Øresundsbroen sliter med lave trafikktall, står jubelen i taket hos jernbaneselskapene. Siden brua ble åpnet har persontogene fraktet over 1,7 millioner passasjerer mellom Sverige og Danmark, noe som er 40 over prognosene.
Litt spesielt med en prognose på 1 699 960 personer...
Jeg takker Øystein Kaldhol, Lars Erik Walle, Ottar Birkeland Ottar, Stig-Tore Skogsholm, Knut Albert Solem, Kolbjørn Hansen, Jørn Andersen (2x) og Bengt Hundal for tips.
8. november 2000.
Vanvittig varmt i Spania
Nordlys, 7. november 2000.
Sydenreiser vil bli overflødige, forteller avisen Nordlys, med bakgrunn i en nylig utkommet klimarapport. Rapporten forteller mye lovende og mye problematisk om hvordan klimaendringene vil slå ut for Europa, og mye som ikke er så lett for journalister å gjengi helt korrekt. Se f. eks.:Forskerne tror det vil bli fem ganger varmere i Spania.
Betyr det et sommermaksimum på 150-200 grader, eller kanskje rundt 1500K?
Oppvarmingen innebærer en heving av skoggrensen og vegetasjonsbeltet med 150 meter per Celsiusgrad, og tilsvarer 70 meter per år.
Betyr det at Galdhøpiggen vil være skogkledt om 20-25 år?
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
8. november 2000.
Økologisk for synsere
Dagbladet, 2. november 2000.
I en annonse i Dagbladet forteller Debio om behovet for å satse på et økologisk landbruk. For meg har det med økologi alltid vært litt sånn utydelig, det har vært vanskelig å se hva man mente var en fornuftsbasert rasjonell argumentasjon og hva som var rent føleri. Jeg vet ikke om jeg skal oppfatte den nesten helsides annonsen som avklarende i så måte, når teksten forteller dette:Mange så ikke hensikten men katalysatoren på 80-tallet heller. --- Alle norske, godkjente økologiske produkter skal være påført Ø-merket slik at du lett kjenner dem igjen i butikken. De koster som regel litt mer, akkurat som det kostet litt ekstra å installere katalysator i bilene for å redusere CO2-utslippene.
For meg virker argumenterende reklame bedre hvis man gir inntrykk av å vite hva man snakker om. Slik det står nå, så ser det ut til at man kan slutte å mase om utslipp av drivhusgasser fra biler så snart alle bilene har fått installert katalysatorer. Kanskje man til og med kan plassere bilkatalysatorer på pipene fra gasskraftverk? Eller kanskje den som laget reklamen ikke visste hva han/hun snakket om?
Jeg takker Jahn Otto Andersen for tips.
7. november 2000.
De ble tidlig kjønnsmodne før i tiden
NTB, 7. november 2000.
NTB har heller ikke skjønt dette med Eva og Adam. Denne gangen gjengir jeg meldingen i sin helhet:New York (NTB-DPA): De første mennesker på jorden kan godt ha hett Adam og Eva. Men de to traff hverandre aldri, og kan dermed heller ikke ha fått barn sammen, skriver genforskere i tidsskriftet International Genetics. Forskerne forsikrer at de har full respekt for Bibelen, men sier at Gammeltestamentets beretning om Adam og Eva ikke må tolkes bokstavelig. For en slik fortolkning er i strid med alle vitenskapelige forskningsresultater, blir det sagt. Genforskere har allerede lenge antatt at Eva - menneskehetens "ur-mor" - levde i Afrika for rundt 143.000 år siden. Gjennom de hundretusener av generasjoner som er gått siden da, er hennes genetiske profil blitt ført videre. Adam er i sammenligning med Eva en genetisk fersking, for "ur-faren" levde trolig i Afrika for om lag 59.000 år siden. Aldersforskjellen var derfor såpass stor, at de to første menneskelige skapninger av ulikt kjønn umulig kan ha kjent hverandre. Dette resultatet har forskerne ifølge International Genetics kommet fram til ved å studere kromosomenes utvikling. I siste fase av forskningsarbeidet har de gransket genmateriale fra mer enn 1.000 menn i 22 geografiske regioner.
For en forklaring av begrepene Eva og Adam, så se oppslaget "Kjedelig for Eva" annet sted på denne siden.
Det umiddelbart ulogiske i presentasjonen burde enhver kunne se, det trenger jeg ikke påpeke. Skjønt et kan være greitt å påpeke at dette er et skrekkens eksempel på hvor tullete det kan bli hvis man ikke vet så mye. Kanskje et tips til lærere som sliter med elever som påstår at det ikke er vits i å tilegne seg kunnskap?
