source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/juni_01.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Juni 2001

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media

Oppslag i juni 2001

Sprøytvarsleren

  1. Fleksible stråler Bergens Tidende
  2. Halvveis til målet på halv tid Nettavisen
  3. Obskur vanntransport Aftenposten
  4. Gorillaer med metallhjerner VG
  5. Gravitasjonelle resonanser i solarsystemets peninsula Nettavisen
  6. Hvor langt unna er Betelgeuse? Norske leksika
  7. Sommer-regn(ing) Diverse kilder
  8. Eksotisk metall Adresseavisen
  9. Ikke skygg for skyggen min Dagbladet
  10. Langt var det, i alle fall Nettavisen
  11. Elektromagnetisk lyd Startside
  12. Solkrem gir kreft VG
  13. Ikke rot med sola VG
      Populærvitenskapelig oppfølger
  14. Surt skal det være Gemini
  15. I løse luften Nettavisen
      Oppfølger om "levitronen"
  16. Mens vi venter på Big Bang VG
      Oppfølger fra tilsvar
  17. Lang slange NRK1
  18. Beate har noe til felles med poteter Jakt og Fiske
  19. Iiiiiiq, en edderkopp Dagbladet
  20. I skyggen av lyset Nettavisen
  21. La oss flytte jorden før den blir gravid VG
  22. Synstest for svaksynte Nettavisen
  23. Da hadde vi frosset, da Bergens Tidende
  24. Hvordan gjøre folk syke Adresseavisen
  25. Uforståelig forklaring Science.no
  26. Stjernene ser deg Motor
  27. Biomix Divers kilder
  28. Fugledans NTB
  29. Pingvinspørsmålet Adresseasvisen
  30. Pavene vant visst Aftenposten
  31. Trafikksikre brilleglass VG
  32. Og saltvann kan inneholde salt Aftenposten
  33. Avklarende radioreklame P4
  34. Når jeg dør er jeg sikkert 2 meter Dagbladet
  35. Statistisk nytenkning Stavanger Aftenblad
  36. Isotopforstyrrelser i Atlanterhavet NTB

Noen andre "Sprøyt"-sider




  • Fleksible stråler

    Bergens Tidende, 28. juni 2001.
    Det skal innrømmes, kosmologi er ikke det aller enkleste. Spesielt når man går inn på Big Bang-teorien, og skal forklare mikrobølgestrålingen, er det lett å gå seg vill i fysikken. Sånn, nå er det sagt, dermed er det bare å slå seg løs, lese hva Bergens Tidende skriver og så himle vilt med øynene:

    Fra L2 skal sonden undersøke strålingen som ligger igjen etter universets skapelse. Strålingen stammer fra en periode hvor universet ble kjølt ned til 3.000 grader Kelvin. Strålene forandret seg fra en lysfangende plasma til en gass av nøytralt oksygen.

    Grader Kelvin? Stråler som egentlig var plasma men ble til molekyler? Oksygen?

    La meg prøve: Så lenge universets temperatur var over ca. 3000 kelvin var hydrogenet på plasmaform, dvs. elektronene var i stor grad frie og ikke bundet til atomkjernene. Et slikt plasma stopper lys, og universet var derfor ugjennomsiktig. Da temperaturen sank under 3000 kelvin, ble det lysfangende plasmaet omdannet til nøytralt hydrogen, en gass som er gjennomsiktig, og det er varmestrålingen fra denne gassen som skapte den mikrobølgebakgrunnsstrålingen vi ser i dag.

    Også denne formuleringen var tvilsom:

    Nasa planlegger oppskytning av Microwave Anisotropy Probe (MAP) 30. juni. Først skal den kretse rundt Jorden noen uker. Der etter skytes den rundt Månen, hvor gravitasjonskreftene skal hjelpe den 1,5 millioner kilometer av gårde til et sted kalt L2. I dette punktet er Jordens og Solens gravitasjon i balanse.

    Poenget med Lagrange-punktet L2 er at et legeme som er plassert her vil ha samme omløpstid rundt Solen som det Jorden har. Et legeme i en bane utenfor Jordens bane vil bevege seg langsommere og ha lengre omløpstid enn Jorden. Men hvis legemet i tillegg påvirkes av Jordens gravitasjon, kan det bli annerledes. Se på månen, halve tiden beveger den seg fortere enn Jorden, halve tiden langsommere enn Jorden rundt Sola.

    Når det er fullmåne, er månen lenger borte fra Sola enn det Jorden er, og på grunn av månebanens retning beveger Månen seg da raskere enn Jorda. Jo lenger unna månen var, jo mindre ville forskjellen mellom Jorden og Månens hastighet bli. Flyttet vi fullmånen til 1,5 millioner km fra Jorden, ville Månen ta nøyaktig ett år på å gå rundt Jorden. Månens bevegelse ville da beskrevet en planetlignende bane rundt Sola. Banen ville vært større enn Jordbanen, men omløpstiden ville vært den samme. Månen ville da ligge i punktet L2.

    En svensk populærvitenskapelig bok fra ca. 1850 diskuterer følgende spørsmål: Kan månen ha vært plassert der bevisst for å gi oss lys om natten? Konklusjonen forfatteren gav er et nei, for hvis det var målet kunne Gud ha plassert månen nøyaktig i dette punktet, og vi ville ha hatt en permanent fullmåne om natten.

    Denne forklaringen svikter dog på to punkter: For det første ville månen ligget i Jordens skygge, vi ville ha hatt en permanent måneformørkelse. (Hvis månen var stor nok, ville månen sett ut som en lysende ring.) For det andre er punktet L2 ustabilt, slik at den minste forstyrrelse i banen ville medført at Månen ville flyte seg bort fra dette punktet. For en satelitt plassert i L2 vil det første være en fordel, den er permanent beskyttet mot direkte stråling fra sola. Problemet med ustabilitet er der, men kan løses ved hjelp av små rakettmotorer og datastyrt navigasjon.

    Jeg takker Einar Andresen for tips.

    28. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Halvveis til målet på halv tid

    Nettavisen, 27. juni 2001.
    Det foreligger nemlig planer om å bygge en jernbanelinje under Atlanterhavet, der toget skal ha mulighet til å kjøre i hele 3680 kilometer i timen! --- Blir det en realitet, vil det ta en halvtime å reise fra enten Bristol eller Liverpool til enten Boston eller New York.

    Hva er avstanden over (evt. under) Atlanterhavet? Smalest er det mellom Kapp San Roque i Brasil og Sierra Leone i Afrika, nemlig ca. 2800 km. Mellom Irland og New Foundland er det 3375 km. Det er noe som ikke stemmer... Heller ikke fysikken virker overbevisende. At magneter kan fjerne friksjonen er greitt, men hvordan kan manglende friksjon skape vakuum? Jeg foreslår at man klipper setningen opp i småstykker, hiver bitene opp i lufta og ser hvordan setningen blir. Det er vel grunn til å tro at det blir minst like bra som det Nettavisen fikk til:

    Magneter skal sørge for at toget "svever" på innsiden av røret. Friksjonen vil dermed forsvinne, og et vakuum bli dannet på innsiden av tunnelen.

    Jeg takker Trygve Eklund, Øyvind Kaurstad og Jørn Andersen for tips og informasjoner.

    28. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Obskur vanntransport

    Aftenposten, 27. juni 2001.
    Folk i Holmestrand er i ferd med å slippe opp for vann. Mens rørene inn til byen frakter 73 liter i sekundet, er forbruket på over 100 liter i sekundet. Og nå er magasinene snart tomme.

    Jeg forstår at vannmagasinene kan bli tomme hvis folk bruker mer vann enn det de skal. Men jeg har problemer med å forstå hvordan forbruket kan være så mye større enn det rørene klarer å transportere. Drar folk opp i vannmagasinene med tomflasker og kanner?

    Jeg takker Victor Engmark for tips.

    28. juni 2001.

    Jeg har fått flere kommentarer som forklarer det slik: Hvis "magasinet" her ikke er det primære magasinet, men et mellommagasin inne i byen, da kan rørene inn til byen være rørene til dette magasinet. Dermed blir forklaringen fornuftig. Om det stemmer for Holmestrand sin del, det vet jeg ikke.

    Jeg takker Sigve Bø, Håkon Styri og Rolf Marvin Bøe Lindgren for kommentaren.

    5. juli 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Gorillaer med metallhjerner

    VG, 28. juni 2001.
    Sjeldne gorillaer, sjimpanser og elefanter blir utslettet på grunn av eksplosjonen i produksjon av mobiltelefoner og dataspill, mener naturvernere.

    Slik begynner et oppslag i VG. Historien er antakelig reell, men dette ble litt merkelig:

    Tusener av fjellgorillaer og opp mot 20 beskyttede dyrearter blir slaktet i jakten på coltan, et metall som blir mye brukt i den elektroniske industrien og som blant annet finnes i gorillaens hodeskalle.

    Coltan er en nyere (medieskapt?) betegnelse for en blanding eller mellomting av columbitt og tantalitt. Dette er malmer for niob (tidligere columbium på amerikansk) og tantal, to metaller som normalt kommer sammen i naturen. Dessverre finnes rike forekomster av disse malmene i områder med rikt dyreliv. Men, selvfølgelig, metallene finnes ikke i drivbare mengder i hodeskallene til gorillaene, ei heller i andre dyr.

    (Kjemiske formler: Columbitt: (Fe,Mn)Nb2O6, Tantalitt: (Fe,Mn)Ta2O6, "ColTan": (Fe,Mn)(Nb,Ta)2O6.)

    En omtale av problemet finnes flere steder på nettet, blant annet her. Så langt har jeg ikke funnet ut hvordan misforståelsen kan ha oppstått. Kanskje enda mer mystisk er hvordan misforståelsen kan ha overlevd så lenge inne i journalistens hode at den rakk å komme på trykk.

    Saken dukket også opp i Adresseavisa samme dag, med samme tøvete påstand om at metallet finnes i gorillaenes hodeskaller.

