source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/des_97.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Desember 1997

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i desember 1997

  1. Elektronproduksjon i Skogn Adresseavisen
  2. Nullpunktsfantasi Teknisk Ukeblad
  3. Et avslørende argument Morgenbladet
  4. Kjemikalier er farlig P4
  5. Et dårlig råd Hjemmet
  6. Fri fantasi i energibransjen Dagens Næringsliv
  7. Men Guro, da! Vårt Land
  8. Null hull! VG
  9. Formidling er viktig Aftenposten
  10. Sprøyt er sprøyt Adresseavisen

Ti på topp

Arkiv

Om sprøytvarsleren

Opp til hoved-menyen



  • Elektronproduksjon i Skogn

    Adresseavisen, 18. desember 1997
    Norske Skog ønsker å bygge gasskraftverk i Skogn for å få energi til en ny papirfabrikk. Ikke alle miljøorganisasjoner er like glad for det, og Norske Skog er ikke like glad for alle argumenter som settes fram mot kraftverket. Derfor har en talsmann for Norske Skog stått fram i et innspill i Adresseavisen for å klargjøre fakta. Det gjør han bl.a. på denne måten:

    Andelen av elektroner basert på kull, olje og atomkraft fra utlandet vil derfor øke i norske strømledninger i årene som kommer.

    Det er ingen kraftverk som produserer elektroner, derfor trenger man heller ikke være redd for at atomkraftverk produserer radioaktive elektroner eller at vannkraftverk lager våte elektroner. Kraftverkene produserer energi som formidles gjennom elektrisk ledende materialer, men man trenger heller ikke være redd for at kraftverkene forurenser elektronene før de sender dem ut. Så lenge energien transporteres som vekselstrøm er det ingen netto transport av elektroner gjennom ledningene.

    Skjønt, det er ikke så mye som biter på elektronene uansett. Selv elektronene langt inne i atomkraftverkene er akkurat de samme som de du har i lyspæra over senga. Du trenger heller ikke være redd for at de elektronene du bruker i komfyren din skal lukte ille fordi de tidligere har vært brukt til å drive en septikpumpe.

    Jeg takker Helge Skullerud for tips.

    20. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Nullpunktsfantasi

    Teknisk Ukeblad, 46/97
    Teknisk Ukeblad har over flere siden gjengitt et intervju med en elektroingeniør som lever av å selge informasjon til Statoil, Shell og Norsk Hydro. Den informasjon han selger er så fantastisk at den helt sikkert hadde vært pengene verdt hvis den hadde vært riktig. Ingeniøren kan nemlig fortelle om en fantastisk ny energikilde som om kort tid vil gi ubegrenset - og miljøvennlig - energi: Nullpunktsenergien. Det er allerede mange som har kommet i gang med å patentere oppfinnelser som utnytter denne energien, så "løp og kjøp", som de sier i reklamen.

    Jo, det høres virkelig fantastisk ut. Men hvis man er stille og hører nøye etter så hører man kanskje noe mer: En ringelyd. Det er en bjelle som ringer. Ikke bare en heller. Hvis man hører riktig godt etter så kan man høre så mange bjeller at man ikke kommer til å høre flere på julaften. Her er noen av de mest malmfulle:

    Alle småbjellene overlater jeg til de faglig interesserte å finne selv.

    Når dette er sagt så er må det påpekes at nullpunktsenergi ikke bare er sprøyt. Det finnes beregninger som tilsier at energitettheten er ekstremt høy, hvis tallene i artikkelen i TU er riktig betyr dette at nullpunktsenergien i et virus tilsvarer mer energi enn den samlede masse i hele universet. Problemet er at vi ikke ser noen effekt av denne ekstreme energien. Hadde den oppført seg som all annen energi vi kjenner, ville vi se en tydelig rødforskyving i fargene for alt som var mer enn et par kilometer borte, og alt som var mer enn noen mil unna ville vært usynlig. Det er derfor opplagt at de beregningene som gir så høye energitettheter på en eller annen måte tar feil.

    Det er heller ingen ting som tyder på at vi skulle kunne tappe nullpunktsenergien. Casimireffekten omtalt ovenfor har det til felles med tyngdekraften at den ikke har noen polaritet. Det finnes ikke noe pluss og minus, eller nord og syd, derfor er det heller ingen måte vi kan skru av disse kreftene. M.a.o., hvis Casimireffekten har brakt to plater mot hverandre så kan vi ikke få dem fra hverandre igjen uten å bruke tilsvarende mengde energi. Å antyde at vi kan tappe nullpunktsenergien med Casimir-effekten er derfor omtrent like fornuftig som å anta at man kan tappe jorden for "gravitasjonsenergi" og nærmest bruke opp tyngdekraften på den måten.

