| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/sep_96.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i september 1996 |
|
|
Ti på topp
ArkivOm sprøytvarslerenOpp til hoved-menyen |
I utgangspunktet var det ingen ting direkte feil med innslagene, men to opplysninger manglet:
- Det er i prinsippet umulig å bevise at noe er ufarlig. Det er en konsekvens av statistikkens lover for hypotesetesting. Altså vil det aldri bli mulig å si helt klart at kraftlinjer er ufarlige, med mindre man kan bevise at de har en positiv effekt. Det er på tide at man opplyser at en slik "rest-usikkerhet" alltid vil finnes og vil være noe man må leve med.
- Selv om de mest pessimistiske, realistiske anslagene for effekten av kraftlinjene skulle være riktig vil det likevel bety mindre enn 1 ekstra leukemitilfelle i Norge pr. år. (Helsedirektoratets rapport antyder 0,3/år sammenlignet med 8 tilfeller som følge av røyking under svangerskapet og 93 krefttilfeller pr år totalt.) Det er ingen andre effekter av kraftlinjer som vurderes seriøst i dag. Det betyr ikke at videre forskning er uberettiget, men det betyr at den frykten som mange har er noe overdrevet i forhold til andre farer i samfunnet. Hvorfor kan ingen reporter som omtaler saken også sørge for at proporsjonene blir riktige?
Jeg har samlet en del dokumentasjon om emnet på http://www.kjemi.unit.no/~ystenes/environ/EMF.html.
29. september, 1996
Mitt poeng her er diskusjonsteknikken, og bruk og misbruk av forskning. Firmarepresentanten refererte bl.a. en amerikansk forsker som påstod at i visse tilfeller var tannbørsten så full av bakterier at det var omtrent som å pusse tennene i toalettskåla. Den norske forskeren var uenig. Her er det altså påstand mot påstand, forsker mot forsker, man står altså likt.
Jeg tror dette er en riktigere framstilling: Vi har en representativ norsk forsker som har lest en masse påstander fra mange forskere, og som er i stand til å vurdere de enkelte påstander kritisk. Forskeren avviser påstanden. På den andre siden har man en selger som har klart å finne en enkelt påstand som passer sin sak. Selgeren har begrenset bakgrunn for å vurdere påstanden kritisk, men han har solid bakgrunn for å vurdere om påstanden er et godt salgsargument. Selgeren støtter påstanden.
Når vitenskap brukes som salgsargument har det en tendens til å være til større fordel for salget enn for vitenskapen.
26. september, 1996
Jeg mener at Riis tar helt feil. Problemet hans er at sykkelen hans er perfekt utformet for å forsterke den negative jordstrålingen fra konkurrentene. Den tar han med seg i senga hvis han ikke først dusjer i en dusj med sølvkraner. Å bruke ioniseringstelt er bare symptombehandling i verste skolemedisinstil. Tenk helhet! (Det hjelper ikke å heales med firkantete kvartskrystaller heller. Bjarne Riis er nemlig så uheldig å ha ascendenten i fjerde hus, og det er fullt av UFO'er!)
For noen år siden kunne man kjøpe en luftionisator som laget "positive småioner" slik man finner dem på høyfjellet og ved fossefall. Iflg. reklamen. Et alternativ kunne da kanskje være å skru kaldvannspringen på for fullt?
Jeg takker for tips fra Espen Wigaard.
23. september, 1996
Merk først at det står "legeforening". Det står ikke "legeforeningen", altså er det ikke den norske. Men det står heller ikke "en legeforening", som ville være det logiske. Her har man åpenbart spilt på forvekslingsfaren. For ordens skyld: Jeg har sjekket internett-søkerne Alta Vista og Hotbot, og det finnes ikke noen Joseph Cardesin nevnt i en neste fil på internett som disse to søkerne har oppdaget. Er ikke det rart for en så suksessrik forsker som attpåtil er vise-president?
Antakelig er det noen som får sove bedre av "akutrykk", det er noe som heter placeboeffekten. Men 92%? Det er sensasjonelt! Det er rart man ikke har sett noe om det i vitenskapelige tidsskrift! Skjønt, det er kanskje ikke så rart likevel. De eneste som helt sikkert får sove bedre av "Akutrykk" er nok de som blir rike av å selge den.
20. september 1996
Men gjenstanden fjerner selvfølgelig ingen nikotin fra sigarettene. Den fjerner i alle fall ikke mer enn det du kan fjerne ved å ta sigarettene ut av pakken. Men den fjerner penger fra lommeboken til godtroende.
20. september 1996
På side 62 Familiekatalogen 1/97 bringer et annet firma reklame for den samme nikotinfjerne-pinnen under navnet "Anti-smoke". Nå heter det at pinnen fjerner 78% av nikotinen i løpet av 24 timer, hvilket betyr at den villedende reklamen har blitt mindre tøvete. På den annen side hevder denne reklamen at 98% av de som brukte "Anti-smoke" klarte å slutte å røyke, og prisen har dessuten steget fra kr. 129.- til kr. 298.-
5. januar, 1997
Skjønt helt til slutt kommer en klar påstand: "Men når temaet dukker opp igjen med fornyet styrke, skyldes det blant annet at det amerikanske Flyvåpenet ikke har greidd å fortelle på en troverdig måte hva de vet og ikke vet om det evige og hittil ubesvarte spørsmålet: - Er vi alene i universet, eller ikke."