    Jeg takker Espen Tangen, Terje Øygard, Tommy Gravdahl, Gaute Svenningsen, Ingar Pareliussen, Jan Sæther, Anita Fossdal, Kjetil Kjernsmo, Erlend Kristiansen, Pål Andresen, Olav Gautefall og Rune S. Selbekk for mange tips og informasjoner.

    28. og 29. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Gravitasjonelle resonanser i solarsystemets peninsula

    Nettavisen, 27. juni 2001.
    – "Mystisk kraft" utryddet dinosaurene ---

    Vitenskapsmenn tror at en mystisk kraft rokket ved solarsystemet for 65 millioner år siden, og på den måten førte til at dinosaurene ble utryddet.

    En mystisk kraft skal ha forstyrret solarsystemet såpass kraftig at Jorden ble kastet ut av sin bane. Det samme skjedde med Mars og Merkur. Midt i det kosmiske kaoset kan en eller flere store asteroider ha blitt kastet inn mot Jorden. Trolig landet en av dem i havet utenfor Yucatan-peninsulaen i Mexico, noe som medførte vulkanutbrudd. Sola skal også ha blitt skjult av aske, skriver PA.

    Alt dette skal ha ført til at dinosaurene ble utryddet, tror forskerne.

    De har brukt fire år på å studere hvordan "gravitasjonelle resonanser" kan forårsake kaos blant planetene og asteroidene. Det er dette som forskerne tror forårsaket den såkalte "K/T-grensen" for 65 millioner år siden, da de fleste levende arter ble drept på Jorden.

    Her har jeg brutt to prinsipper. For det første burde jeg ha ventet en halvtime for å få en skikkelig tipsstorm, i stedet for å legge ut saken med en gang. For det andre har jeg tatt med mesteparten av teksten, i stedet for bare å plukke ut det sfafstisgste (unnskyld, jeg fikk en flue i munnen). Men dere må ha meg unnskyldt, dette var rett og slett så utrolig at jeg bare måtte gjøre det slik.

    Det finnes mange rare teorier, og "forsker" er ikke en beskyttet tittel. Har du en vill ide og kaller deg "forsker", så gjelder det bare å finne en journalist som er kunnskapsløs nok til kjøpe historien din. Så dumme journalister kan være vanskelig å finne, men her er et tegn å gå etter: De som er så klønete i sine oversettelse at de hverken kan oversette "peninsula", "solar system" eller "gravitational" til noe fornuftig, de har som regel somme trasere av vakuumium mellom earsene. Prøv dem først.

    Jeg takker Gunnar Barstad og Jon Kvebæk for raske tips.

    Øyvind Seland har funnet en mer edruelig og språk korrekt beskrivelse her, fra BBC news. Fremdeles er det min mening at hele historien er meget tvilsom, på den annen side er det en ide som tåler å bli testet. Jeg har undersøkt de tre som står bak, og så langt jeg kan se er ingen av dem forskere av noe format. Bruce Runnegar har vel 10 artikler om livet og dets betingelser i fjern fortid, med Ference Varadi har ca. 15 artikler om planetbaner. Michael Gill er vanskeligere å sjekke, da det finnes mange M. Gill, men jeg har ikke klart å finne noe spektakulært fra hans side.

    27. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hvor langt unna er Betelgeuse?

    Norske leksika
    Betelgeuse er en rød kjempestjerne, en av de to lyssterkeste stjernene i stjernebildet Orion. Den andre er Rigel, som er blåhvit. Men, som sagt, Betelgeuse er rød, fordi den er i en fase hvor den langsomt utvider seg før den om ikke så lenge plutselig vil eksplodere som en supernova. Ved en konferanse jeg deltok i for et par år siden, fortalte en av foredragsholderne at denne stjernen antakelig allerede har eksplodert. Beregninger antyder at Betelgeuse eksploderte omtrent under den franske revolusjon, men at vi må vente med å se fyrverkeriet til lyset fra eksplosjonen når oss om ennå noen år.

    Men hvor lenge må vi vente? Jørn Andersen ville sjekke dette, og fant i norske leksikon at lyset skulle ha nådd oss allerede - for lenge siden. Tre store norske leksikonverk, med til sammen mer enn 40 bind, var enige om at stjernen er 190 lysår unna. Det betyr at lyset ville nådd oss om 190 år. 1789 + 190 er ikke mer enn 1979, så vi burde ha sett eksplosjonen allerede. Hvor hadde jeg, og foredragsholderen, tatt feil? Eller kunne virkelig alle de tre store norske leksikonverkene ha tatt så grundig feil?

    Her er hva Jørn fant:

    Norske kilder

    1. Store Norske Leksikon, Kunnskapsforlaget, 16 bind - 190 lysår
    2. Aschehougs Konversasjonsleksikon i 21 bind - 190 lysår
    3. Gyldendahls 4-binds leksikon - 190 lysår
    4. MEDIA (Cappelen-leksikon - 7 bind) - 500 lysår
    5. Cappelens 10-binds leksikon - 500 lysår
    6. Vitenskapens Verden (12 bind, Universitetsforlaget) - 500 lysår
    7. Trondheim Astronomiske Forening - 520 lysår

    Øvrige kilder:

    1. Star Facts, "elektronisk journal" - ca. 300 lysår
    2. Encyclopædia Britannica - 310 lysår
    3. National Radio Astronomy Observatory, New Mexico - 430 lysår
    4. High Energy Astrophysics Science Archive Research Center - 150 parsec = 489 lysår
    5. The American Heritage Dictionary Of The English Language - 527 lysår
    6. NASA-side m/bilde av Betelgeuse - ca. 600 lysår
    7. Paul Davies "De siste tre minuttene" (fra serien Science Masters på Univ.forl.) - ca. 650 lysår
    8. S.I.B.s (påstår å være største privatfinansierte astronomi-nettsted) - 652 lysår
    9. John Gribbin, "Companion To The Cosmos" (Little, Brown) - 200 parsec = 652 lysår

    Selv har jeg funnet en kilde som angir 1400 lysår.

    Konklusjonen er: Vær forsiktig med å stole på en kilde. At kildene er uenige og at tallene varierer mellom 430 og 650 lysår forteller vel bare at målingene er usikre. Men at tre av våre mest renommerte leksika har blitt enige om et tall som er så totalt feil, det er demotiverende for den som ønsker å drive faktakontroll.

    Og en vekker.

    Jeg takker Jørn Andersen for grundig research.

    Jeg takker Ole Petter Dybvik for følgende opplysning: Den "beste" avstanden til Betelgeuse finner en nok i resultatene fra Hipparcos satelitten. Den gir en avstand på 430 lysår, med en usikkerhet på ca 90 lysår. --- Grunnen til de "dårlige", gamle resultatene er nok at Betelgeuse ligger utenfor rekkevidden til parallakse-metoden for jordbaserte teleskop.

    27. og 28. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Sommer-regn(ing)

    Diverse kilder, juni 2001.
    Det nærmer seg sommer, Sprøytvarsleren er 5 år og PC-en min har nettopp fått installert ny vifte. Finnes det bedre grunner til å servere en ny oppsamling av journalisters forvirring innen matte?

    På norsk heter det tusen, million, milliard, billion, billard etc. På amerikansk brukes bare begrepene tusen, million, billion, trillion.... Med andre ord, hvis man oversetter visse utlandske kilder ukritisk står det plutselig billion der det skulle vært milliard.

    I følge Adresseavisen, 20 juni brukes det årlig en billion kroner på markedsføring av biler i Tyskland. Hvis det er riktig, burde bare mardkesføringen koste over ti tusen per tysker. Hvis man antar at bare annenhver tysker kjøper biler og gjennomsnittlig bare en hvert femte år, da begynner markedsføringen å ta en temmelig stor del av kostnadene ved nye biler.

    En annen klassiker er her, fra Computerworld, 7 juni: Bruken av mobiltelefon blir billigere og billigere. Fra januar 1996 til januar 2001 er prisen redusert med 200 prosent. Her kommer noen rene regnefeil:

    Hamar Arbeiderblad, 16. juni. På 11 kamper har han scoret 9 mål. Det betyr at han har hatt nettkjenning i hver eneste kamp.

    Nettavisen, 1. juni: Åtte av ti så "BB"-finalen --- 1,207 millioner nordmenn så Lars Joakim Ringom vinne en million kroner i "Big Brother".

    VG, 9. juni: To av tre statsstøtte-kroner til Redningsselskapet går nå tilbake til staten som moms. Først får Redningsselskapet et statstilskudd på 50 millioner kroner. Deretter skal staten ha tilbake 38 millioner i moms. Noe omtrentlig regning, 4 av 5 er bedre, 3 av 4 er best.

    Aftenposten, 6.juni: 27,5 engelske mil pr. gallon bensin...(44,2 kilometer pr. gallon, som i USA utgjør 3,79 liter. Det blir drøye 1,15 liter pr. mil....) Eller 0,86 hvis man ikke stokker tallene...

    Hegnar Online, 26, juni: Opsjoner selges i "blokker." 1 blokk tilsvarer 10 kontrakter (aksjer). På Oslo Børs handles det bare med "10'er-blokker," altså minimum 1000 aksjer. --- En kjøpsopsjon består som nevnt av 10 aksjer, og det handles bare i blokker på ti og ti. 20 kjøpsopsjoner gir deg derfor mulighet til å kontrollere 2000 Telenor-aksjer. Hvis noen forstår dette på en annen måte enn at ti ganger ti blir tusen så gi meg beskjed. De som ikke skjønner noen ting av dette trenger ikke gi beskjed, for da ville jeg drukne i epost. (Robin Balas påpeker at i Opsjonsskolen på samme nettsted står det at en blokk gjelder 100 aksjer.

    Her er tallene - eller kanskje enhetene - så feil at de fleste burde ha skjønt det:

    Dagen, 25. juni: KrF-ungdommen viser til at det hvert år forsvinner 15000 kvadratmeter regnskog.

    Aftenposten, 30. juni: Superstjernen Marion Jones måtte nøye seg med 10,97 på 100 meter i 0,1 sek/m medvind. Den vinden var ulovlig sterk, 10 m/s medvind!