    Det er neppe en journalistisk bragd for et blad som TU å slippe ingeniøren til i sine spalter. Skjønt noe godt kan det komme ut av det: Ved å trekke saken fram i dagslyset kan man få en diskusjon som avslører sprøytet. Jeg utfordrer også TU til å følge opp og ta en prat med de som har kjøpt rapporten fra ingeniøren. Det kan bli morsom lesning.

    Jeg takker Rolf Tore Randeberg som var først til å tipse meg om dette oppslaget.

    Se også Fri energi i energibransjen om et oppslag i Dagens Næringsliv angående samme sak.

    15. desember 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Et avslørende argument

    Morgenbladet, 28. november 1997
    For noen år siden ble en maler av figurativ kunst så frustrert over å bli refusert til høstutstillingen, at han brukte noen minutter på å lage et abstrakt "smøreri" og sendte det inn under et falskt og kryptisk navn. Dette ble det første maleriet han fikk antatt. Selvfølgelig fortalte han det til pressen, og selvfølgelig gledet det alle som syntes at mye av den abstrakte kunsten var keiserens nye klær.

    Innen filosofien har man en tilsvarende sak. Alan Sokal var så frustrert over postmodernistiske filosofer som hentet tvilsomme argumenter fra fagområder de hverken kjente eller skjønte, at han skrev en lang og innviklet artikkel hvor han brukte ideer om kvantegravitasjon til å bevise at virkeligheten ikke fantes. Artikkelen ble akseptert i det renommerte tidsskriftet "Social text", og så snart artikkelen var trykket (1996) gikk Sokal til pressen og fortalte at hele artikkelen var en stor bløff.

    (Referanse til artikkelen: "Transgressing the Boundaries: Toward a Transformative Hermeneutics of Quantum Gravity", Alan Sokal, "Social Text", Spring/Summer 1996, pp. 217-252.)

    Denne saken har en helt annen dimensjon enn saken med den frustrerte maleren på høstutstillingen, og har blitt et stadig tilbakevendende tema i filosofi- og kulturdebatter verden over. Så også i Norge.

    I dette nummeret av Morgenbladet brukes en hel sides kronikk til å ta et oppgjør med Sokal. At det kunne være en fordel å avsløre juks i argumentasjonen ser ikke ut til å være i forfatterens tanker. Her er det andre forhold som er viktigere, blant annet gis Sokal noe av skylden for framveksten av høyreradikalisme: Det franske ekstreme høyre vinner poeng, ettersom Sokal skulle vise at de franske intellektuelle er klovner. Det spør som ikke dette gjenspeiler en innbilsk tro på filosofenes betydning i samfunnsdebatten. Hvor mange franske høyre-ekstremister har hørt om Sokal?

    Men, antakelig ufrivillig, gir forfatteren Sokals tilhengere et meget godt poeng med følgende uttalelse som viser at også han henter argumenter fra fagfelt han verken kjenner eller skjønner:

    Forhandlerne, dvs. forskerne, møter stadig motstand ... som i saken med urdyret nebbdyr som trosser menneskener, altså kulturens, hittil oppfunnede systematiseringer...

    Biologene har ingen problemer med å kategorisere dyret. Faktisk er nebbdyret viktig for å forstå de biologiske slektsforhold, og dyret eksistens utgjør en informasjon som støtter bl.a. Darwins teorier. Riktignok ville også dagens forskere vært forbauset hvis nebbdyret hadde blitt funnet for første gang i dag. Men de ville blitt enda mer forbauset hvis det skulle ha vist seg at det aldri hadde eksistert noe dyr som hadde mange av de "rare" egenskapene nebbdyret har.

    Videre beskrives nebbdyret som et urdyr som andre dyr har "lånt" deler av. De andre dyrene det er snakk om er fugl, amfibier og pattedyr.

    Det er riktig at nebbdyret er et "urdyr" i den forstand at det representerer en form av pattedyr som har karaktertrekk som andre pattedyr har mistet (det legger egg og det dier ikke sine barn med spener), men det har ingen ting med amfibier og fugler å gjøre.

    Det kan derfor se ut som om de som støtter Sokal har rett i sin påstand om at mye av argumentasjonen er keiserens nye klær, og det kan se ut som om kronikkforfatteren har funnet noen som passer hans størrelse.

