| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/nov_99.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Les siste setning, og ... say no more:
"Wesenstund" er en lønnsom produksjon for TVNorge. Problemet er at programmet ikke er lønnsomt nok. Annonseinntektene står ikke i forhold til seersnittet på nærmere 300000 per program. Fordi seerne er for gamle og ikke tar sitt ansvar som konsumenter på alvor.
29. november 1999.
skriver Adresseavisen i en billedtekst. Bildet viser en okse i silhuett, og i bakgrunnen er det noe som ser ut som et regn av stjerneskudd.
I alle fall kan det se slik ut hvis man ikke vet hva et stjerneskudd er. I dette tilfellet er alle "stjerneskudd" like korte, like lyssterke hele veien og helt parallelle. Med andre ord: Bildet viser ikke noe annet enn stjernehimmelen slik den vil se ut med eksponering på en halvtime eller noe sånt. Fordi jorden roterer i forhold til nattehimmelen vil stjernene framstå som parallelle striper hvis kameraet står i ro og man bruker lang lukkertid. (Brukes lang nok lukkertid vil man se at stripene er buer.) Stjerneskudd, derimot, vil se ut som lange striper som går i andre retninger, stripene vil være lyssterkest på midten og forsvinne gradvis ut i begge kantene.
Og det var faktisk ikke et eneste stjerneskudd på bildet.
Jeg takker Jan Lasse Eilertsen for tips.
29. november 1999.
Svein Pettersen forteller at de som reiser med "jomfruen" ikke kommer til å lide noen nød: For den første uken er det bunkret 5000 flasker vin, 20.000 bokser øl, 1.500 tonn kylling, 18.144 tonn egg. Med tilsvarende mengder kalkun, røkelaks og annen fisk, grønnsaker, biff, lam og svinekjøtt, blir behovet mer enn dekket for de drøyt 3000 passasjerene om bord.
Hvis denne beskrivelsen er korrekt, så betyr det at det er 6 tonn egg per passasjer, eller at de spiser nesten ett tonn egg for hver boksøl de åpner. Guten Apetit!
Jeg takker Gunnar Olaussen for tips. John Mosand har påpekt at tallet 18.144 stemmer nøyaktig overens med at originalkilden hadde skrevet 40.000 pund. Med andre ord, kalkulatoren har regnet riktig, men journalisten har ikke skjønt noe.
29. november 1999.
Men at vi virkelig har en "medfødt mobiltelefon" - noen av oss bedre enn andre - er like fullt et faktum. Det viser den stor mengden av brev som er kommet inn til styret for Norsk Parapsykologisk selskap, og som ble behandlet blant annet i professor Georg Hygens bok "telepati".
Altså, leserbrev og en bok av en botanikk-professor som har vært leder for parapsykologiforeningen, er altså nok til at Thuesen omtaler telepati som et faktum. Dermed er det bare å vente på andre "fakta"-artikler om at "Elvis lever - nå også på Hamar", "Tusen tilfredse kunder avslører at postordreslanking er supereffektivt" eller "Brukerundersøkelse beviser at jordstråling eksisterer".
Nåja, det siste har vel Vi Menn trodd på lenge. I det påfølgende nummeret, 46/99, er de til og med så overbevist at de har med gratisreklame (produktinformasjon) for TX-plater som skal beskytte mot jord-stråling.
Jeg takker Dag Vartdal Carlsen for tips.
29. november 1999.
Metodene som har vært brukt i genteknologien har vært omstridte, ikke minst på grunn av markørgener som kan skape antibiotika-resistens hos mennesker.
Jeg takker Torkel Norum for tips.
29. november 1999.
Jeg takker Morten Moen for første tips.
26. november 1999.
Skriver Aftenposten om Microsoft, og begrunner det på følgende måte:
Verdens mest verdifulle selskap Microsoft er verdsatt til 3500 milliarder kr. Det er tre ganger det norske bruttonasjonalproduktet. Hvis Microsoft hadde vært et land, ville det vært den niende største økonomien i verden.
Med andre ord, det Aftenposten her gjør er å sammenligne verdien i Microsoft, med den årlige verdiskapningen i ulike land. Sammenligningen hadde bare vært riktig hvis den årslige verdiskapningen var stor nok til å kunne bygge landene på nytt hvert år.