    Hamar Arbeiderblad, 25. juni: ... i mål i Oslo var Flatås 44 minutter foran neste kvinne etter 190 mil på sykkelsetet. Enda mer imponerende er det at totaltiden på 1900 km bare var 4 timer og 21 minutter...

    VI Menn 26/2001: Radarens stråler kan trenge hele 36 000 meter ut i rommet. --- Vardø-radaren er i stand til å følge en rakett skutt opp fra det sentrale Russland når den har nådd en høyde på 300 km.

    Nettavisen, 25. juni: 251 mill. oljefat per nordmann. Det ble fornuftig nok rettet til 251 fat etter en tid...

    Finansavisen, 6. juni: I pinsen kom de to partene til enighet om en pris på 29,5 millioner lire, eller 1,2 milliarder kroner for de tre prosentene, noe som verdsetter Ferrari til drøye 40 milliarder kroner. Lire er ikke hva det en gang var!

    Nettavisen 5. juni: 4 millioner tekstmeldinger i minuttet --- Bruken av tekstmeldinger har eksplodert det siste året. Tall fra GSM Associations viser at det nå sendes 16 milliarder tekstmeldinger i måneden --- De første tre månedene i år ble det, ifølge GSM Associates, sendt 50 milliarder tekstmeldinger over hele verden. Det utgjør drøye 5,4 milliarder meldinger daglig. Hvilket gir 4.000 minutter i måneden, og 10 døgn i tre måneder.

    I følgende formulering i Dagsavisen gjør sammenblandinger av begreper og enheter at meningen egentlig ikke er til å forstå i det hele tatt: ...når radiosignalet er 20 millioner ganger så svakt som batteriet i et moderne armbåndsur...

    Også Telecom roter 6. juni i noe de burde ha greie på, og blander sammen ulike begreper: Kapasiteten på frekvensene med 56 Mhz båndbredde er nær sprengt.

    Her er det logikken som forvirrer:

    Aftenposten 18. juni har visst hatt et enormt velgerpanel. Også flere medier som refererte opplysningene fortalte om bevegelser i folkemassen, men omtalte det som om det var så mange av de som ble spurt som hadde skiftet syn. Her er originalen, og egentlig ikke den verste: Aftenpostens velgerpanel, som skiller seg fra vanlige meningsmålinger ved at det er de samme velgerne som spørres hver gang, viser at Høyre tar velgere fra nesten alle partier. Nesten 50 000 velgere som ville stemme Ap sist høst, sier nå at de vil stemme Høyre.

    Samme avis skrev ellers 12. juni følgende etter å ha rapportert om meget dårlige gallupp-tall for Arbeiderpartiet: Ikke siden 1920-tallet har AP gjort det dårligere på noen meningsmålinger. På den tiden fantes vel strengt tatt ikke meningsmålinger, i Norge fantes de ikke før krigen.

    Hamar Arbeiderblad, 23. juni, gir også grunn til å stille spørsmål om historiekunnskapen: For Sovjetunionen endte dramaet som ble innledet sommeren for 60 år siden med seier, men det ble en kostbar triumf. Minst 60 millioner mennesker - mer enn i alle de andre landene som deltok i krigen til sammen - mistet livet... Det er kanskje mulig å komme så høyt om man tar med de påfølgende katastrofene - som særlig Stalin har hatt ansvaret for - men for selve krigen var tallet langt lavere, selv om det også var stort (ca. 20 millioner(?))

    Matematikken i seg selv virker litt uklar i følgende beskrivelse fra www.science.no: Et imaginært tall (eller et negativt tall) er et begrep for et tall som ikke finnes. I matematikken brukes imaginære tall i algebraen. --- Det som kanskje gjør imaginære tall vanskelig å forstå er at et regnestykke som (-1) x (-1) gir til svar 1. Altså et positivt svar når du multipliserer to minustall. Men sånn er nå en gang tilfellet med imaginære tall.

    Og logikken kan diskuteres her: VG utropte 16. juni Jørgen Skavland til Norges mest populære lege fordi 3534 hadde ønsket ham som primærlege. Andre vil mene at Øystein Hove som ble ønsket av 3034 i Sykkylven kanskje er mer populær, da folketallet i Sykkylven ikke er fullt så stort som i Oslo....

    Men i de siste er det kanskje evnen til å ta utrolige historier med en klype salt som er mest fraværende:

    Fra Nettavisen 12. juni,:

    Fikk bot for å ha kjørt i 1212 km/t --- Motorsyklisten ble himmelfallen da politiet stoppet ham og hevdet at han nesten hadde brutt lydmuren. Lim Ang Hing fra Malaysia har aldri påstått at han er helt uskyldig, men understreker at speedometeret på sykkelen bare går opp til 260 km/t. --- Likevel viste fartsmålingen at han hadde kjørt i utrolige 1212 km/t. Det er tett oppunder lydens hastighet.

    Mens Dagbladet 22. juni ikke gjennomskuer skrytende menn: Gjennomsnittlig antall reelle eller direkte sexpartnere i studien var 15 for menn og sju for kvinner.

    Svein Edvard Myklebust, Trude Julie Berg, Tore Aursand, Morten Sickel, Borre Holmeslet, Frank E. Sørgaard, Ingebrigt Hole, Jostein Røyset, Karstein Brøndbo, Morten Karlsen, Marius Halsør, Gisle Hannemyr, Einar Andresen, Einar Oterholm, en anonym, samt to ganger Pål F. Dyvik og åtte ganger Jørn Andersen.

    26. juni og 2. juli. 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Eksotisk metall

    Adresseavisen, 14. juni 2001.
    Om "carbon black":

    Dette er et metall mange mener vil få stor betydning for fremtiden fordi det er lett og sterkt.

    Det er mye som virker eksotisk når det skrives på engelsk. Men "carbon black" er ikke mye mer enn finfordelt karbon, eller kullstoff. Noe metall har kull aldri vært. At det kanskje kan brukes i kompositter, og dermed forsterke andre metaller, er en annen sak.

    Jeg takker Jørgen Løvland for tips.

    26. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Ikke skygg for skyggen min

    Dagbladet, 21. juni 2001.
    Sola forsvant et sted borte, og Dagbladet måtte forklare hvordan en solformørkelse skjer:

    Den totale solformørkelse får vi når månens skive dekker hele solas skygge.

    Ikke heeeeelt riktig, tror jeg...

    Jeg takker Jakob Meling for tips.

    26. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Langt var det, i alle fall

    Nettavisen, 24. juni 2001.
    Glødende kjempesteiner fyker opptil 90 meter opp i luften fra den 2.467 meter høye Mayo-vulkanen, som ligger 300 kilometer sør for hovedstaden Manila. --- 24 timer etter at utbruddet startet lørdag kveld, satte ekspertene risikoen til høyeste nivå. Det betyr at utbruddet kan vare i én til to uker og at lava kan komme til å bli kastet opptil 20 kilometer fra krateret. Lavasteinene holder en temperatur på opptil 900 grader og kan fyke av gårde i opptil 100 kilometer i timen.

    Skrev Nettavisen om utbruddet ved den filipinske vulkanen Mayo. Det hele virker tilforlatelig, inntil man begynner å regne litt.

    For at steiner skulle kunne hives 90 meter opp i lufta, må de ha en utgangshastighet på minst 150 kilometer i timen. Og selv om steinene som kastes ut skulle lande på havnivå, så ville de ikke kunne lande mer enn ca. 600 meter unna. Med litt aerodynamisk riktig form kunne de kanskje fly lenger, men skal de nå 20 km må de nesten være formet som frisbeer eller hang-glidere.

    Kanskje var det snakk om pyroklastiske strømmer som kan rekke langt unna vulkanen, kanskje var det snakk om aske som tross alt kan reise nesten ubegrenset langt. Men ingen steiner ble "kastet" 20 km fra vulkanen - det er helt sikkert.

    Jeg takker Jostein Røyset for tips.

    26. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Elektromagnetisk lyd

    Startsiden, 22. juni 2001.
    Lys er energi, en del av den energien som gjør at vi kan eksistere på denne planeten. En del av et elektromagnetisk spekter, der vi oppfatter visse bølgelengder som lys, andre bølgelengder som lyd, og andre igjen som varme, forteller Kristin Bredal.

    Skrev Startsiden.no, utrolig nok. Jeg for min del har lurt på hva som vil skje når noen oppdager at mikrobølger og ultralyd har omtrent samme bølgelengde. Vil folk bli redde for å sjekke sine ufødte av redsel for at de skulle bli kokt?

    Jeg takker Erik Faarlund for tips.

    26. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Solkrem gir kreft

    VG, 26. juni 2001.
    Folk som bruker mye solkrem, ser ut til å ha større risiko for å få ondartede føflekker enn andre. Det viser flere store undersøkelser.

    Skriver VG. Det minner om den klassiske vitsen om at det er mer fisk der det er mange fiskebåter, hvilket betyr at fiskebåter er fiskefremkallende.

    VG forklarer etter hvert at sammenhengen kanskje kanskje muligens kan skyldes at folk som bruker solkrem også soler seg mer. Men jeg garanterer at mange som leser overskrift og intro vil sitte igjen med det inntrykket at solkrem er kreftfremkallende.

    Jeg takker Knut Albert Solem for tips.

    26. juni 2001.

    VIKTIG KORREKSJON!!

    Jon A. Z. Andesen påpeker at også jeg har misforstått. Poenget media misforstår er at det ikke er solkrem som gir kreft, det er fremdeles UV-strålingen. Men statistikken viser at de som bruker solkrem får mer hudkreft, selv etter at det er korrigert for hvor mye man soler seg. Med andre ord, mer solkrem gir større kreftrisiko - alt annet holdt konstant.

    Forklaringen er denne: Vanlig solkrem gir beskyttelse mot UVB. Dette hindrer solbrenthet, men reduserer også dannelse av de pigmentene som gir brunfarge. Hudens egne pigmenter beskytter mot UVA, noe solkremen normalt ikke gjør. Følgelig vil huden til en som bruker solkrem danne mindre pigmenter og derfor bli utsatt for mer UVA enn hos den som ikke bruke solkrem.

