| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/juli_99.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i juli 1999 |
Sprøytvarsleren |
|
Miljøforkjemperne, blant annet Greenpeace, advarer mot om at skogsdøden som følge av den smeltende permafrosten kan føre til ytterligere reduksjon i den globale oksygenproduksjone de neste årene.
Dette er i såfall helt uproblematisk. Oksygeninnholdet i atmosfæren kan bare reduserers ved at det skjer en tilsvarende økning i CO2-nivået. Selv med en fordobling av CO2-nivået i atmosfæren - som er forventet innen utgangen av år 2100 - vil ikke oksygennivået reduserer med med enn 0,03% fra ca. 21% i dag. Skogens oksygenproduskjon - og all annen oksygenproduksjon i verden eller - har absolutt ingen ting å si for oksygennivået i atmosfæren.
Det er også begrenset hvor mye en skog påvirker den globale oksygenproduksjonen, for en skog i likevekt forbruker akkurat like mye oksygen som den produserer. Selv når skogen forsvinner vil reduksjonen i den årlige oksygenproduskjonen være liten i forhold til forbruket som skjer som følge av at døde trær råtner. Dette forbruket blir dessuten reparert når skogen etter noen år har vokst til igjen, og hvis klimaet blir varmere vil skogen kunne vokse seg kraftigere og det vil faktisk kunne forventes en nettogevinst i oksygenproduksjonen i det aktuelle området. På alle måter er påstanden tøvete.
14. juli 1999.
En bil som i jevn hastighet 70 km/t hadde et utslipp på 0,4 gram karbonmonoksyd (CO), økte utslippet til 1000 gram i minuttet da den ble kjørt med full belastning.
Hvis bilen fremdeles kjørte 70 km/t så betyr det et bensinforbruk på ca. 10 liter per mil, bare for å danne CO'en. Hvis hastigheten var lavere eller hvis bilen også slapp ut litt sot, uforbrente hydrokarboner eller CO2, så kan forbruket ha vært adskillig høyere.
12. juli 1999.
De høye skyene som kommer først inn i et nedbørsområde, frigjør halon. Det er denne som kommer til syne som en ring rundt sola eller månen.
Halon er en gass, som nok kan frigjøres. Ringen rundt månen er derimot en "halo".
8. juli beskriver Dagbladet den nye VW-biler på denne måten:
VW Lupo bruker bare 0,3 liter på mila. På langtur vil forbruket lett nærme seg 0,25 liter. Det lave bensinforbruket betyr kraftig reduksjon av eksosutslippet. Mye skyldes den splitter nye 3-sylindrete dieselmotoren.
En annen forklaring på det lave bensinforbruket kan jo være at motoren er en dieselmotor og ikke en bensinmotor.
2. juli skriver Dagbladet om det farlige PE-skummet som er brukt i mange tunneler. I en litt merkelig faktaliste finner man blant annet følgende punkt:
4) Brenner med en energi på mer enn 400 megawatt.
Watt er ikke et mål for energi, men for effekt, det er mulig at journalisten fikk oppgitt en energi på 400 megajoule. Selv dette er meningsløst hvis det ikke oppgis hvor mye som brenner. Antakelig skulle det stå: 400 MJ/kg (= 400 MW × s/kg), og vil bety en effekt på 400 megawatt hvis ett kg PE-skum brenner i sekundet. Faktaopplysningen er derfor like meningsløs som å si at en hestekraft er det samme som 75 kg. (1 hestekraft er den effekt som trenges for å heve 75 kg en meter på ett sekund. En morsommere definisjonen finnes i boken "Koen har fire hjørner" av Jean Charles, en samling av barneuttrykk: "En hestekaft er den kraft en hest bruker på å trekke en liter kokende vann en kilometer.")
Et annet eksempel på begrepsforvirring finner man i Bergens Tidende, med referanse til Laagendalsposten - 6. juli 1999:
SVENSKE ARKEOLOGER BORTVIST FRA VIDDA. De to svenskene brukte dager på å grave seg gjennom en snøfonn på Hardangervidda, for å finne gruven med sjeldne og fredede bergkrystaller.
Jeg tror ikke bergkrystallene ble laget av historiske eller forhistoriske personer - så geologer, mineraloger eller steinsamlere ville være riktigere betgenelser enn arkeologer.