Og hvis den hadde vært riktig burde det teoretisk vært mulig for Bill Gates å kjøpe seg et land. Jeg vet ikke hvilket land som kommer på niendeplass, men jeg antar at han skulle kunne kjøpe Brasil, Russland, India eller Kina. Saudi-Arabia - med alle sine oljekilder - burde ikke være noe problem, og i alle fall ikke det gull- og diamantrike Sør-Afrika. Tro det den som vil!
Jeg takker Henning Hov for tips.
26. november 1999.
Trykket synker med økende høyde, det stiger ikke. Vet man det, blir forklaringen meget forvirrende. Jeg tror ikke journalisten her har forstått hva han skrev.
Jeg takker Frode Grytten for første tips.
26. november 1999.
Påstår Aftenposten - i alle fall dens nettutgave. For den som tror dette er riktig, kan det være greitt å sammenligne med følgende setning i samme artikkelen:
Dataingeniører har lenge hatt den tommelfingerregel at antallet transistorer det er mulig å plassere på en databrikke vil fordoble seg på halvannet år
Setter man de to påstandene sammen, kommer man til at det bare var en transistor på hver brikke i 1986-1987. Den som husker de gamle M24-PCene fra Olivetti, eller XT og AT-maskiner fra IBM, blir i ettertid kanskje litt overrasket over hvor enkle disse manskinene egentlig måtte ha vært...
Sjekker man bakgrunnskilden kommer man til at det forskerne skal ha utviklet er en databrikke med 400 ganger så mange transistorer som tidligere. Hvor mange det var på den nye brikken forteller ikke kilden, men jeg vet at det i dag finnes brikker med over 100 millioner transistorer.
VG nett og CNN Norge var tilsvarende klarere i sin misforståelse, mens Nettavisen faktisk hadde det riktig.
Jeg takker Roald Otnes, Terje Daleng, Jo Even Skarstein, Jørgen Døvle, Børre Holmeslet, Torstein Hernes Dybdahl, Johan Martin Salvesen, Trond Erik Vee Aune og Morten Eriksen for tips.
26. november 1999.
Altas nabokommuner, Loppa og Kautokeino, har dyr skoledrift. De bruker henholdsvis 46.000 og 25.000 kroner mer per elev enn Alta. Skulle Alta opp på samme nivå som Loppa måtte skolebudsjettet økt med over 100.000 millioner kroner.
Jeg takker Bjørn Smestad for tips.
23. november 1999.
Danske og britiske fruktbarhetsklinikker har årlig over 150 norske kvinner som pasienter. Tall Dagsavisen har innhentet viser at mer enn en tredel av disse er kvinner.
Jeg takker Marianne "Huldra" Evang (se hennes berømte hjemmeside) for tips.
23. november 1999.
Merkur er glovarm i sollys, men iskald om natten. I løpet av det 88 dager lange Merkur-året beveger planeten seg fra 40 millioner til 70 millioner mil fra månen.
Avstanden er 46 (ikke 40) millioner til 70 millioner kilometer (ikke mil) og gjelder avstanden til sola (ikke månen).
Det er riktig at Merkur er iskald på nattsiden og glødende varm på dagsiden, men formuleringen om dette er faktisk litt forvirrende. I det hele tatt minner denne første setning i sitatet ikke så lite om vitsen om de italienske romforskerne som ville dra til solen i romskip - om natten. Er ikke Merkur alltid badet i sollys?
TV-magasinet forteller også at:
For første gang på fjernsyn får vi se den mørke siden av månen.
Det finnes ingen permanent mørk side av månen, og noen ganger er det til og med mulig å se skyggesiden med det blotte øyet fra jorden. Derimot finnes en permanent bakside, fordi månen hele tiden viser samme siden mot jorden. Skjønt man kan kanskje forsvare å kalle det månens mørke side, for de ser jo ikke oss!
Jeg takker Erik Spjelkavik, Eivind Kaisen og Morten Moen for tips.
22. og 23. november 1999.