Men denne sammenstillingen bare ber om en kommentar: "... Afrika for rundt 143.000 år siden. Gjennom de hundretusener av generasjoner som er gått siden..." Selv om betegnelsen "hundretusener" ikke skulle bety annet enn 200.000, så indikerer det likevel en relativt rask kjønnsmodning hos datidens kvinner. Ta fram kalkulatoren - om nødendig - og sjekk hva gjennomsnittlig generasjonsalder må ha vært.
Jeg takker Ellen Viste, André Lorentsen og Eric Sollelis og Sverre Saabye for tips.
7. november 2000.
90%, dvs. nesten halvparten
VG, 5. november 2000.
Til nå er det registrert 281 personer med sykdommen. 155 av disse har blitt friske igjen, og er utskrevet fra sykehus. Den ekstremt dødelige sykdommen fører til høy feber, diaré og blødninger fra alle kroppsåpninger. Den dreper mellom 80 og 90 prosent av ofrene.skriver VG. Er det noen som føler at det er et misforhold mellom tallene her?
Jeg takker Ivar Pedersen for tips.
6. november 2000.
Oss genier imellom
Aftenposten, 1. november 2000.
I anmeldelsen av Arild Stubhaugs bok om den norske matematikeren Sophus Lie, skriver anmelderen:Han får tre intelligente barn med den kone han elsker - og er den kjernesunne turgåeren av "en germanskjette" som skal ha gått 12 mil en lørdag ettermiddag for å hente en bok hos sin far.
"Møte med et vellykket geni" er overskriften på anmeldelsen. Den som har begått den siterte setningen - anmelderen eller forfatteren - er neppe i den kategorien. Ellers hadde vedkommende reagert på at Sophus Lie skulle ha gått 120 km på en dag. Og han ville ha tenkt at 12 miles, eller ca. 20 km antakelig var mer sannsynlig.
Samme feilen gjorde NRKs program Newton, da de fortalte at sedimentene på bunnen av Bajkalsjøen var "3 mil tykke". Høres ikke det mye ut?
Jeg takker Helge Tolleshaug og Sigve Bø for tips.
Kommentar: Historien om at Sofus Lie skal ha gått 120 km (Oslo-Moss-Oslo) for å hente en bok er kjent av flere. Problemet er at 120 km på en ettermiddag er nærmest fysisk umulig, selv om man skulle definere en "ettermiddag" temmelig vidt. Verdensrekord-tempo på marathon vil kreve 6-7 timer. Det er nesten umulig å gå raskere enn 8 km/t - jeg har prøvd det selv på tredemølle og da blir det automatisk løping. Få holder mer enn 6 km/t selv ved meget rask gange. Turen må derfor ha tatt minimum 15-20 timer.
Riktignok gikk folk mer før i tiden. Men kjenner noen til f. eks. hvor mange dager man måtte minimum regne med fra Oslo til Trondheim langs pilgrimssvegen? Mensen Ernst, det norske løpefantomet som løp verden rundt tidlig på 1800-tallet, påstås å ha klart 200 km per dag - noe som opplagt er sprøyt. Al Howie, en topptrent atlet som løp Kanada på tvers i rekordfart i 1991 klarte bare ca. 100 km/døgn, selv med fullt hjelpemannskap.
Spørsmålet er da: Kan noen gi noen som helst opplysninger som skulle tilsi at historien om Sophus Lies lange lørdagsvandring skulle være mer enn en myte? På den annen side, så kan det se ut til at påstanden at han gikk 120 km ikke skyldes en klassisk mil/miles-feil.
Jeg takker Elin Enger og Øystein Franck-Nielsen for kommentarer.
6. november 2000.
Skynd dere å få panikk!
Aftenposten, 6. november 2000.
Dommedag: 21. september år 2030 --- Om 30 år kan det være kroken på døren for oss alle, og det er ingen verdens ting vi kan gjøre ved det. En mystisk gjenstand i verdensrommet er på kollisjonskurs med jorden, og den lar seg ikke stanse.En figurtekst gir dommedagsvarslet enda mer eksplisitt:
Trusselen fra verdensrommet. Slik så det ut da asteroider truet jorden i filmen "Deep impact". Om 30 år kan scenen bli virkelighet.
Kroken på døra? "Truet jorden" som i "Deep Impact"? Betyr det at vi blir utslettet, eller at vår sivilisasjon i det minste bryter sammen? Vel, følgende avsnitt kan tyde på at dette er litt overdrevet:
Gjenstanden - eller "objektet", som NASA kaller det - er trolig en asteroide, det vil si et lite himmellegeme som streifer om i verdensrommet. Men det kan også dreie seg om en ansamling menneskeskapt skrot, levninger etter menneskelig romvirksomhet, blir det sagt.