    UVA er mindre aggressiv enn UVB, og ble derfor ikke forventet å være kreftfremkallende. Men UVA trenger dypere inn i huden enn UVB, og nyere studier viser at UVA kan skape kreft i dypereliggende hudceller. Mens kreft i de ytre hudcellene medfører en dødelighet på 0%, så gir kreft i de dypereliggende hudlag en dødelighet på 25%.

    Totalt sett medfører det soling med solkrem gir vesentlig øket risiko for dødelig hudkreft. At solkremen gjør at man kan oppholde seg mer i sola, gjør effekten enda større.

    Jeg gjengir Andersens fyldige kommentar her. Den er lang, men spennende.

    Det er ikke nødvendigvis slik at det er feil at risikoen for kreft øker hvis man er ute i solen med solkrem i forhold til om man er ute i solen like lenge uten solkrem. Men kreften skyldes fortsatt UV- stråling, ikke at stoffene i solkremen er kreftfremkallende slik sikkert journalisten prøvde å få vridd overskriften mot.

    Du mener at sammenhengen er at de som bruker solkrem er mer i solen og det er også nevnt langt ned i avisartikkelen, men det pussige er at i setningen foran står det at de i undersøkelsen har korrigert for bl.a. hyppighet i solen og lengde på solingsperiodene. Dessuten ser det ut til at kommentaren om at overhyppigheten skyldes mer soling kommer fra en annen kilde som antageligvis ikke kjenner undersøkelsen godt nok og ikke har fått med seg at det er korrigert for mengden soling.

    Denne undersøkelsen bekrefter en teori som til slutt sto igjen etter all forskning som er gjort på området, og det ser ut til at undersøkelsen var konstruert for å bekrefte/avkrefte teorien. Denne teorien er åpenbart ganske komplisert siden nesten ingen forstår den, selv ikke fysikere og i hvert fall ikke journalister og alle, spesielt "eksperter" avviser den. Teorien er svært lite kjent og jeg har aldri sett den omtalt i noe medium, ikke engang en misforstått mer eller mindre gal omtale. Grunnen til den sterke avvisningen er nok at teorien har den konklusjon at det er klart større risiko for den farligste hudkreft typen, dvs. større risiko for å dø av hudkreft, ved bruk av solkrem med organiske stoffer som filter, og kanskje også, men i mindre grad, ved bruk av solkrem med titanoksid/sinkoksid som filter (unntatt hvis du ikke er ut i sola mens solkremen virker), i forhold til samme opphold i solen uten solkrem. Ingen tør å gi rådet om ikke å bruke solkrem.

    Jeg skal prøve å forklare teorien og hvorfor det kan være lite lurt å bruke solkrem, men det blir langt. Litt forhistorie må til:

    De tidlige undersøkelsene av effekten av UV- stråling viste at alle undersøkte effekter samsvarte med UVB- dosen, mens UVA- dosen hadde liten eller ingen betydning. Blant disse effektene var bruning av huden, solbrenthet, aldring og hudkreft. Men hudkreft ble undersøkt generelt og den mildere hudkreften overskygget tallene ettersom den er mye vanligere (ca 10 ganger) enn den mye mer dødelige hudkrefttypen. Dessuten ble nesten alle hudkreft studier av opplagte grunner utført på dyr, og nesten ingen dyr kan få den alvorligste typen hudkreft (Hovedsakelig finnes det en type som dannes i de innerste hudlagene og er mye farligere enn de andre ved at den har en dødelighet på ca 25% Den sprer seg også mye lettere. De andre hudkreftypene som er mye vanligere dannes i de ytre hudlagene og har dødelighet på 0% med dagens legevitenskap). Men de fleste antok at sammenhengen mellom bølgelengde og effekt var ganske lik for forskjellige kreftformer. Dessuten er energien i UVA- strålingen vesentlig mindre enn i UVB- strålingen, hvilket underbygget konklusjonen med at kreftrisiko avhenger av UVB- dosen først og fremst. Derfor laget man solkremer som beskyttet hovedsakelig mot UVB og man brød seg ikke om UVA beskyttelse. Faktoren ble bestemt kun utfra UVB- beskyttelsen. Produsentene av solkremer gikk i større grad over til å bruke visse organiske stoffer som filter til fordel for metalloksider, ettersom de organiske filtrene ga mer behagelige kremer og farget huden mindre. Begge filtertypene beskytter bra mot UVB men metalloksidene gir mye bedre beskyttelse mot UVA.

    Omsider fant man ett dyr som kunne få den farligste krefttypen, en fisk. For noen år siden ble det gjort eksperimenter med kreft på denne fisken og man fikk det oppsiktsvekkende resultatet at hyppigheten av den farligste kreften hang sammen med UVA- dosen og var lite påvirket av UVB- dosen. Forklaringen ble at selv om UVB- strålingen er mer energirik og gir mer skade i de ytre hudlagene så trenger UVB- strålingen i svært liten grad ned til de innerste hudlagene, mens UVA- strålingen har større gjennomtrengelighet og når ned til den innerste delen av huden hvor den farligste hudkreften dannes. Dette skapte mye reaksjoner og ekspertene kritiserte eksperimentet, de brukte argumenter som "fisk er ikke mennesker", og det tok en stund til noen aksepterte at UVA- stråling ikke var ufarlig. Da dette kom ut, selv om alle mente at UVA var ufarlig, brukte man føre var prinsippet og rådet folk til å bruke solkremer med UVA- filter. Produsentene startet med å finne UVA- filter, men de ønsket ikke å redusere det kosmetiske ved kremene. Derfor er det mange kremer på markedet fortsatt med dårlig eller ingen beskyttelse mot UVA.

    Det man vet eller bør anse som klart sannsynlig er at:

    Setter man dette sammen kommer man til følgende effekt av solkrem med lite eller ingen UVA- beskyttelse. Man mottar mindre UVB- stråling og danner mindre pigmenter (blir mindre brun) som gir beskyttelse. UVA- dosen man mottar er nesten den samme som om man ikke brukte solkrem, men hvis man ikke bruker solkrem oppnår man raskere mer pigmentdannelse som beskytter mot all UV- stråling slik at UVA- dosen blir mindre. I praksis vil det komme i tillegg effekter som at man oppholder seg mindre i sterk sol hvis man ikke har på solkrem. Bruker man for mye solkrem med for høy faktor, får man ikke noe brunfarge og tåler mindre, av og til må man oppholde seg i solen uten tilgang på solkrem. Risikoen for å bli solbrent og å få de mildere hudkrefttypene blir mindre ved bruk av solkrem, men risikoen for å få den farligste krefttypen, dvs. risikoen for å dø av hudkreft øker med bruk av solkrem.

    Solkremer med metalloksider som filter gir bedre beskyttelse mot UVA, men for å kunne si at risikoen for å dø av hudkreft ikke øker ved bruk av solkremen bør UVA- faktoren være like høy som UVB- faktoren. Her har man et problem med at man ikke vet hvordan man skal bestemme en UVA- faktor, siden man ikke kjenner aksjonsspekteret godt nok. Jeg har prøvd å finne ut hvor godt titanoksid og sinkoksid beskytter mot UVA, men ikke funnet noen gode kilder. Det beste jeg har kommet over var data fra en produsent, hvor den beste blandingen av titanoksid og sinkoksid ga en energimessig UVA- faktor som var 70% av UVB- faktoren. Men tall fra produsentene selv er ofte tvilsomme og misvisende. Siden ingen ser ut til å ville oppgi omtrent hvordan forholdet er engang, antar jeg at de vanlige metalloksidene også er relativt dårligere UVA filter enn UVB filter.

    Dette er konklusjoner som ikke har kommet ut, antagelig fordi det er så politisk ukorrekt å sette spørsmålstegn ved om det er lurt å bruke solkrem. De som har anbefalt bruk av solkrem tidligere og dermed forsterket økningen i hudkreftdødsfall kommer dermed i en forsvarsposisjon.

    Man bør nok ikke helt avstå fra å bruke solkrem, men man bør heller ikke bruke det så ukritisk som vi er blitt oppfordret til. Pass på å bruke solkrem med mye titanoksid eller sinkoksid. Ikke bruk unødvendig høy faktor, tilpass faktor med tidspunkt, sted og lengde i solen. Må du bruke faktor 15 i Norge, bør du aldri nærme deg Middelhavet. Prøv å oppnå noe brunfarge. Unngå soling mellom kl. 11.00 og 15.00. For de av oss som er veldig lyse og ofte må bruke noe solkrem for å leve forholdsvis praktisk (ofte må man være ute og temperaturen hindrer bruk av mye klær), vil det allikevel være verdt å ta den økte risikoen enn å bli garantert brent med de smertene det medfører.

    Jon Andersen

    4. juli 2001

    Opp til hovedmenyen.


  • Ikke rot med sola

    VG, 20. juni 2001.
    Den forrige solformørkelsen i Norge var 11.august 1999. I 2097 er neste gang vi får oppleve fenomenet her hjemme.

    - Men vi kan ikke si det med sikkerhet. Vi tror den totale formørkelsen tangerer Øst-Finnmark. Men vi kan ikke være helt sikker på hvordan solen vil rotere de neste hundre årene. Det er avhengig av vær og vind, og hva vi mennesker gjør med planeten vår, sier Ødegaard.

    Skrive VG. Av og til kan man bli litt foruroliget. Men jeg blir ikke redd for at vi påvirker solas rotasjon med våre utslipp av klimagasser eller andre ting. Jeg er mer bekymret for journalister som øyensynlig får allergisjokk når de kommer over noe som ligner på naturfaglig viten. I det minste blir de totalt uforutsigbare. Jeg tror bare ikke at Ødegaard kan ha sagt noe så dumt.

    Jeg takker Kjell Myre for tips.

    20. juni 2001.

