Aftenposten, 6. februar, 2002Opplæringsloven sorterer barn etter evnerAv Beate Ystenes, 1.-amanuensis, Høgskolen i Sør-TrøndelagTanken om likeverd er en bærebjelke i norsk enhetsskole. I formålsparagrafen i opplæringsloven heter det: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven . . .». Og senere: «Elevar som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.»Odelstingsproposisjon 46 kommenterer her at «Elevar som har føresetnader for å lære meir og raskare enn gjennomsnittet, har ikkje retter etter kapittel 5 i lovutkastet. Men særlig evnerike elevar er omfatta av det generelle målet om elevtilpassa undervisning, jfr. paragraf 1-2 femte leddet i lovutkastet. I den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til disse elevane.» Man må altså gå inn i saksdokumentene for å se at det med et pennestrøk blir tatt rettigheter fra halvparten av elevene. Nå trenger de fleste som ligger litt over gjennomsnittet ikke spesialundervisning, fordi de kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Elever som ligger over gjennomsnittet og avviker mye fra det derimot, har det verre. Ikke bare blir muligheten for spesialundervisning tatt fra dem, selv om det skulle være godtgjort at de ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Nei, denne gruppen av elever får til og med innskrenket rettighetene om elevtilpasset undervisning. Formålsparagrafen gjelder altså ikke automatisk for alle barn. Dette er den eneste rettigheten gitt i hele opplæringsloven som er gjort betinget. For alle andre rettigheter, måtte det være skoleskyss, spesialundervisning eller skolemateriell, er det presisert at de er absolutte og uavhengig av ressurser. Hvilken begrunnelse har lovgiverne for dette? Men faktisk er loven selvmotsigende: For en bestemt gruppe elever som har forutsetninger til å lære mer og raskere enn gjennomsnittet, er hver kommune pålagt å ha et skreddersydd tilbud: De kommunale musikk- og kulturskolene. Det rimer ikke helt med intensjonene om likeverd og Norge som kunnskapsnasjon når man forskjellsbehandler (eller diskriminerer) barn på denne måten. |