Asteroiden man antar utdryddet dinosaurene må ha vært rundt 10 km i diameter. Meteoren som ekspliderte over Tunguska i 1908 og sanerte noen kvadratkilometer skog var ca. 100 m i diameter, og skapte ingen global katastrofe. Hvis det kan være en ansamling menneskeskapt skrot i det interplanetariske rom, så er gjenstanden adskillig mindre enn 100 meter. Dermed reduseres det hele til en relativt hverdagslig naturkatastrofe, kun merkbar for de som står omtrent rett under.
Hvem som skulle ha laget skrotet står det ingen ting om, det er vel helst en kunnskapsløs oversettelse som ligger bak den formuleringen.
Dessuten er panikken allerede avblåst. En pressemelding fra NASA 4. november forteller blant annet:
With the new data, we can say that the closest the object can approach the Earth in 2030 is 11 lunar distances on September 23.
Kanskje enda mer beroligende er følgende uttalelse om oppdagelsen av asteroiden, formulert FØR de nye beregningene viste at asteroiden ikke kunne kollidere med jorden:
It is interesting to note the chance of object 2000 SG344 striking the Earth in 2030 is actually somewhat less than the chance of an undiscovered object of the same size striking the Earth in any given year. Thus object 2000 SG344 is more interesting than threatening but the international efforts to characterize the nature and future motion of this object will continue.
Objektet, som visstnok skal ha en diameter på mellom 30 og 70 meter, kan være en asteroide eller noe "romskrot", rester av et romskip el. lign. Da er det i så fall ikke vurdert som spesielt bekymringsverdig.
Nettavisen har skrevet det samme, også de har brukt NTB som kilde. Men i motsetning til Aftenposten har Nettavisen gjort egne undersøkelser og faktisk funnet ut at kollisjonen ikke vil skje og at objektet er for lite til at det kan gjøre stor skade.
Sol.no har også oppdaget Aftenpostens eventyr, og slår til med følgende intro:
Om 30 år kan det bli slutt på alt liv på jorden, og det er ingen verdens ting vi kan gjøre med det.
Jeg takker Øysten Engelsen, Geir Anfin Haagensen, Øyvind Kaurstad, Trond Erik Vee Aune, Jan Haugland, Tommy Gravdahl, Eivind Olsen, Knut S. Hornnes, Thomas Gorm Theting, Eric Sollelis, Eskild Helmersen, Øystein Olsen, Eivind Vea, Einar Andresen, Gunnar Løfsgård, Anders Jelmert, Roald Otnes, Gotmar Rustad og Egil Børge Mikalsen for nok en gedigen tips-storm. Aftenposten gjør det godt for tiden, dere!
6. og 7. november 2000.
Katastrofalt dårlig kildekritikk
Aftenposten, 4. november 2000.
Stråling er farlig, det får mange journalister til miste enhver kritisk sans. Et av de tydeligste eksemplene på dette dukket opp i Aftenposten, og igjen er det D.U. - utarmet uran - som har blokkert enhver fornuft.- 10000 kan dø av kreft i Kosovo.
skriver Aftenposten med krigsoverskrifter på førstesiden. Over hele toppen av side to kan man lese:
Kreft-katastrofe kan true Kosovo.
Hvem er så kilde til disse ekstreme påstandene? En effektiv hjelperegel er å tenke at uvanlige påstander krever uvanlige beviser. Hvordan er situasjonen her?
Uran-skadene kan være omfattende: Et britisk biolog, Roger Coghill, har tidligere sagt i et intervju med BBC at han frykter at så mange som 10 000 kreft-tilfeller med dødelig utgang i Kosovo.
Hvor tøvete denne påstanden er ser man når man vet at antall krefttilfeller som tilskrives Hiroshimabomben per 1.1. 1990 var 428. Bruk av lavradioaktivt uran i Kosovo skal altså være over tyve ganger så farlig! Hvor tøvete må det virkelig være før journalister i Aftenposten reagerer?
(Disse tallene og øvrige resultater fra oppfølgingen av ofrene etter atombombene i Japan kan man lese om på http://www.rerf.or.jp/eigo/faqs/faqse.htm. Denne siden drives av Radiation Effects Research Foundation, som finansieres 50% av det japanske helsedepartementet og 50% av USA via National Academy of Sciences. Tallene fra denne studien er fundamentet for beregning av risiko for kreft etter radioaktiv bestråling.)