    Fra Harald Hanche-Olsen har jeg fått følgende interessante kommentar, som kanskje kan forklare opphavet til den angitt misforståelsen:

    Sola kan vi vel ikke påvirke, men jordrotasjonen er faktisk avhengig av vind og vær, for ikke å si temperatur. En varmere atmosfære er tykkere, og dermed roterer jorda en tanke langsommere. Det er ikke uten grunn at "skuddsekundene" (leap seconds) ikke blir bestemt før et par måneder i forveien for de tidspunktene da man eventuelt setter inn slike (siste dag i juni og desember). Så i prinsippet vil en sterk global oppvarming føre til at jorden roterer langsommere, med blant annet den konsekvens at totale solformørkelser kan forskyves noe.

    Men jeg har vanskelig for å tro at denne effekten vil akkumulere en tidsforskjell mye over et minutt i løpet av århundret, og det vil neppe ha dramatiske konsekvenser...

    Nå har vi ikke hatt noe skuddsekund, siden årsskiftet 1998/1999 og skal vi tro denne kilde er UT1-UTC fortsatt ikke mer enn 25 ms omtrent - så det kan bli en god stund til neste skuddsekund.

    Jeg takker for kommentaren, og oppfordrer til flere innspill av slik populærvitenskapelig kvalitet.

    26. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Surt skal det være

    Gemini, 3/2001.
    "Brønnvann holder ikke mål" skriver Gemini, og presiserer påstanden på denne måten:

    Undersøkelsen viser blant annet at tre av ti brønner har verdier som overskrider høyeste konsentrasjoner av pH, radon, fluor og/eller natrium.

    Formuleringen får meg til å tenke på den finske miljøpolitikeren som åpnet en ny og etter sigende miljøvennlig papirfabrikk. Fabrikksjefen skrøt av at "avløpsvannet er så rent at du kan drikke det, og pH er 7". Politikeren svarte at "det er bra vannet er så rent, men dere må klare å få pH ned på 0".

    "Konsentrasjon av pH" er like ulogisk som "konsentrasjon av temperatur". En for høy pH betyr at vannet er alkalisk (basisk) og er ikke bra. Men et adskillig vanligere problem er at pH er for lav, dvs. at vannet er for surt. Jeg antar at det var det artikkelforfatteren siktet til. En pH på null tilsvarer 3-4% saltsyre.

    Jeg takker Harald Hanche-Olsen for tips.

    20. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • I løse luften

    Nettavisen, 19. juni 2001.
    Kan noen forklare meg hva Nettavisen mener - eller mener å mene - her?

    Denne nye vidunderleken kan spinne rundt i løse luften i opptil 200 sekunder, så lenge den plasseres over et metallstykke. En selger i Beijing demonstrerer det spiristiske fenomenet.

    Jeg takker Egil Børge Mikalsen, Ottar Birkeland, Liev Hodne og Einar Andresen for mange spristiske tips - hva nå det enn betyr.

    20. juni 2001.

    Jan Eilertsen forteller at han har en slik "levitron" selv, og at beskrivelsen i Nettavisen er ikke helt riktig. For at det hele skal virke må "levitronen" plasseres over en magnet, ikke bare et metallstykke. I utgangspunktet er det rett og slett en utnyttelse av det enkle prinsippet at magneter med samme polaritet frastøter hverandre. De som har prøvd å sette to magneter mot hverandre slik at like poler møtes, vet at da vil den ene snu seg slik at motsatte poler kan møtes. Det er rotasjonen som hindrer at det skjer, men det er antakelig noe mer enn ren gyroeffekt som er årsaken. Dette er klart fordi det finnes en øvre spinnhastighet, og overstiges denne vil "levitronen" ikke lenger være stabil. En full forklaring på fenomenet er visstnok ikke gitt, men en diskusjon finnes blant annet her og mange andre steder på internett.

    Jeg takker Jan Eilertsen for informasjonene.

    26. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Mens vi venter på Big Bang

    VG, 21. juni 2001.
    Universets skjebne er omsider avslørt. Fremtiden blir kald, svart og uendelig.

    Skriver VG, og bygger på nye forskningsresultater som viser at nøytrinoet har masse. Utfra dette mener nå forskerne at universet vil utvide seg i all framtid, og ikke stoppe opp for så etter hvert å falle i et "big crunch".

    Mange merket seg at VG fulgte opp med en gallup, med følgende intro:

    Jorden vil gå under i et nytt "Big Bang" - om noen millioner år - skal vi tro forskerne. Er du bekymret over at jorden kan gå under?

    Millioner og milliarder samt "Big Bang" og "Big Crunch" er opplagt begrepet som er mulig å blande sammen. Andre har reagert på følgende formulering:

    I lang tid trodde man at slike nøytrinoer ikke hadde noen masse i det hele tatt. Nå er det blitt kjent at de har det, og at dette er forklaringen på at mye av verdensrommets materie rett og slett har forsvunnet. Det oppsiktsvekkende i forskningen er imidlertid at nøytrinoene ikke har tilstrekkelig masse til å bygge opp under Big Bang-teorien. Det viser seg at de ikke har nok tyngdekraft til å samle universets elementer igjen, slik tidligere antatt.

    Det som eventuelt er tilfellet er at nøytrinoene har for liten masse til å stemme med "Big Crunch"-teorien, men det kan være uklart hva VG mener med at de ikke "har nok tyngdekraft"?

    Når jeg skriver "eventuelt" er det på grunn av en mer edruelig kommentar i BBC news:

    "Even though there is an enormous number of neutrinos in the Universe, the mass limits show that neutrinos make up only a small fraction of the total mass and energy content of the Universe," says Dr Hamish Robertson, Professor of Physics at the University of Washington in Seattle. --- This means that neutrinos cannot contribute enough mass to the Universe to halt its expansion.

    Med andre ord, konklusjonen er bare at nøytrinoene ikke kan bidra nok, ikke at den totale masse nødvendigvis må være for liten. Dermed blir den endelige konklusjonen mindre bastant, man henviser bare til et scenario og ikke en sikker spådom:

    Under this scenario, the Universe will expand forever, eventually becoming starless and just diffuse gas.

    Jeg takker Rajdeep Singh Sidhu, Øyvind Kaurstad, Ole Voldsæter, Svein L. Ellingsen, Tor Egil Oaland, Einar Andresen, Knut Albert Solem, Oddbjørn Øvernes, Leiv Hodne og Gudmund Roen for mange tips.

    20. juni 2001.

    Jeg spurte i forbindelse med oppslaget hvorfor man ikke så noen ekspansjon av solsystemet eller galaksen hvis rommet utvidet seg. Veldig mange har svart at det skyldes at disse systemene holdes sammen av tyngdekrefter. Det er en forklaring som kun stemmer hvis man tenker seg rommet som noe som alltid har eksistert, og Big Bang som en eksplosjon som slynget all masse utover i det allerede eksisterende rommet.

    Moderne kosmologi tar derimot utgangspunkt i at rommet ble skapt - og stadig skapes - som følge av Big Bang. I en slik modell må rommet utvide seg over alt. Det er riktig at planeter vil holdes fast til sin stjerne ved gravitasjonskrefter, men når rommet mellom dem utvides vil orbitalenergien til planeten øke. Det vil uvegerlig føre til at planeten beveger seg utover.

    Selv om rødforskyvingen blir så liten at den forsvinner i forhold til de andre bevegelser, så betyr det altså at den bidrar. I løpet av milliarder av år burde det ha gitt effekter som vi skulle kunne se. Tross alt har universet utvidet seg ca. 30% siden Sosystemet ble dannet.

    Forklaringen jeg har fått fra andre er at det nødvendigvis må skje en utvidelse også inne solsystemet eller Melkeveien, men at denne er så liten at det ikke merkes - ikke engang over solsystemets eller Melkeveiens levetid. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er slik, må sette meg inn i matematikken først, men en teknisk beskrivelse finnes her. Den som kan gi meg en klar og overbevisende forklaring - en som de fleste av leserne av denne spalten vi forstå - skal få spalteplass og mye ros av meg. For dette har jeg lurt mye på, og vil ikke gi meg før jeg skjønner det.

    Ellers er det flere som antyder at VG sin konklusjon om betydningen av nøytrinostudiene ikke er så feil likevel. Selv om de ikke kan regnes som bevis på at universet vil utvide seg for bestandig, så er det grunn til å tro at de nye resultatene vil forskere flest til å holde dette som det mest sannsynlige scenarioet.

    Jeg takker Kjetil Kjernsmo, Trond Holen, Per B. Lilje, Nils H Fløttre, Kåre Olaussen, Roald B. Larsen og Erik Faarlund for kommentarer og tips.

    26. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Lang slange

    NRK1, 13. juni 2001.
    I programmet "Ruby i møte med ... USA igjen!" dukket følgende kjempeslange opp - i tekstingen.

    50 meter lang python...

    Ops! Finnes det så store slanger? Vel, den som hørte hva som ble sagt, oppfattet at vedkommende snakket om "seventeen foot".

    Jeg takker Jørn Andersen for tips.

    18. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Beate har noe til felles med poteter

    Jakt og Fiske, 5/2001.
    Dette er "Trøffelfakta", ifølge Jakt og Fiske:

    Underjordisk rotvekst - har noe til felles med både poteter og sopp, vokser i symbiose med røtter på ulike trær og planter.

    Trøffel er en sopp.

    Jeg takker Tor Carlsen for tips.

    18. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Iiiiiiq, en edderkopp

    Dagbladet, 16. juni 2001.
    Dagbladets "Magasinet" har en spalte med "IQ"-nøtter, som etter hvert begynner å få et litt frynsete rykte. Ryktet blir ikke bedre etter denne oppgaven:

    Hvilket insekt hører minst sammen blant de andre?
    EDDERKOPP FLUE MYGG SOMMERFUGL VEPS

    "Riktig svar":

    Edderkopp. Den har nemlig et ekstra par bein i stedenfor vinger.

    Jeg kunne ha lyst til å lage følgende IQ-oppgave som oppfølging: Hvilken seriøs avis passer minst sammen med de andre? DAGBLADET, AFTENPOSTEN, DAGENS NÆRINGSLIV, DAGSAVISEN.

    Du har rett. Edderbladet, eh! dagkoppen, eh! edderkoppen er ikke et seriøst insekt.