Det er ikke Flyvåpenet, verken det norske eller amerikanske, som er ansvarlig for å fortelle om vi er alene i universet. Det er forskerne. Og de er helt entydige i sin konklusjon: Det finnes ingen tegn til andre sivilisasjoner noen andre steder i universet. Hvis Vi Menn vil ha sikker informasjon så finner de den. Hvis det selger bedre med konspirasjonsteorier, så finner de det også. Hvis man ikke kunne bruke det amerikanske flyvåpenet så fant men sikkert noe annet.
Jeg takker for tips fra Harald Haarstad
18. september 1996
Alt dette er riktig. Likevel vil jeg plasserer programmet i kategorien sprøyt. Det hele ble presentert som vitenskap. Men det er ikke vitenskap når man bare trekker fram resultater som understøtter ens syn og ikke refererer et eneste av de mange resultater som motsier dette. Og det er ikke vitenskap når man gang på gang refererer til reduksjonen i sædantallet som et vitenskapelig faktum og fortier at Skakkebækks resultater er meget omdiskutert og ikke ser ut til å bli bekreftet av andre studier.
Skakkebækks studie omfattet en sammensetning av målinger av sæcelleantall over hele verden. Men målingene var ikke gjort på samme sted hver gang. De eldste målingene refererer seg hovedsaklig til USA, 87% av tallene før 1970 stammer fra New York. De yngste måletallene kommer i stor grad fra den tredje verden, bare 25% av tallene etter 1970 kommer fra New York. Hvis spermtallet er mye høyere i New York enn i den tredje verden vil det gi som utslag at den målte gjennomsnittstallet synker.
En helt ny studie viser at akkurat det er tilfelle (referert bl.a. i "American Scientist" og "New Scientist" sommeren 1996). Her har forskerne fulgt sædtallet i tre amerikanske byer, New York, Los Angles og Roseville. For det første er sædtallet i New York meget høy, langt over 100 mspm, høyere enn Skakkebæks gjennomsnitt fra 1938! For det andre har sædtallet steget meget sterkt i en av byene, mens det i de to andre knapt har endret seg. Disse resultatene beviser ikke at Skakkebækk tar feil, men det grenser til vitenskapelig uredelighet å påstå at nedgangen i sædtallet er et bevist faktum.
Det er også påfallende at det ikke ble nevnt en eneste alternativ forklaring på økningen i antall bryst-, testikkel- og eggstokk-kreft, etc. Høsten 1995 ble det i media presentert nye norske resultater som viste bl.a: a) Jevnlig mosjon reduserer riskoen til det halve. b) Så mye som 50% av alle krefttilfeller ser ut til å være relatert til kostholder (mye kjøtt og animalsk fett). c) Fiskerkoner har halvparten så stor risiko for brystkreft som andre, antakelig fordi de spiser mer fisk og mindre kjøtt. I tillegg har det vært kjent at norske kvinner som var i puberteten under krigen har vesentlig lavere risiko for å få brystkreft enn andre kvinner. Tyder ikke dette på at endret kosthold og mer stillesittende liv er den viktigste årsaken til økningen av disse kreftformene? I programmet ble det også nevnt at man ikke fant en tilsvarende økning i U-land. Jeg tror dette understøtter min hypotese bedre enn programmets hypotese, for det er faktisk i U-land man bruker de farligste sprøytmidlene mest ukritisk.
Utfra uttalelser i Dagbladet i sommer ser man at Folkehelsa og SFT ikke prioriterer hormonproblematikken. Det kan bety at myndighetene ikke bryr seg om folks helse. Det kan også ha andre forklaringer. Noen husker kanskje en film om norsk selfangst for noen år siden?
13. september 1996
Er ikke det prisverdig? Fargestoffer er jo den største faren mot vår helse siden svartedauden! Ikke sant? Vel, faktum er at ekspertene regner tilsatsstoffene som noe av det minst farlige ved maten. Forhold som er viktigere for farligheten er hva slags mat vi spiser, hvordan vi tilbereder maten og evt. sykdoms-smitte i maten. Pluss en lang rekke andre problemer. Naturlige gifter er også et langt større problem enn kunstige tilsats-stoffer. Det er god grunn til å betvile at fargestoffene i norsk mat betyr så mye som ett krefttilfelle pr. år i Norge. Øket forbruk av kjøtt og fet mat er kanskje ansvarlig for mer enn 5000 tilfeller pr. år. (Se bl.a. American Scientists nye spesialnummer: "All you need to know about Cancer", i salg i september.)
Så utspillet, et av de sentrale utspillene i SV's program, tyder først og fremst på underskudd på prioriteringsevne og overskudd på markeringsbehov. Men politisk korrekt er det.
2. september 1996
21. september følger "Kynytt" (Post i et barneprogram om morgen), NRK1 opp med en oppfordring til alle barn om å unngå godterier med sterke farge, da fargestoffet ikke er sundt for dem. Jeg er helt enig med dem, godterier er ikke sundt. Men er det fargestoffene som er farligst?
En artikkel i Adresseavisen sommeren 1996 lister opp 6 ulike farer ved mat, ranget av en fagmann, og rangert av lekfolk. Lekfolk plasserer tilsats-stofferene i mat øverst, fagfolk plasserer det nederst, langt under bl.a. forhold tilknyttet ernæring.
Hvilket definitivt plasserer SV og Kynytt i gruppen av lekfolk.
22. september 1996
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
| Martin Ystenes home page | ystenes@kjemi.unit.no |