Hadde Aftenposten gjort noe som helst for å sjekke kilden, hadde de funnet ut at den var totalt vediløs. Roger Coghill var kilde til et sprøytvarslet oppslag i Dagbladet 10. november, den gang med ekstreme påstander om farlighet for mobiltelefoner:
Alle som snakker mer enn 20 minutter sammenhengende i mobiltelefon, spiller medisinsk hasard fordi kreftfaren øker, hevder forsker Roger Coghill.
Med andre ord, Roger Coghill har vist at hans hovedoppgave er å rope rope ulv - kjempeulv - hver gang ordet stråling kan brukes. Årsaken til at han er så aktiv er rett og slett fordi det øker oppmerksomheten om hans "forskning" og salg. Coghill er nemlig også ansvarlig for Coghill research laboratories som selger helsemagneter. Bruken av magneter til å kurere sykdom var populær fram til rundt år 1900, men er siden blitt diskreditert fordi det ikke er funnet noen som helst effekt utenom for meget sterke felter. Coghill driver derfor ren kvakksalvervirksomhet. Etter at han var ute med sine ekstreme advarsler mot mobilstråling, har han satt i gang med å selge beskyttelse mot slik stråling. Det er vel ikke utenkelig at han nå går i gang med å selge beskyttelse mot uranstøv?
Antakelig er det ikke siste gang man hører iltre påstander fra Coghill, og fordi flere journalister i Aftenposten ser ut til å ha glemt hvordan man sjekker kilder, så vil han sikkert bli sitert igjen. At påstandene er så ekstreme får ikke Aftenposten til å sjekke påstandene, bare til å rydde plass på førstesiden.
Hvordan kan sånt sprøyt passere? Ganske enkelt fordi de som har skrevet artikkelen, Tone Tveøy og Jan Gunnar Furuly, overhode ikke har noe som helt kunnskap om det de skriver. Følgende avslørende formuleringer fra artikkelen burde være nok til å få alarmklokkene til å ringe hos oppegående desksjefer og redaktører:
- Problemet med bruk av denne typen våpen, er at når uranen blir brutt ned fører en kjemisk reaksjon til at det blir tungmetaller. Denne setnignen er rett og slett så tøvete at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne å rette den opp - så jeg gir den opp.
- Lidelsene har senere gått under betegnelsen Gulfkrigssyndromet. At Gulfkrigssyndromet skal skyldes uranstøv er for alle praktiske formål å regne som en vitenskapelig avkreftet påstand.
- Nå skal 12 FN-eksperter undersøke hvor store skader granatene med utarmet uran har gjort i Kosovo. Setningen er i artikkelen knyttet til Coghills påstander om kreft. Men kreft etter radioaktiv stråling tar normalt minst 20 år på å vise seg. Så hvordan skal man kunne klare å måle skadevirkningene allerede nå?
- Forskning har også vist at utarmet uran kan føre til problemer med nervesystemet, sviktende immunforsvar og økende fare for fødselsskader. Kan journalistene gi noen form for kilde til denne påstanden? Jeg har undersøkt dette emnet intenst det siste året, og har ikke funnet noen referanse til holdbar forskning som gir slike holdepunkter. Kanskje kildehenvisningen rett og slett er "Jammen, Coghill selv sa det, og har er jo ekspert".
- Nærsagt selvfølgelig viser journalistene at de heller ikke har greie på det våpentekniske ved å skrive at "granatene var påført(!) utarmet uran", og "rounds" ble som vanlig oversatt til "runder" i stedet for "skudd".
Jeg foreslår at dere som skrev dette tøvet skriver en artikkel og ber om unnskyldning for at dere har villedet publikum. Skjønt dere skal ha en trøst. Samme påstander er funnet i Dagbladets nettside, på Nettavisen og NRK tekstTV. Litt mindre trøst er det når man ser at de skrev dette fordi de stolte på dere, men antakelig er de for kollegiale til å mobbe dere for det i ettertid. Og dere kan trøste dere med at arbeidsgiveren deres heller ikke vil bry seg om at dere dummet dere ut eller fikk avisen til å spre sånt sprøyt. Tross alt var det dere skrev politisk korrekt. Dermed har man ryggen klar hvis man skulle bli kritisert, og det er i mange sammenhenger tross alt det viktigste.
Jeg takker Thomas L Hansen, Marius Gillesen, Torgeir Holen, Thomas Kjosmoen. Trygve Eklund, Rolf Marvin Bøe Lindgren, Bjarne Røsjø, Gunnar Løfsgård, Knut Solem, Fredrik Rømteland, Pål Andresen, Nils S. Normann, Jørgen Løvland, Gunnar Rustad, Jostein Røyset og Einar Andresen for en massiv tipsstorm.