    Jeg takker Peer Eide Nilsen for tips.

    18. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • I skyggen av lyset

    Nettavisen, 15. juni 2001.
    Astronomi er populært for tiden, og denne gangen er det Nettavisen som benytter anledningen til å vise hva de ikke har forstått:

    To forskere mener at det kan være liv på Jupiter til tross for at planeten ligger i solens skygge.

    Hva som kaster skygge, står det ingen ting om. Kanskje det er solen som kaster skygge? Ellers er det utenkelig at det finnes liv på Jupiter, det man lurer på er om det kan være liv på noen av Jupiters måner. Påstanden i Nettavisen blir omtrent som å si at det finnes liv på Månen, for det er jo liv på Jorden.

    Tanken om at det er liv på noen av Jupiters måner er for øvrig ingen nyhet, denne spekulasjonen har vært het de siste to-tre åra i alle fall.

    Jeg takker Gunnar Løfsgård, Eigil Tengesdal, Per Marienborg, Paal Tage Austli, Leiv Hodne og Knut Albert Solem for nok en tipsstorm.

    15. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • La oss flytte jorden før den blir gravid

    VG, 14. juni 2001.
    De siste dagene har vi fått høre at jorden kan flyttes. Ved å styre kometer forbi Jorden kan vi overføre noe av deres bevegelseenergi til Jorden slik at den sakte men sikkert flytter seg litt lenger ut fra Sola. Poenget er å redde Jorden fra en stadig varmere sol, og dermed utvide Jordens levelige periode med kanskje noen milliarder år. M.a.o. dette ligger langt fram i tiden, både når det gjelder problem og løsning. Foreløpig er det hele bare på teoristadiet, og knapt nok det.

    Like fullt er dette noe som interessere folk, og dermed kan det utløse tildels meget fantasifulle og/eller kunnskapsløse uttalelser. Som denne i VG:

    Teorien innebærer drahjelp fra en komet eller asteroide som forsiktig skal styres så den passerer nær Jorden og overfører gravitasjonskraft til vår klode. Jordens omløpshastighet vil øke og vi blir flyttet til en bane lenger unna Solen. Modellen baserer seg også på en gradvis overføring av graviditet fra Jupiter og Saturn.

    Hva det betyr at graviditet skal overføres mellom planeter er litt uvisst. Men kanskje er det greitt at Jorda kommer unna de mest fruktbare områdene av solsystemet før den lager seg en ny måne.

    Begrepet "overføre gravitasjonskraft" er også litt merkelig, men her er ikke VG alene. Aftenposten skrev dette 13. juni, noe som kanskje er enda mer tydelig klønete:

    Sammen med kollegene Don Korycansky og Fred Adams har Laughlin klekket ut en plan om forsiktig å omdirigere en komet med rakettkraft slik at den passerer nær nok jorden til å overføre noen av sin egne gravitasjonskrefter til vår planet.

    Jeg håper ikke gravitasjonskreftene på Jorda blir så mye større etter hvert, ellers blir det kostbart å stadig få justert badevekta. Skjønt det som kanskje er mest problematisk med denne artikkelen er innledningen:

    Forskernes svar på global oppvarming: - Flytt jorden lenger fra solen! --- NASAs forskere har kommet opp med en uvanlig, men likevel meget logisk løsning på jordens temperatur-problemer: Dersom det blir for varmt på jorden, får vi bare flytte den til et kaldere sted.

    Det er utrolig klønete å skrive det slik at det ser ut som NASA kan redde oss fra problemene med drivhuseffekten!

    Jeg takker Anders Pedersen, Hallstein Otnes, Per Arne Hoff, Harald Syverud, Øystein Sommerset, Christian Berg, Ingerid Elise Østbye, Sverre Vigander, Ståle Sjøvoll, Ole Voldsæter, Beate Ystenes Ottar Birkeland, Øyvind Hennum, Tommy Gravdahl, Espen Torset, Jørgen Wahlberg, Tor Arne Benjaminsen, Sturla Molden, Bjørn Elvestad Moe, Leif Roar Moldskred og Stig Wennevold for tidenes største tipsstorm. VG-oppslaget medførte 18 tips i løpet av to timer og 18 minutter. Så ble feilen rettet.

    14. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Synstest for svaksynte

    Nettavisen, 13. juni 2001.
    Se Mars på himmelen --- Onsdag vil Mars være synlig for det blotte øyet. Det er 12 år siden forrige gang den røde planeten var så nær jorden.

    Det finnes helt sikkert måter å tolke denne meldingen fra Nettavisen slik at den virker fornuftig. Men for de ikke astronomi-kyndige tror jeg dette avsnittet vil oppfattes slik: "Det er 12 år siden Mars var så nær som nå. Derfor er den nå kommet så nær at vi kan se den med det blotte øyet." Det er fristende å tenke at det var slik også journalisten oppfattet nyheten.

    Men selvfølgelig, når Mars befinner seg på en klar natthimmel, da ser vi den alltid - tydelig og med det blotte øyet. At Mars nå er nærmere enn på 12 år, det vil ikke ha noen betydning i denne sammenheng. Derimot kan det være et problem at planeten står så langt syd på himmelen at det blir vanskelig å se Mars av den grunn.

    Kanskje enda mer tullete var formuleringer i VG 14. juni:

    Snart kan du se Mars --- Mars og jorda har ikke vært så nær hverandre på 13 år. Neste uke kan du se planeten om du har tilgang på teleskop.

    For den som vet litt om planeter, og hvor tydelig er det å se forskjell på planeter og stjerner (planeter bliker ikke!), så virker følgende formulering enda merkeligere:

    Mars fremstår som en lyssterk stjerne, men kan ikke skilles fra andre stjerner uten teleskop.

    For ikke å snakke om denne formuleringen. Gi meg et hint de som skjønner hva som menes. En umiddelbar tanke er at det er CNN Norge som har stått for oversettelsen.

    21. juni vil solen, jorda og Mars stå mot hverandre og forme en rett linje. Da vil planetene stå i en eksakt motstående vinkel med solen, melder CNN.

    Og hva med denne søte her da? Normalt ville jeg kalt det en enkelt skrivefeil. Men sett i sammenheng med det øvrige er dette enda et symptom på at journalisten bør holde seg unna slike saker i framtida:

    Siden begge planetene beveger seg i en elypseformet bane rundt solen.

    Jeg takker Trygve Eklund, Ole Voldsæter, Even Gran og Nils S. Normann for en kjapp liten tipsstorm og Ole Voldsæter og Beate Ystenes for oppfølgertips.

    13. og 14. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Da hadde vi frosset, da

    Bergens Tidende, 8. juni 2001.
    Bergens Tidende forteller om "mislykkede stjerner", dvs. brune dverger, og at det kan være planeter rundt slike. Så veldig levelig vil det likevel ikke være på planeter rundt slike stjerner:

    Strålingen betyr at de er omgitt av varmt støv. I støvet kan det dannes planeter. Hvis Jorden hadde kretset rundt en brun dverg ville den hatt en temperatur på omlag 350 grader minus.

    Kan det tenkes at artikkelen er oversatt av en som ikke har hørt om Fahrenheitskalaen og det absolutte nullpunkt? Eller noterer jeg meg følgende formuleringer i samme artikkel:

    Observasjonene ble gjort med det 3,5-meter lange teleskopet New Technology Telescope ved European Southern Observatory i La Silla, Chile. Lada og kollegene studerte Oriontåken, som er en stjerneformerende region 1.200 lysår fra Jorden.

    Antakelig er det speilets diameter som er 3,5 meter, og hva betyr det at Oriontåken er stjerneformerende?

    Jeg takker Kolbjørn Hansen for tips.

    13. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hvordan gjøre folk syke

    Adresseavisen, 26. mai 2001.
    Har du barn? Hvis ikke kan du sikke bruke noen andres barn. Stille dem følgende spørsmål: Har du noen gang i den siste tiden opplevd minst ett av følgende symptomer: Tretthet, hodepine, konsentrasjonsvansker, kløe, allergi, utslett, eksem eller astma. Still selvfølgelig spørsmål som det kan forstå: Klør du ikke litt av og til? Hadde du ikke litt hodepine for noen dager siden? Hvis barnet ikke kan komme på noe slikt, så fortell barnet at det er viktig å få med seg det som eventuelt måtte finnes. Skolen barnet går på har store problemer med muggsopp, mange barn har allerede opplevd problemet. Har du ikke vært litt sliten i det siste? Er det ikke vanskelig for deg å følge med i mattetimen? Hender det ikke at det klør i øynene når du har sett for lenge på TV? Hvor stor sjanse tror det er for at barnet i det minste vil kune si at "jo, det stemmer visst"? Jeg vil anta at sjansen er minst 78%.

    Ha dette i bakhodet når du leser følgende oppslag på Adresseasvisens forside:

    "Muggskolen" Nyborg: 78 prosent av elevene har plager. --- 171 av 218 elever sier de blir syke av å gå på Nyborg skole i Trondheim. --- En spørreundersøkelse viser at elevene har ett eller flere av symptomene tretthet, hodepine, konsentrasjonsvansker, kløe, allergi, utslett, eksem og astma. Dette utgjør 78%.

    Skolen har opplagt et problem med muggsopp, og det er trolig at enkelte elever har plager - kanskje store plager - på grunn av det. Foreldrene har også rett til å aksjonere for å få gjort noe med problemet, og de har selvfølgelig rett til å gi uttrykk for sin engstelse. Og Adresseavisa har like selvfølgelig rett til å skrive om denne saken.

    Men de bør stille seg selv spørsmål om hvor klokt det er å gjøre det på den måten. Når det ropes ut at 78% av alle barna er blitt syke, så sendes det også et sterkt signal til de andre om at "du blir nok syk du også". Av de som krysset av på grunn av tilfeller av hodepine og kløe og fått vite at 78% av ens medelever føler seg som syke, så vil mange nærmest forvente seg til å få flere andre symptomer. Placeboeffekt kan like gjerne gjøre deg syk som å gjøre deg frisk.