    Jeg takker Jørn Hokland for kommentarer

    . 12. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Kjemikalier er farlig

    P4-nyhetene, 11. dese,ber 1997
    I forbindelse med giftlekkasjene i Romeriksporten har Norsk Arbeidsmandsforbund krevd grundig helsesjekk av alle som har jobbet med tetningsstoffet Rhoca-Gil. Vegdirektoratet har imidlertid gått lenger:

    Vegdirektoratet har bedt alle vegkontorene sende inn lister over folk som har jobbet med kjemiske stoffer, for så å vurdere om de skal til legesjekk.

    Er asfalt et kjemisk stoff? Hva med olje? Hva med bensin og diesel til bilen, gummien i arbeidshansker, sigarettrøyken til kollegaer etc? Riktignok er dette stort sett blandinger av kjemiske stoffer, men det er jo Rhoca-Gil også.

    Det Vegdirektoratet nok egentlig mente var at de ville ha oversikt over alle som har jobbet med noe som høres farlig ut. Jeg tror ikke de var interessert i å få en oversikt over de som har pustet inn asfaltdamp eller bensindamp, som har fått eksem av olje, som har reagert allergisk på gummi eller som har fått lungekreft på grunn av passiv røyking.

    Jeg takker Amund Myrstad for tips.

    11. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Et dårlig råd

    Hjemmet, 49/97
    Det er utvilsomt at fotsoneterapi kan hjelpe mange, hvis man bare har den riktige personen for sine føtter. Ved å kombinere et naturlig talent med litt overbevisende magi kan mange overbevise en pasient om at han/hun er frisk. En dyktig tilhører kan også få mennesker til å fortelle om seg selv på en måte som ikke er så lett å under et kort og kanskje stressende legebesøk, og på den måten få opplysninger som gjør det mulig å stille diagnoser. Eller for å si det med Anders Bærheim, førsteamanuensis i almennmedisin: Noen er gudegitte terapeuter, og ikke alle disse har legeutdannelse. (Bergens Tidende, 29. juli 1997).

    Likevel blir det litt vanskelig å tro på fotsoneterapeuten når hun påstår at hun kan helbrede barnløshet, hoftefeil og skjeløyethet ved å massere føttene. Det er også vanskelig å tro at hun bare ved å undersøke føttene kan påvise kreftsvulster hvor som helst i kroppen, i tillegg til å påvise mange andre sykdommer. Men enda mer problematisk blir det når terapeuten blir så overbevist om sine evner at hun finner på å gi generelle helseråd som mildest talt er tøvete:

    Vi er opplært til å spise frukt og grønnsaker for helsens skyld. Jeg ber mine pasienter om å begrense inntaket av frukt og grønt. Sprøytemidlene ødelegger oss!

    Det er enda ikke kjent et eneste tilfelle i Norden hvor personer har dødd på grunn av rester av sprøytemidler i mat. Men det er sannsynlig at flere tusen krefttilfeller kunne vært unngått hvert år hvis man hadde spist mer frukt og grønt.

    8. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Oj, så store piper!

    Utenriksmagasinet, NRK, 4. desember, 1997
    I forbindelse med miljøkonferansen i Kyoto hadde Utenriksmagasinet en reportasje om de store utslippene fra kullkraftverkene i Kina. For å vise et eksempel på de store problemene ble det zoomet inn på et av de kjøletårnene som er typisk for varmekraftverk, og hvor man kunne se en sky av vanndamp drive av på toppen. Kommentatoren var nokså bekymert over all forurensningen som kom fra den store pipen!

    Jeg takker Kristine Iversby for tips.

    8. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Men Guro, da!

    Vårt Land, 2. desember 1997
    Vår nye miljøvernminister Guro Fjellanger står på trappene for å reise til klimaforhandlingene i Kyoto i Japan, der hun skal lede den norske forhandlingsdelegasjonen. I den sammenhengen har hun stilt opp for media for å gi et "klimakurs for nybegynnere". Men her går hun selv i baret:

    Havet kan stige på grunn av issmelting, og det kan jo ramme små øystater.

    Havnivåstiging er et reellt problem. Men det er ikke issmelting som er hovedårsaken til verken den observerte eller den forventede stigningen. Den havnivåstigningen man bekymrer seg for skyldes termisk utvidelse av havvannet, dvs. at vannet - som de fleste andre ting - utvider seg når det blir varmere.

    Riktignok er det mulig at issmelting kan gi havnivåstigning, men dette krever langt høyere temperaturstigninger enn det man snakker om for den nærmeste framtid, og når det skjer vil økningen ha berørt langt mer enn små øystater. I dagens situasjon er det faktisk ikke usannsynlig at drivhusseffekten kan gi mer is. Årsaken er at høyere lufttemperatur gir mer luftfuktighet, og dermed mer nedbør vinterstid. Av denne årsak har bl.a. isbreene i Norge økt betydelig de siste tiårene, men det er antatt at denne effekten kan være enda større for det Antarktiske isskjold. Mesteparten av nedsmeltingen man har sett hittil har vært av is som flyter på vann, og det er en direkte konsekvens av Archimedes lov at dette ikke påvirker havnivået.

    Jeg takker Tommy Nesbakk for tips.

    3. desember, 1997

    Flere har tipset meg om et oppslag i TV2-nyhetene, 3. desember 1997, om Venezia som holder på å synke ned i havet. Synkingen er stort sett stoppet, problemet nå er at havnivået stiger. I følge Pål T. Jørgensen har havnivået allerede steget 25 cm, hovedsakelig på grunn av issmelting ved polene.

    Jeg takker Torger Tokle som var først til å tipse meg om dette oppslaget.

    9. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Fri fantasi i energibransjen

    Dagens Næringsliv, 2. desember 1997
    I følge overskriften på en artikkel i Dagens Næringsliv kan det tenkes at olje og gass blir overflødig. Artikkelen baserer seg på en rapport fra og intervju med en "norsk ingeniør og forsker" som tar for seg nye energikilder. Her er det snakk om nok sprøyt til å stryke i samtlige naturfag på videregående skole. At en overingeniør i Statoil sier at Vi har teknologiovervåkning og tør ikke avvise dette tyder på at den manglende naturfagkompetansen er nokså utbredt, evt. at de diplomatiske evner er store.

    Her er de nye energiformene:

    Disse opplysningene er alle fra en oversikt over de nye energiformene. Men også i selve artikkelen finnes det rare ting: I løpet av to til fire år vil det amerikanske utviklingsselskapet CETI for eksempel ha en ny type varmtvannsbereder som bruker opptil 70 prosent mindre energi. Enten er dette ren sprøyt, eller så har amerikanerne vanvittig dårlige varmtvannsberedere i dag. Å omforme annen energi til varme er en prosess som i prinsippet kan gjøres 100% effektiv. Har du en godt isolert bereder i huset, og isolerte vannrør, regner jeg med at varmtvannet ditt har fått tilført en varmeenergi som tilsvarer minst 90% av den elektriske energien som ble brukt til vannvarming. 70% redusert energi betyr dermed 300% energiutbytte, og eneste måten å oppnå dette på er å hente energi fra andre steder, f.eks. ved varmepumper eller varmegjenvinning. Slike teknologier har vært kjent i lang tid, og kan utnyttes helt uavhengig av varmtvannsberederen.

    Et annet forhold er at ingeniøren påstår at dette er energikilder som ikke vil skape noen form for miljøproblemer. At eventuell kaldfusjon vil måtte bety at det utvikles nøytroner er en sak. Men hva skjer hvis man f. eks. klarer å lage "huller i nullpunktsenergien"? Å anta at dette ikke kan skape problemer er minst like naivt som da tidligere tiders ingeniører trodde atomkraft var helt ufarlig.

    Før den første atombombeeksplosjonen skal den kjente fysikeren Enrico Fermi ha sagt noe sånt som at han fryktet at hele atmosfæren ville brenne opp. Ikke det at Fermi virkelig trodde det ville skje, men han ville påpeke at ingen kunne vite hva som kunne skje før man hadde prøvd. Hvis man klarer å tukle med nullpunktsenergien kan det være snakk om ekstreme energimengder, det er blant annet spekulert i om supernovaekslosjoner skyldes frigjøring av nullpunktsenergi. At ingen i det hele tatt har begynt å diskutere problemene rundt dette er vel også et tegn på at ingen tar ideen alvorlig.

    Det kan kanskje være på sin plass å påpeke at jeg fant ingeniørens navn på internettsiden Dowsers of the world, en liste over personer som finner vannårer og skjulte gjenstander ved hjelp av ønskekvist. Det kan derfor se ut til å være mye mystikk blandet opp i den vitenskapelige tankegangen ingeniøren påberoper seg.

    Jag takker Rune Aasgaard for tips.

    3. desember 1997, revidert 4. desember 1997.

    Opp til hovedmenyen


  • Null hull!

    VG, 2. novmber, 1997
    Innen 2005 skal det umulige bli mulig står det i overskriften: Eksosutslippet fra nye biler vil nærme seg null.

    Hvordan skal man klare det? Nye typer motorer og avansert elektronisk motorstyring, samt nye driv-stoffer som f. eks. naturgass vil bidra til denne utviklingen.

    Påstanden stemmer delvis hvis man tenker på giftige stoffer som CO og NOx, men her har man allerede nådd langt. Det mest problematiske utslippet fra nybiler i dag er CO2 som man antar bidrar til drivhuseffekten. Det eneste som hjelper mot dette utslippet er å redusere drivstoff-forbruket eller å gå over til hydrogen som drivstoff. I og med at det her er snakk om en reduksjon i forbruket på 15% og ikke bruk av hydrogen, betyr det at CO2-utslippet enda har lenge igjen før det når nullnivå.

    Jeg takker Magne Kawai Knag for tips.

    2. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Formidling er viktig

    Aftenposten, 23. november 1997
    Det er viktig å formidle hva som skjer i vitenskapen, og Aftenpostens søndagsnummer bruker nesten en hel side på formidlingsgeniet Carl Sagan. Faktisk er artikkelen meget interessant, men journalisten røper at han ikke har den helt store kontakten med de vitenskapelige miljøene:

    Vitenskapen er alt for viktig til at vi kan overlate den til livsfjerne forskere i isolerte elfenbenstårn.

    Jeg har garantert møtt langt flere forskere enn de fleste, og jeg har til gode å se en suksessrik forsker i et elfenbenstårn. Det lyder kanskje rart for mange, men de fleste forskere jeg kjenner har faktisk barn. Jeg tror de bruker buss og sykkel oftere enn gjennomsnittsmennesket, og hvis de er ved et universitet så er de faktisk lærere for unge og kritiske mennesker som vet å si sin mening. Innen forskningen er det mange tiår siden den dyktige forskeren kunne mure seg inne og komme ut med stoff til en Nobel-pris. Skal du ha noen mulighet som forsker i dag må du kunne lede og inspirere en forskergruppe, med alt fra studenter til professorkollegaer, og du må kunne skape så mye tillit hos industri og/eller myndigheter at du klarer å skaffe penger til din forskning. Du har ingen sjanse som forsker hvis du isolerer deg fra omverden og dine medmenesker.

    Jeg antar journalister vet mer enn meg om journalistikk, med jeg antar ikke at det er en uvegerlig konsekvens at mangler noe annet i stedet. Kanskje det er derfor journalister er en så utskjelt gruppe; at de er så glad i å hefte karakteristikker på andre grupper?

    Så kanskje bør man snu litt på uttalelsen og si: Formidling er for viktig til å overlates til journalister. Hvis det var det journalisten mente, er jeg helt enig. Jeg tror faktisk de fleste forskere en enig i det, og svært mange er villig til å gjøre noe for det. Hvis de fikk sjansen.

    Jeg takker Ellen Johnsen for tips.

    2. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Sprøyt er sprøyt

    Adresseavisen, 29. november 1997
    Mange er i dag skeptiske til kjøtt produsert ved hjelp av veksthormoner. Hva man bruker veksthormoner til? Det burde være lett å skjønne utfra navnet: Det brukes for å få dyret til å vokse fortere. Sitat fra artikkelen: Det betyr at dyrene øker vekten med inntil 30% i den siste tiden før de slaktes. Det er derfor grunn til å tro at artikkelforfatteren visste hva dette var, i alle fall før han begynte å skrive.

    Men så var det en setning, eller faktisk et ord, som brakte tankene på avveie: Det er utsiktene til kjapp fortjeneste som får bønder til å gripe til de illegale sprøytene. "Sprøyte, sprøyte, sprøyte... Hvor kan jeg ha hørt det ordet, før? Aha! Sprøytemiddel!". Dermed var toget ettertrykkelig gått av sporet:

    ... kjøtt sprøytet med hormoner ... Tre ganger brukes dette uttrykket, og en gang brukes ... kjøtt fra dyr sprøytet med hormoner.

    Plutselig er veksthormoner blitt et sprøytemiddel. Bruken av ord som "østrogen" (eks. østrogen-biff) tyder på at forviringen er reell. Østrogenhermende sprøytemidler har vært et meget hett tema i miljødebatten de siste årene. Men østrogen har aldri vært noe veksthormon. Å bruke ordet "sprøyt" så mange ganger, og så feilaktig, er jo nærmest å be om å komme på denne spalten.

    1. desember, 1997

    Opp til hovedmenyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte. Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt presentert som fakta eller seriøse reportasjer.

    Feil?

    Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som gir et misvisende inntrykk.

    Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

    Tips?

    Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .

    Tilbakemelding?

    Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller misliker.

    Opp til hoved-menyen


    Min hjemmeside
    ystenes@kjemi.unit.no