6. november 2000.
8. november har Aftenposten en artikkel på side 2 som kan se ut som om det skulle være et dementi fra de samme journalistene. Selv mener jeg det ikke er annet enn ull, og den klareste modereringen jeg ser er at "kan" har blitt mer betont. Artikkelen ligger ikke på nett, men inntil Aftenposten eventuelt protesterer, så har jeg lagt en skannet versjon av artikkelen her. Les og vurder selv.
Jeg takker Rune Aasgard for tips.
8. november 2000.
Kjedelig for Eva
Nettavisen, 31. september 2000.
Les følgende formuleringer fra Nettavisen, og prøv å tenk deg hva som ligger bak:Alt var kanskje ikke like bra i Edens Hage, for ny forskning hevder at Eva levde 84.000 år før Adam. Skulle det være riktig, betyr det at den bibelske mamma og pappa til menneskeheten ikke var i stand til å få verken Kain eller Abel.
Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse for den kvinnelige delen av befolkningen at den første kvinnen med "stor hjerne" levde mye tidligere enn den moderne mannen. Den virkelige Eva skal ifølge et forskerteam fra Stanford University i California ha levd i Afrika for 143.000 år siden, skriver Daily Star.
Fossile data og en 13 år lang vitenskapelig studie konkluderer med at alt kvinnelig DNA går tilbake til denne kvinnen, kjent som "Mitochondrial Eve", men hennes mannlige motpart dukket ikke opp før 84.000 år senere.
DNA-et som utgjør den moderne mannen, i forhold til den moderne kvinnen, skal ha utviklet seg gradvis i løpet av århundrene.
Bakgrunnen er denne: Kroppens celler har noe som heter mitokondrier, som har sitt eget DNA. Dette DNA-materialet arves bare fra mor. Det betyr igjen at det ikke skjer noen blanding, man har mitokondrie-DNA fra kun en av sine foreldre, kun en av sine besteforeldre, kun en av sine oldeforeldre etc. Dvs. man vil ha nøyaktig samme mitokondrie-DNA som sin mor, sin mormor, sin mormormor etc, med unntak av de forandringer som skyldes mutasjoner.
Utfra mutasjonshastigheten - som antas kjent, og utfra spredningen i mitokondrie-DNA hos verdens befolkning, kan man så regne seg tilbake til omtrent når siste felles ane på morsiden levde. Denne kvinnen er ikke spesiell på noen annen måte enn at vi alle har vårt mitokondrie-DNA fra henne, og at vi alle slekter på henne hvis vi følger arverekken konsekvent på morssiden. Hun levde ikke alene og vi trenger ikke ha et eneste ett av hennes ordinære cellekjernegener i oss. For moro skyld har forskerne kalt denne hypotetiske kvinnen "Eva", eller litt mer presist og på engelsk: "Mitochondrial Eve".
Tilsvarende arver bare menn y-kromosomer, og man arver dem bare fra sin far. Derfor kan man regne seg fram til omtrent når man hadde en siste felles stamfar på farssiden. Denne hypotetiske personen, som ellers er like lite påfallende som "Eva", ble da naturlig nok kalt "Adam". Av en eller annen årsak, kanskje på grunn av feiltolkning av data, så kommer man fram til forskjellige tidspukt for når "Adam" og "Eva" levde.
Det er disse to spøkefulle begrepene "Nettavisens" journalist har tatt på alvor, og brukt dem til å totalt misforstå hva forskningnen går ut på - og mye annet. I det miste burde vedkommende ha lurt på om kvinners og menns DNA og hjerner virkelig kan utvikle seg uavhengig av hverandre?
For ikke å snakke om hvor kjedelig Eva måtte ha hatt det, mens hun ventet på at mennene skulle utvikle seg fra apestadiet. Ville det ha vært etisk forsvarlig?
Jeg takker Lasse Postmyr og Øyvind Kaurstad for tips og kommentarer.
2. november 2000.
VG var flinkere
Dagbladet, 30. september 2000.
BH-bruk kan gi kreftfastslo Dagbladet i en overskrift. Nettavisen skrev samme dag at
BH-brukere får ofte kreft
Ingen av dem tok noe forbehold, de bare refererte til "de to ekspertene, professor i kirurgi Robert Mansell og kirurg Simon Cawthorn", samt forklarte bakgrunnen for påstanden. Og hva var bakgrunnen? Solide statistiske bevis, eller noe sånt? Neida:
100 kvinner som jevnlig lider av brystsmerter og cyster, ble bedt om å gå uten BH i tre måneder, og deretter med BH i tre måneder. De to ekspertene, professor i kirurgi Robert Mansell og kirurg Simon Cawthorn, kom fram til at kvinnene som ikke brukte BH, opplevde en reduksjon på 7 prosent i antall dager med brystsmerter.