Nettavisen skriver 8. juli om "Første DNA-henrettelse" i USA. Betyr dette at personen ble avrettet ved injekson av DNA, f. eks. i form av et dødelig virus? Neida, bakgrunnen for ordbruken er at dette er første gang noen ble avrettet etter å ha blitt avslørt av DNA-prøver. Hva blir det neste? Kanskje at en person blir omtalt som "vindusviskerdømt" fordi retten har dømt ham til å betale en parkeringsbot han ikke aksepterte?
En mulig begrepsforvirring i bruken av ordet "satellitt" kan anes i denne notisen fra Aftenposten 16. juni, med referanse til NTB:
I tillegg til at flere regionsykehus får nye maskiner, vil endel sentralsykehus få såkalt satellitt. Det vil si at enkelte sentralsykehus via satellitt kan tilby stråling på eget sykehus.
Et lignende begrepsproblem finner man på TV2 si internettside, som i en artikkel om hvordan folk med PC'er verden over lytter etter signaler fra verdensrommet:
Men datamaskinen må minst ha 32 megabite RAM for å kjøre programvaren.
Megabite ser ut til å være en sammenblanding av megabit og megabyte.
13. juni hadde NRK Søndagsrevyen et oppslag om mumie-funn i Egypt. Presentasjonen bli litt ufrivillig morsom når reporteren konsekvent snakket om "mummier" og til og med omtalte stedet funnet ble gjort som "Mummidalen". Hadde han forsett seg på barne-TV-serien med samme navn?
Ca. 1 juni forteller Dagsavisen at Jan Jensen føler seg som "en kloning av en bankraner, tyv og en voldtekstforbryter". Det er mulig å få en krysning av mer enn to. Men det er umulig å få en kloning av mer enn en.
4. mai hadde NTB et referat fra Færderseilasen, som viser at de ikke helt har skjønt hvordan man regner om fra knop til km/t:
I over to timer hadde "Halveis"' gjennomsnittsfart ligget på usle 0,25 knop eller 150 meter i timen.
For et par år siden skulle David Copperfield trylle vekk et småfløy som ifølge tekstingen var omgitt av et "36 meter høyt" plankegjerde. Bildet viste tydelig at det var snakk om et 12 fot høyt gjerde, og at oversetteren hadde multiplissert med 3 i stedet for å dele med 3. Det ser ut som om NTB her har gjort en tilsvarende feil.
Et annet problem med tall finner man i følgende oppslag i VG, 4. april:
Mellom fem og seks tenåringer banket opp gutten.
Helt til slutt fra Dagbladet, 23. juni 1999, som hadde følgende markabre overskrift på en notis om et funn av en skutt mann i Bergen:
Funnet død, skutt i hodet.
Hvordan er det egentlig man behandler lik i Bergen?
Jeg takker André Svee , Johan Martin Salvesen, Eivind Brenningen, Rune S. Selbekk, Morten Moen, Stein Vidar Hagfors Haugan, Kjetil Kjernsmo, Mira Therese Sandaaker, Svein Erling Lode, Leiv Hodne, Johs Hellebrekke og Rune Vamraak for tips.
9. juli 1999.
Omfattende studier av befolkningen rundt forbrenningsanlegg i ulike europeiske land viser at risikoen for å rammes av lungekreft øker jo nærmere et anlegg for avfallsforbrenning du bor.
Den studien Miljøvernforbundet sikter til (Elliott et al.) viser at risikoen for å få lungekreft for de som bodde innen 1,0 km fra slike anlegg var ca. 15% høyere enn for befolkningen ellers. Men risikoen var 17,5% høyere i de samme områdene FØR anleggene ble bygget. Tallene betyr ikke at søppelforbrenningsanlegg beskytter mot lungekreft, men at en eventuell forverring er for liten til å kunne måles, og at Miljøvernforbundet er en kilde man bør være kritisk til.