    Jeg vet jeg tråkker noen på trærne ved å påpeke det på den måten, men det er nødvendig - jeg beklager at jeg ikke har gjort det før i denne saken. Kanskje er det nettopp redselen for å tråkke på trærne ved å stille kritiske spørsmål som har vært problemet. For hvis det virkelig er slik at 78% av elevene føler seg syke, så er det et ikke annet enn et bevis på hvor helsefarlig slikt hysteri kan bli.

    At Adresseavisa ikke klarer å stille et eneste spørsmål ved denne påstanden, og endog ukritisk refererer den som sannhet på lederplass, det viser bare at medfølelse er en sterkere kraft enn den kritiske sans. Det er ikke alltid til barnas beste.

    Jeg merket kløe i nakken da jeg skrev dette, men jeg tror ikke det skyldes at jeg er allergisk overfor Adresseavisa eller foreldreaksjoner.

    Rolf Manne påpeker at "placebo" betyr "jeg vil behage". "Negativ placebo" heter derfor egentlig "nocebo" som betyr "jeg vil skade".

    13. og 14. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Uforståelig forklaring

    Science.no, 2001.
    Spørsmål til science.no: I hvilken form hadde ting og mennesker forandret seg hvis jordrotasjonen stoppet opp? Og hva hadde skjedd i den perioden hastigheten kom til 0km/t?

    Svaret begynner slik: Hvis Jorden plutselig stoppet å spinne, ville alt som er løst på overflaten forsvinne ut i atmosfæren. Med løse ting menes deg og meg, steiner, trær, hus osv. Vi ville fortsatt ha en atmosfære, men det ville ikke vært noen igjen på Jorden til å nyte godt av den.

    Hvordan tolker du dette? Jeg tror de fleste oppfatter svaret slik: Uten jordrotasjonen har vi ingen tyngdekraft, og vi vil sveve ut i vedensrommet. Det er selvfølgelig feil. Antakelig er det følgende som ligger bak den obskure forklaringen: Hvis jordrotasjonen stoppet plutselig, ville alt på jordens overflate fortsette å bevege seg med samme fart som før, dvs. ca. 1500 km/timen ved ekvator. Retningen ville være tangentielt i forhold til jordoverflaten, og hastigheten er langt under unnslipningshastigheten. Man ville derfor neppe oppleve å fly så veldig høyt og lenge i lufta, med mindre man oppholdt seg på en østvendt fjellside. Ellers vil alt oppføre omtrent som en kanonkule skutt ut parallelt med jordoverflaten. Med disse modifikasjonene tatt i betraktning, vil konsekvensene av en plutselig stopp være omtrent som beskrevet.

    Fortsettelsen er morsommere. Les disse sentningene, og hvis du ikke ser poenget, så les den en gang til. Fortsett til du ser poenget (eller kanskje heller poengene):

    Men selv om vi på en eller annen måte klarte å holde oss på overflaten ville det ikke blitt en spesielt artig opplevelse. Vi ville nemlig bare få to dager i løpet av et år, et halvt år med sollys og et halvt år med dagslys.

    Jeg takker Anders Lund og Rolf Marvin Bøe Lindgren for tips og informasjoner.

    13. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Stjernene ser deg

    Motor, juni 2001.
    Hvordan virker GPS? Jo, ifølge Motor "ser" sateltittene deg, og kan regne ut din posisjon. Det riktige er at "du" ser satelittene, og dermed kan du regne "ut" din posisjon. Litt mer betryggende for den som tenker "Big Brother", man kanskje litt skumlere for den som ønsker seg noen i himmelen som passer på.

    Jeg takker Harald Hanche-Olsen for tips, og for følgende kommentar som meget klart og morsomt illustrerer den logiske feilen i Motors presentasjon:

    I uminnelige tider har man navigert på havet i trygg forvissning om at sola, månen og stjernene ser hvor man er, og kan lede en trygt i havn.

    12. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Biomix

    Divers kilder, 2001.
    En av gjengangerne i denne spalten har vært: Hva er et insekt? Jørn Andersen har sendt meg mange tips om dette før, og her kommer noen flere:

    NRK1, "I edderkoppens nett" 6. juni: Det der med å spise hannen er ikke så uvanlig i insektkretser. Det vi fikk se var en Nephila(hjulspinner)-edderkopp der hunnen pleide å spise opp hannen etter paringen. Edderkopper er ikke insekter.

    Oslo Legevakts internettsider forteller dette om: Bitt av flått/skogmann/skaubjønn --- Flåtten er et insekt som finnes mest på sør- og østlandet, mindre nordover i landet. Flått er edderkoppdyr, ikke insekter.

    Nettdoktoren skriver: Hvilke insekter stikker og biter? Bier, veps, edderkopper, maur, lopper, mygg og flott er de mest alminnelige i Norge. Det samme gjelder flott.

    Hamar Arbeiderblad, 2. juni: Vi kjenner til 103 arter som er utryddet [i Norge]. Deriblant svartrotte, klippedue, flere sommerfuglarter og en rekke insekter og planter. Sommerfugler er insekter.

    TV2, "Grøsserne" 19. mai: Den skumle bibliotekaren tittet på, tok på og snakket til edderkoppene sine -noen riktig store jævler. I neste øyeblikk var han blitt til et monster, et sultent monster. Den skrekkslagne jenta som bivånet det hele, løp hjem og fortalte hva hun hadde sett. Hun sa da at bibliotekaren/monsteret "was eating bugs". På norsk ble det (surprise, surprise) "spiste insekter". "Bugs" kan kanskje omfatte edderkopper, "insekter" gjør det ikke.

    Er man først i det lune, kan man kanskje sjekke hva folk forteller om slike småkryp?

    Aftenposten BoligSpesial, 9. juni: Liten roseskuddhveps er en svart flue som legger egg på bladene. Au, der ble jeg visst stukket av en flue, en sånn en med sorte og gule stripet. Som Jørn så treffende påpeker: Roseskuddveps, Ardis brunniventris, i familien bladveps, Tenthredinidae, i underordenen planteveps (tidligere navn blad- og treveps), Symphata (=Phytophaga, som ikke lenger er i bruk), tilhører naturlig nok ordenen man før kalte veps - nå årevinger - Hymenoptera, og har ingenting med fluer å gjøre. Kort sagt, roseskuddveps er en veps, ikke en flue, men det skjønte dere.

    Aftenposten gjentar 21. mai en gammel myte om rotenon: Myndighetene utrydder alt liv i vassdrag etter vassdrag for å ta knekken på lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Den har gått igjen så mange ganger, at jeg gidder ikke påpeke flere ganger hvorfor dette er feil.

    Når man først er inne på småkryp (dvs. bugs eller insekter...) tar vi med denne fra Vi Menn 19/01: Et annet og lite omtalt virus er nipah. --- Denne dødsbakterien får du også i deg ved å spise kjøtt. Viruset drepte 100 mennesker i Malaysia i fjor Forvirret?

    Dinosaur-feil er også en gjenganger. Før du skal skrive om dinosaur neste gang, hr. eller fru journalist, slå opp på "Blåhval" i leksikon.

    NRK1, "Schrödingers katt", 7. juni: Mye tyder på at de største dyrene som noen gang har eksistert, har vandret rundt her i Patagonia. --- Med lårbein store som en bil, var Argentinosaurus det tyngste dyret som noen gang har eksistert. Aha, jeg trodde først at det vandret blåhval rundt i Patagonia. Men når det presiseres at det gjelder Argentinosaurus, som ifølge samme program skulle ha veid mellom 80 og 100 tonn, så tror jeg det heller ligger litt landdyrsjåvinisme bak...

    Vi Menn, nr 18. Jobaria fra niger - En dinosaur vender tilbake -- Etter seks års eksil i USA har verdens tyngste, lengste og høyeste dinosaur vendt tilbake til Vest-Afrika. Den [Jobaria tiguidensis] var åtte meter høy og 17 meter lang, og veide omkring 20 tonn. Sammenlignet med Argentinosauren - eller forsåvidt gamle kjenninger som Brachiosaurus og Apatosaurus - så virker det som om verdensrekorden her er noe tynt dokumentert.

    Ellers er ordet delfin litt problematisk. Delfiner, eller "delfinidae" er ikke en art, men fellesbetegnelse for en gruppe små hvaler. Nåja, ikke alltid like små, for "Spekkhugger" er en av dem. Derfor blir følgende oppgave i TV2-programmet "Vil du bli millionær" 3. mars litt rar: På spørsmål om hva slags dyr "Free Willy" handlet om, inkluderte svaralternativene både "delfin" og "spekkhugger".

    I VG er forvirringen enda tydeligere når de stiller dette spørsmålet 14. april: Hvilken hvalart hører spekkhuggeren til? Det kan se ut til at de har oppdaget at spekkuggeren er en delfin, men unnlatt å trekke den logiske konklusjonen at da kan ikke delfin være en art.

    Jeg takker Jørn Andersen for 12 tips.

    12. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Fugledans

    NTB, 10. juni 2001.
    Tokk, tokk, tokk! Ett-to, ett-to, dette er en prøve. En leseprøve:

    Flamingoene i Afrika kan være borte om 100 år hvis man ikke stopper giftutslipp som tar livet av fuglene.

    Det sa Verdens naturfond (WWF) søndag. Flere titall fugler er funnet døde nær to innsjøer i Kenya bare den siste uken. Man er ikke sikker på hva som har tatt livet av de vakre fuglene, men ved lignende tilfeller av massedød de siste årene er det funnet sprøytemidler og tungmetaller i fuglekroppene. Afrikas flamencobestand har sunket med 20 prosent de tjue siste årene, ifølge en fersk rapport fra en sørafrikansk forsker.

    Jeg takker Harald Hanche-Olsen for tips. Asbjørn Støylen påpeker ellers det tåpelige i konklusjonen om at flamingoene vil dø ut om 100 år, åpenbart basert på opplysningen om at bestanden har minket 20% på 20 år...