Med andre ord. Studien var av beskjeden størrelse og fikk et lite utslag på noe som kan tenkes å ha en viss sammenheng med brystkreft. Dette er nok til å koble studien og funnene med følgende opplysning:
Antall brystkrefttilfeller i Storbritannia har vokst med to tredeler de siste 30 årene.
At Nettavisen gjør dette kan forstås. Dagbladet, derimot, de slår seg selv på munnen. for de har for lengst utpekt hormonhermere som årsak.
Uheldigvis hadde ikke jeg mulighet til å lage et oppslag på denne saken med en gang. Da er det fint at VG er våken og nesten umiddelbart konsulterer motekspertise og til og med henger ut de som står bak de hysteriske oppslagene. Flott, Hege Therese Hansen!
Får ikke kreft av BH - Av HEGE THERESE HANSEN
Det er ingen sammenheng mellom bruk av BH og brystkreft, slik nettstedene til Dagbladet og
Nettavisen har meldt i dag. Det mener forskningsleder ved Kreftregisteret Steinar Tretli.
Og mens Dagbladet og Nettavisen benyttet anledningen til inkludere en salgsfremmende illustrasjon, så unnlot faktisk VG det.
Jeg takker Jan Haugland og Frank Jørgen Solem for tips.
2. november 2000.
Danske-satelitt?
CNN Norge, 2. november 2000.
Mens besetningen var på vei mot romstasjonen, gjorde de fleste kontrollerte utbrenninger for å finjustere kursen. Med hver bane kom de over 1050 kilometer nærmere stasjonen, som ligger i bane 300 meter over jorden.Skriver CNN Norge. En satelitt i 300 meters bane kan man vel stort sett bare ha i Danmark. Akkurat det er selvfølgelig kun en blemme. Mer alvorlig er det at CNN Norge igjen viser at de er kronisk udyktige i å oversette fra engelsk. Den uforståelige formuleringen "de fleste kontrollerte utbrenninger" het i originalen "several engine burns". Den like uforståelige formuleringen "Med hver bane kom de over 1050 kilometer nærmere stasjonen" het i originalen: "With each orbit, they gained about 700 miles on the station". "Orbit" betyr her omløp, ikke bane.
Adresseavisen forteller 3. november at besetningen er på plass i romstasjonen "som kan bli brukt til interplanetariske reiser". Det er vel like lite dekkende som å fortelle at en buss-stasjon skal brukes til å reise mellom Oslo og Bergen. Skjønt i det siste tilfellet ville man opplagt skyldt på dårlig formulering og ikke på en faktisk misforståelse hos journalisten.
Jeg takker Gotmar Rustad, Jan Otto Hoel og Robert Williams for tips.
2. og 3. november 2000.
Klart det er gift, det er jo en miljøsak
VG, 1. november 2000.
En sterk lukt av det svært giftige og etsende stoffet styren kan kjennes over stedet der det italienske skipet "Ievoli Sun" sank tirsdag utenfor Frankrike.Skriver VG, og viser at ryggmargsrefleksen fungerer bra. Andre kilder har omtalt styren som eksplosivt og endog ekstremt eksplosivt og ekstremt giftig .
Men styren er verken svært giftig, etsende eller eksplosivt, på kjemikaliekortene er det kun oppført som helseskadelig og brannfarlig. Akkurat det var av stor betydning for de mange produsentene av tanker og båter i glassfiberarmert polyester, hvor styrendampen for et par år siden kunne henge stint i produksjonslokalene. Hadde styrengassen vært giftig, og i alle fall hvis den hadde vært eksplosiv, så hadde man nok reagert i tide og dermed kanskje spart seg noen tilfeller av løsemiddelskader og fabrikkbranner.
Problemet med slike opplysninger er at de beroliger. Tross alt er oppmerksomhet viktigere enn troverdighet i miljøsaker, for ellers blir det for få miljøkatastrofer. Det kan vi ikke ha noe av.
Jeg takker André Svee for tips.
Alf G. Melbye påpeker i en kommentar at selv om styren bare registreres som helseskadelig for mennesker er det regnet som giftig (men ikke svært eller ekstremt giftig) for en del organismer i havet. Derfor var forgiftningsproblematikken interessant. På den annen er styren såvidt flyktig og lett nedbrytbart, så man forventet ingen større miljøkatastrofe selv om stoffet var klassifisert som giftig for miljøet. Jeg takker for kommentaren.