I avstand 1,0-4,6 km økte lungekrefthyppigheten med 4-7% etter at anleggene kom, mens fra 4,6-7,5 km sank den med 7-8%. Tallmaterialet omfattet ca. 70.000 krefttilfeller, og de angitt endringene er korrigert for befolkningens sammensetning. De ukorrigerte tallene tilsier at overhyppigheten av lungekreft sank fra ca. 20% til ca. 6% for hele området fra etter at anleggene ble bygget. Jeg oppfordrer Jan Bojer Vindheim til å slutte å spre myten om at søppelforbrenningsanlegg gir kreft.
7. juli 1999.
12 000 mil for å vinne gull
12 000 mil er 3 ganger rundt jorda. Høres det fornuftig ut at jentene må reise så langt, når det er snakk om maksimalt 6 kamper? Hvis annenhver kamp var i New Zealand og annenhver i Anchorage, så kunne man kanskje forstå det, men her er alle arenaene innenfor USA, og neppe mer enn 3000 km fra hverandre? Og hva med kineserne som ifølge VG eventuelt må reise totalt 17 000 mil - mer enn 4 ganger rundt jorda - før de har vunnet gullet?
Mest sannsynlig er det nok 12 000 miles, eller ca. 19 000 km, det er snakk om. Hvis da ikke VG har lagt sammen reiselengden for hver enkelt spiller.
Jeg takker Rolf Henriksen for tips.
7. juli 1999.
Eneste som kan pekes på er at journalisten ikke redder intervjuobjektet fra et par merkelige formuleringer, selv om dette kanskje var bevisst? Merk følgende sitat:
Vi har nok av bevis og undersøkelser som viser at folk er blitt friske, sier Urdal. I vår behandling er vi ikke så interessert i signifikant forbedring, men i klinisk forbedring, noe som betyr at pasienten skal føle en reell lindring eller helt fravær av negative følelser etter behandlingen.
En signifikant forbedring betyr bare at forskjellen er så stor at det ikke er noen tvil om at det er en forskjell. Hvis den kliniske forskjellen Urdal snakker om ikke er signifikant, så betyr det at pasienten må ha vært temmelig lykkelig også på forhånd. Min mistanke går i den retning at Urdal oppfatter ordet "signifikant" bare som et vanskelig ord som forskere bruker, en slags skolemedisinsk variant av "aura", "energilinjer" og "frekvenser".
I det neste sitatet er Urdal ikke helt heldig i valg av bilde. Mener han at hvis lynet slår ned i TV'en din, så trenger du bare å justere kanalvelgeren etterpå?
Akkurat som et lynnedslag kan gi dårlig bilde og lyd på fjernsynet... Dette kan rettes opp igjen ved å finstille frekvensen på den rette kanalen.
Jeg takker Frank E. Sørgaar for tips.
7. juli 1999.
Når strømmen på en datamaskin er slått av, er den bare en død konstruksjon av blikk, plast og silikon.
Silikon er et kjemisk stoff bestående av silisium og oksygen og organiske grupper. Korte kjeder av stoffet brukes i oljer. Lengre kjeder gir plastaktige stoffer og brukes f. eks. til visuell forbedring av strandfaunaen. Det engelske ordet for silikon er "silicone",
Det som finnes i datamaskiner er silisium. På engelsk heter det "silicon". Silicon Valley betyr "Silisiumdalen" og har ingen ting med Bay Watch å gjøre.
Jeg takker Svein Erling Lode for tips.
7. juli 1999.
Radioreporteren husker at lydbølgen kom etter smellet.
Like forvirrende var følgende figurtekst i Aftenposten 4. mai, i forbindelse med en reportasje om en brann i en leilighet.
Leilighetskomplekset i Hospitsveien spredte seg med rekordfart.
Og når man først har tatt fore seg merkelige formuleringer, så kan man kanskje inkludere denne geografiske blemmen i en artikkel fra NTB om at det var funnet uakseptabel mye bakterier i dansk kjøtt:
Det svinebillige danskekjøttet som årlig lokker tusenvis av nordmenn på handletur over Kjølen, innholder store mengder bakterier.
Å dra over Kjølen etter danskekjøtt må vel være som å dra over bekken etter vann - en viss omvei. Ellers har også Aftenposten litt problemer med geografien når den 4. juni beskriver Kina som "verdens tettest befolkede nasjon".
Jeg takker Øistein Stemme, Einar Andresen, Knut Albert Solem og Alvin Brattli for tips.
1. juli 1999.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |