"Flinke elever kjeder seg" skrev Adresseavisen som overskrift 27. november. Bakgrunnen er en undersøkelse som viste at mindre enn 10% av norske lærere mener at den norske skolen gir intelligente barn tilstrekkelig stimulans. Lærerlagets leder Helga Hjetland skal ha ros for at hun tar resultatet alvorlig, selv om man kan stille spørsmål om hvorfor Lærerlaget ikke har oppdaget dette før. En årsak kan være at kompetansen på intelligente barns problemer finnes knapt i Norge. Så langt jeg har funnet ut har det ikke har vært gjort seriøs forskning på intelligente barn i Norge siden 1972.
Levanger-rektor Per Anker Johansens kommentarer til undersøkelsen i samme avis antyder at fordommene kan være så sterke at det kan være vanskelig å håpe at noe skjer. Jeg blir litt skeptisk når han avfeier problemet med at han er "ikke bekymret over at norske elever ikke kommer på topp i detaljkunnskap og teori", men at han "frykter et samfunn hvor man utvikler spesialistene tidlig og egoismen får fritt spillerom." Uttalelsene formelig oser av fordommer om "vidunderbarn" og eliteskoler som motsetning til glansbildet av den veltilpassede enhetsskoleeleven.
Jeg skulle gjerne visst hva som er bakgrunn for disse påstanden er, bortsett fra inngrodde fordommer og spekulativ synsing. I Norge er det lov å utvikle evner og anlegg innen sport og kunst. Mener rektor Johansen f. eks. at Bjørn Dæhlie og Odd Nerdrum derfor er blitt mer egoistiske enn de ellers ville blitt? Hvis ikke, hva er så grunnen til at dette skulle være tilfellet for barn som får stimulert sine intellektuelle evner?
"Her på skolen er sosial kompetanse overordnet alt annet", sier Johansen videre. Spørsmål: Lærer man et intelligent barn sosial kompetanse ved å understimulere det? Eller gjør man barnet sosialt intelligent ved stadig å lefle med fordommen om at høy IQ automatisk betyr lav sosial intelligens? For meg virker det merkelig at intelligente barn ikke skulle ha mulighet til også å lære seg sosial kompetanse, men det er mulig at den norske skolen svikter på dette punktet. Kanskje kan elevens problemer skyldes læreres manglende forståelse av hvor annerledes slike elever kan være.
Det finnes lærere i Norge som skjønner problemet og som
takler utfordringen med intelligente barn glimrende. Med dagens skolepolitikk
betyr det dessverre at foreldre til særlig intelligente barn bør
være rede til å flytte til riktig skolekrets for å sikre
barna en positiv skoleopplevelse.