2. og 24. november 2000.
Hydrogen, vet du
Dagbladet, 1. november 2000.
Dette bildet dukket opp i Dagbladet, 1. november:
Figurteksten sa følgende:
FYLL PÅ: Med hydrogenflaska klar står Norsk Hydros Christopher Kloed og kollega Kjell Ivar Kasin i Organic Power klare til å gå inn i en ny tid.
Mange vil vel lure på hvordan hydrogen, som har et kokepunkt ved ca. 250 grader minus (-252,87, for å være nøyaktig), kan oppbevares på en enkel glassflaske med kork. Enda flere vil vel lure på hvorfor mannen som holder flaska ikke fryser fingere av seg. Og noen vil kanskje lure på hvorfor det står H2O på en hydrogenflaske... (Vanskelig gjenkjennelig på bildet, med de svarte feltene øverst på etiketten sier H2O!)
Jeg takker Audun Åby for tips.
2. november 2000.
Tørt stoff
Lærebok i kjemi, høsten 2000.
I øvingsoppgave 13.45, side 434 i Brady, "Generell kjemi", Norsk oversettelse, Tapir 2000, står følgende:Små mengder vann i bensintanken på en bil kan forårsake mye trøbbel med motoren. Problemet kan løses ved å tilsette "tørr gass" til brenselet. Denne "tørre gassen" består hovedsakelig av metanol, CH3OH, som bidrar til at vannet løses i bensinen. Kan du forklare hvordan den tørre gassen bidrar til dette?
"Tørr gass", hvorfor heter den det? En umiddelbar mistanke er at det er en litt for direkte oversettelse av amerikansk "dry gas", som på amerikansk kan være en naturlig kortform for betegnelse av et stoff som gir "dry gasoline".
Når man sitter i glasshus bør man ikke pille seg i nesen. Det er kanskje akkurat det jeg gjør nå, ettersom jeg selv er involvert i denne oversettelsen.
Jeg takker Terje Ekeland for tips.
2. november 2000.
Menneskegal ku, eller noe sånt
P4, 30. Oktober 2000.
Den avdøde pasienten skal undersøkes for BSE, den menneskelige formen for kugalskap, som smitter via infisert kjøtt.Sa man i P4, og skrev man senere på VG Nett. Bakgrunnen var opplysningen om en norsk kvinne som var død av Creutzfeldt-Jakobs syndrom. Men er virkelig BSE den menneskelige formen for kugalskap? NRK Tekst-TV skrev dagen før om ei britisk jente som var død av kugalskap, en sykdom som ble beskrevet som "den menneskelige varianten av Creutzfeldt-Jakobs syndrom".
Det riktige er dette: BSE er forkortelsen for det britiske navnet på kugalskap: Bovine Spongiform Encephalopathy. Kugalskap er en variant av Creutzfeldt-Jakobs syndrom som ble funnet hos storfe, men som dessverre har vist seg å smitte mennesker også.
Jeg takker Beate Ystenes for tips.
1. november 2000.
Diverse regnefeil
Diverse kilder, oktober 2000.
Digitoday skriver 24. oktober om auksjonering av UMTS-lisensene for mobiltelefoner at:Dette er rabatter på 70 prosent i forhold til auksjonen i Storbritannia i vår og 76 prosent forhold til den tyske auksjonen i høst. Prisen for disse auksjonene utgjorde vel 630 kroner per innbygger, mens prisen i Italia er lave 211 euro.
Jeg regner med at jeg ikke trenger kommentere den. Det samme skulle gjelde denne kursomregningen i Hamar Arbeiderblad 17. oktober:
Amerikanske svømmetrenere får en bonus på 370.000 dollar (vel 34 millioner kroner) dersom elevene deres klarer å vinne medaljer i neste års VM i Fukuoka i Japan.
Enda sterker kursendring finner man i dette oppslaget i Aftenposten 18. oktober. Man skjønner godt at aksje-eierne var misfornøyd med å få mindre enn en promille av verdien.
De øvrige aksjonærene i Norway Seafoods ble tvangsutløst i fjor til en pris som verdsatte hele selskapet til 1,1 millioner kroner. Kort etter ble en del av selskapet solgt for en pris på 1,2 milliarder kroner. 180 av de tvangsutløste aksjonærene har gått til sak for å få en bedre pris for aksjene sine
Stavanger Aftenblad mener 25. oktober at 5 av 11 er en tredjedel:
Lurt på hver tredje busstur --- På fem av 11 bussreiser i Stavanger sentrum måtte Aftenbladet betale det dobbelte av hva turen egentlig koster
Selv om 5/11 er hele 45%, så var ikke dette månedens største tredjedel. Følgende tredjedel i Aftenposten 27. oktober, var langt større, den nådde faktisk tre fjerdedeler:
75 prosent av Zimbabwes befolkning ønsker at president Robert Mugabe går av, viser meningsmåling. --- Zimbabwes president og diktator Robert Mugabe møter stadig sterkere motbør i hjemlandet. En meningsmåling som ble offentliggjort onsdag, antyder at så mye som en tredjedel av de spurte ønsker at han går av.
Adresseavisen forteller 24. oktober om den nye Audi A2, som har en 1,4 liters motor med 745 hestekrefter.
Også Dagsavisen skriver om biler samme dagen, og er ikke helt fortrolig med prosentregningen:
Stortinget endret samtidig de samlede bilavgiftene slik at prisene ble justert opp med mellom 15 og 25 prosent. Over natta gikk dermed den aktuelle Folkevognen opp med 1.400 kroner til 13.650 kroner. --- Toll og avgifter på en vanlig bil utgjorde hele 113 prosent, samtidig som 173 prosent av bensinprisen var avgifter.
For Folkevogn-prisen: Sjekk med kalkulator. Ang. siste setning: Ville man fått penger hvis man kjøpte bil og bensin og avgiftene ble fjernet? For den neste prosentregningen trenger man vel ikke kalkulator for å finne ut at den er feil. nettavisen, 26. oktober.
Av 1.510 foretakskonkurser var 613, eller 23 prosent, av konkursene innenfor varehandel.
Følgende setning i Nettavisen 24. oktober, kan kanskje oppfattes som tegn på forvirring om hva 100% og kapasitet betyr. Kan kapasiteten være mer enn 100% av kapasiteten?
Selskapet ventet med nedstengning og vedlikehold til denne perioden for å kunne kjøre på full kapasitet tidligere i år - noen ganger over 100 prosent.
Aftenposten var også ltt uklar med hva 100% var 28. oktober. Her opererer man med ti sammen 120% israelere.
På spørsmål om hvem de vil ha som statsminister, foretrekker hele 47 prosent av israelerne tidligere Likud-statsminister Benjamin Netanyahu, mens 37 prosent vil ha Likuds nåværende leder Ariel Sharon. Bare 36 prosent vil ha Barak som statsminister, viser meningsmålingen i Maariv.
At befolkningen i USA er større enn den i Israel, er velkjent, men ikke at den også er større i prosent. Dette skrev Nettavisen, 30. september:
72 prosent av de spurte i undersøkelsen mener trygdesystemet er den viktigste saken i årets valgkamp. Like mange mener utdanningsspørsmål er viktigst, mens 70 prosent holder en knapp på økonomien, melder nettstedet MSNBC.
Aftenposten har 24. oktober litt problemer med å forstå hvor mange måneder der er i et kvartal:
Samtidig hadde Dagbladets nettutgave -dagbladet.no- 217.000 lesere daglig i 2. kvartal. Dette er en økning på noen tusen lesere sammenlignet med årets fire første måneder.
Gjennom hele artikkelen veksler journalisten mellom kvartal og firemånedersperioder, og helt til slutt kommer en formulering som viser at det er en sammenblanding av begrepene kvartal (fjerdedels år) og tertial (tredjedels år):
I første kvartal i år kunne Dagbladet bokføre et overskudd før skatt på om lag 200.000 kroner. Konsernet har dermed tjent betydelig mer penger i 2. tertial enn i 1.
Aftenposten Aften skriver 25. oktober om Romferga:
Den vel 2000 tonn tunge romfergen må nå fraktes med et Boeing 747-fly over hele det amerikanske kontinent.
At romferga dermed blir tyngre enn flyet, bekymrer ikke journalisten. Riktig vekt er 100 tonn, tungt nok det også.
I Nettavisen 30. oktober var kanskje tallet riktig, men svært forvirrende:
I denne målestokken er uansett "USS Cole" for en peanøtt å regne med sine 8,5.000 tonn.
Men den mest dramatiske overdrivelsen stod TV2.no for, da de beskrev "Verdens største flytende by", en båt med leiligheter for de velsituerte som ikke vil bo i et land hvor man må betale skatt:
Vidunderet er 1300 kilometer langt, 220 meter bredt og vil ha 25 etasjer
Jeg takker Allan Lochert, Jostein Røyset (2x), Odd Erik Paulsen, Geir Anfin Haagensen, Morten Haslie, Morten Sickel, Leiv Hodne, André Nygård og Jørn Andersen (6x) for tips.
27. oktober og 2. november 2000.