    12. og 14. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Pingvinspørsmålet

    Adresseavisen, 7. juni 2001.
    Den tyske versjonen av "Vil du bli millionær?" er litt annerledes enn den norske fordi holdningene til kunnskap er annerledes. Programlederen har til og med lov til å påpeke når noen har dummet seg ut. Så akseptert er det at noen ganger kan utarte nesten til ren mobbing.

    Som da en av kandidatene fikk spørsmålet: Hva er en pingvin? En fugl, et reptil, en fisk eller et pattedyr? (Spørsmålet kom allerede på det som på norsk ville vært 3000 kroners-spørsmålet, man stiller litt større krav i utlandet...) Den unge mannen som fikk spørsmålet hadde tydeligvis ikke greie på biologi, og måtte hjelpes i det vide og det brede før han endelig kom på at det kanskje var en fugl. (Det er av hensyn til mine mer sporadiske lesere at jeg gir svaret her.)

    Ved en senere anledning nevnte programlederen hendelsen og sa at han "holdt på å dø" av kandidatens uvitenhet, han refererte mange ganger til enkle spørsmål som "pingvinspørsmål", i reklame for programmen ble den aktuelle situasjonen brukt flittig og før folk skulle melde seg til neste rundte sa programleder at alle som visste hva en pingvin er har sjansen. Leser man mellom linjene kan man kanskje få en viss anelse om at programlederen syntes deltakeren var litt for uvitende innen grunnledende biologi.

    I Norge er vi litt mer overbærende. Her vet vi at man ikke trenger vite noe så lenge man har en godt utstyrt bokhylle og internett-tilgang, NTNUs prorektor har til og med påstått dette i en kronikk i Adresseavisen (2000). Vedkommende med pingvinspørsmålet kunne i Norge sogar ha endt opp som journalist. For se her hva som stod i Adresseavisa:

    Etter å ha fortært et skikkelig festmåltid med brokkoli, ble Trondheims mest kjente øgle ekskortert til flyplassen på Værnes i går kveld. Den rømte leguanen med kjælenavnet "Iggy" skal nå bli attraksjon i Kristiansand dyrepark.

    Direktoratet for naturforvaltning hadde allerede gitt klarsignal til distriktsveterinæren om at han kunne ta livet at "Iggy" siden han er et ulovlig innført pattedyr.

    Kjøre journalist: Ikke prøv deg som "millionær"-deltaker. I alle fall ikke i Tyskland.

    Jeg takker Beate Ystenes for tips.

    12. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Pavene vant visst

    Aftenposten, 10. juni 2001.
    Kopernikus' bok ble sensurert, og Galilei måtte stå til rette for inkvisisjonen. Men vitenskapen vant over kirkens meningsmonopol, og det kopernikanske verdensbilde er nå allment akseptert. Jorden og alle andre planeter går rundt solen. Pavekirkens påstand om at Jorden er verdens sentrum er nå død og begravet. Trodde jeg. Men se hva Aftenposten skrev:

    29 år rundt jorden. --- Fem fotografier av planeten Saturn satt sammen av astronomer ved Hubbel-teleskopet tatt fra 1996 til i år. Planeten bruker 29 år på sin vei rundt Jorden.

    Man kan forstå at en journalist gjør en slik lapsus. Men kanskje han/hun irriterer - og til og med undrer - seg over at ingen oppdaget dette før det kom på trykk?

    Jeg takker Bengt A. Morken for første tips.

    11. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Trafikksikre brilleglass

    VG, 8. juni 2001.
    Hvis du har kastet deg over trenden med fargede solbrilleglass, bør du være ekstra oppmerksom i trafikken, advarer britiske eksperter.

    Skriver VG. Hvorfor er fargede brilleglass farlige? Jo, fordi:

    Forskerne frykter at dette kan minske reaksjonstiden til en bil- eller togfører

    Høres ikke det fint ut? Dessverre var det ikke så bra, likevel. VG har nå rettet det til "øker reaksjonstiden".

    Jeg takker Tor Martin Brekkeflat for tips.

    8. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Og saltvann kan inneholde salt

    Aftenposten, 1. juni 2001.
    Lillesands kinobygning må renoveres da gamle eternittkanaler (luftesystem) kan inneholde asbest.

    Den risikoen virker nokså høy. Eternitt er asbestsement, så det er ikke så overraskende hvis eternittkanaler inneholder asbest.

    Jeg takker Alexander Vogt for tips.

    8. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Avklarende radioreklame

    P4, mai/juni 2001.
    I en tid har Trafikksikkerhetsrådet kjørt en serie radioreklamer for å øke folks bevissthet på sikkerhet i trafikken. En av sekvensene er denne (sitert etter hukommelsen):

    Det døde 374 mennesker på veien i fjor. Tror du en eneste av dem hadde regnet med at de skulle dø i en trafikkulykke? Faktisk tror jeg de følte seg ganske trygge rett før det smalt...

    I en annen sekvens sammenlignes det med å kollidere uten bilbelte i 50 km/t med å stupe fra ti meter i et tomt basseng.

    Men er det sikkert at døden kom uventet for alle? Er det ikke en del mennesker som hvert år bruker trafikkulykker for å begå selvmord? Og hvordan kan det ha seg at de aller fleste som kolliderer i 50 km/timen ikke dør, hvis det tilsvarer å falle pladask 13-14 meter mot flat steingrunn?

    Selvfølgelig er bildene talende for mange. Like selvfølgelig er begge bildene slående ulogiske for mange andre. Overdrivelser som gjør at man ikke tror det, virker ikke overbevisende. Likevel stoler man på at om at disse radioreklamene vil få mange til å endre sin oppførsel i trafikken og at reklamene dermed vil forsvare sine kostnader.

    For meg er meldingen disse reklamene gir at det er god reklameskikk å undervurdere folk. Eller at meldingen om at folks IQ har økt med 30 poeng ikke akkurat reflekterer folks logiske evner. Eller at det å påpeke slike svakheter regnes som så ufint at folk er villige til å late som om at dette er slik det er.

    Jeg takker Beate Ystenes og Gunnar Rustad for tips.

    8. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Når jeg dør er jeg sikkert 2 meter

    Dagbladet, 6. juni 2001.
    Hender det at du føler deg dum som et brød? Da kan det kanskje være en trøst å vite at IQ'en din har økt med 30 poeng.

    Høres ikke det bra ut? Problemet er at økningen gjelder gjennomsnittet, og ikke enkeltpersoner. Gjennomsnittet øker først og fremst fordi de yngre skårer bedre på testene enn de eldre generasjoner. Å tro at din egen IQ øker med 30 poeng (hvilket tilsvarer en økning fra å være gjennomsnittlig til å være høyt begavet), er like dumt som å tro at din høyde vil øke i takt med gjennomsnittet for rekruttene i forsvaret.

    En annen sak er at denne økningen temmelig sikkert ikke er reell. Riktignok har studier vist at bedre oppvekstvilkår, dvs. riktig og nok mat samt stimulerende oppvekstmiljø de første årene, påvirker dine evner vesentlig. Men det meste skyldes antakelig at vi dag er mer opplært til å tenke på den måten som man får nytte av på IQ-tester. En ting er helt sikkert: Gjennomsnittstudenten av i dag er ikke i kategorien høyt begavet. Etter å ha rettet 270 eksamener fra studenter over snittet i Norge, så har man ikke slike illusjoner. Mange er glupe, noen er rett ut sagt sensasjonelle, men mange har opplagt problemer med enkel logikk.

    Jeg takker Leiv Hodne for tips.

    8. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Statistisk nytenkning

    Stavanger Aftenblad, 7. juni 2001.
    Selv om det er en statistisk sammenheng, behøver det ikke være noe årsaks-virkning-forhold. Dette er en av gunnsetningene for alle som leser statistikk. På den annen side er mangel på statistisk sammenheng ikke et bevis på at det ikke er noen årsaks-sammenheng. Den siste vurderingen kan likevel trekkes for langt:

    Overskrift og ingress til en artikkel i Stavanger Aftenblad:

    Mange eldre biler i ulykker --- Bilene som var innblandet i alvorlige ulykker i Rogaland i fjor, var i snitt ti år gamle.

    Overskrift og ingress ser ut til å fortelle en viktig historie. Men litt lenger nede i artikkelen står det:

    Personbilene på norske veier er i gjennomsnitt 10 år gamle.

    Jeg takker Kolbjørn S. Brønnick og Paal Steinar Berg for tips.

    8. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Isotopforstyrrelser i Atlanterhavet

    NTB, 7. juni 2001.
    Følgende melding dukket opp fra NTB:

    For første gang på 30 år har tyske og norske forskere påvist at nedkjølt vann synker i havområdene mellom Svalbard og Grønland. Tungtvannsdannelsen i polarområdene er regnet som motoren for viktige havstrømmer.

    Resten av artikkelen er OK, men artikkelforfatteren har åpenbart ikke skjønt hva tungtvann er. Hvorfor tror han det har vært så mye styr rundt den norske eksporten av noen tonn tungtvann, hvis man kan få det i kubikk-kilometervis fra Nordatlanteren?

    For ordens skyld: Tungt vann er i denne sammenhengen vann som er tyngre fordi det er mer saltholdig og derfor synker. Tungtvann er vann hvor hydrogenet er en isotop som er dobbelt så tung (deuterium). Tungtvann bremser nøytroner uten å absorbere for mange av dem, og det gjør det mulig å bruke vanlig uran i stedet for anriket uran i en kjernereaktor.

    Ellers fant jeg følgende på en av Bellonas sider, da jeg søkte etter informasjon om tungtvann på Internett:

    Kjølemiddelet brukes til å transportere varmen ut av reaktorkjernen. Hva slags kjølemiddel som brukes varierer fra reaktortype til reaktortype, de meste vanlige kjølemidlene er vanlig vann, tungtvann (hydrogenet i vannmolekylet har to nøytroner i kjernen i stedet for ett) eller helium.

    Fy! Vanlig hydrogen har ingen nøytroner i kjernen, mens tungt hydrogen har ett.

    Jeg takker Harald Hanche-Olsen for tips.

    8. juni 2001.

    Opp til hovedmenyen.