Om noen år vil vi faktisk være i stand til å bygge liv, som vi idag bygger med Lego. Når silikonet møter DNA'et og vi kan bygge en helt ny type livsform, og det er altså spennende, fordi når vi bygger en...kan vi si...en androide, eller bygger oss selv fra bunnen av gjennom DNA og silikon, så får vi en maskin som vi ikke kan slås av.
Jeg lurer på hva som gjør silikon til et så spennende stoff å lage mennesker av, bortsett fra de opplagte fordelene man ser på Baywatch. Det er tror jeg heller at Stenslie har forlest seg på engelsk, og ikke oppdaget at det engelske ordet "silicon" betyr silisium og ikke silikon. Silisium kan man nemlig lage databrikker av, og da begynner det i det minste å bli et snev av fornuft av spådommen.
En lignende misforståelse dukket opp i Bergens Tidende, 15. april i år:
Silikon er det vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen.
Jeg takker Espen Bjerke og Pål Dyvik for tips.
22. november 1999.
Ulven er svært observant, og vet alltid hva som foregår i sitt område. Den er ikke feig eller sky, men lusker i bakgrunnen og venter på en anledning til å angripe. Når den jakter, sprer den først frykt og panikk i bytteflokken, og tar dem som er senest eller svakest. Den dreper alle, men tar med seg én hjem. Et lite barn som leker og faller vil tenne jaktinstinktet til ulven, og den vil drepe alle den får tak i, sier Strand.
Hvilken bakgrunn har Strand? Jo:
Friluftsmann Arild Strand, forteller om sine erfaringer med ulv på Svalbard, Grønland og i Canada.
Er det sikkert at det er ulv han har erfaring om? Hvordan har han fått erfaring fra ulv på Svalbard? Av og til kan det lønne seg å stille spørsmål selv når man er enig med dommedagsprofeten.
Jeg takker Carl S. Bjurstedt for tips.
22. november 1999.
Dette skriver Dagbladet om Leonidesvermen, svermen av stjerneskudd som gnistret på himmelen natt til 18. november. Riktig hastighet er gitt av Nasa og er ca. 71 kilometer i sekundet.
Hvis journalisten virkelig tror det vedkommende har skrevet, så kan man være sikker på at han/hun ikke tør bryte fartsgrensen på Mosseveien. Tenk å brenne opp på grunn av friksjon mot atmosfæren.
Jeg takker Morten Moen for tips og Trond Erik Vee Aune for opplysninger.
18. november 1999.
Denne meldingen stod i Nettavisen, i forbindelse med den tragiske flyulykken med et Egyptisk fly. Tragedien til tross, man bør kanskje kunnne forvente at det som presenteres er noenlunde riktig.
Selvfølgelig påvirket ikke flyet tyngdekraften. At passasjererne ble utsatt for en kraft som var to og en halv ganger så stor som tyngdekraften er en annen sak. Men selv med den språklige justeringen er påstanden tvilsom. Når et fly går inn i et stup vil det føles som tyngdekraften blir mindre, og i fritt fall vil man føle seg vektløs som en astronaut.
Det er flere forklaringer på at passasjerene kan ha blitt utsatt for sterke krefter, for eksempel da flyet ble forsøkt rettet opp igjen. Men stupet i seg selv kan ikke være årsaken.
Tilsvarende formulering ble også funnet i "VG nett".
Jeg takker Bjørn Simon Rød, Bjørn Pedersen, Arve Austad, Gunnar Olaussen og Nils H Fløttre for tipsstorm.
18. november 1999.
Av fasiliteter vil hotellet blant annet tilby tennis. Ifølge den engelske avisa The Mirror blir det en spesiell opplevelse når tennisballene beveger seg fire ganger så raskt som på jorda, på grunn av tyngdekraften.
Er det noen som har den minste anelse av ide om hvordan denne påstanden kan ha oppstått? Selvfølgelig går ikke tennisballene raskere på grunn av lavere tyngdekraft, tyngdekraften har knapt noen innvirkning på tennisballenes fart i det hele tatt. Det er kraften du slår ballen med, pluss luftfriksjonen, som bestemmer farten.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Morten Moen, Leiv Hodne, Jørgen Døvle og Stian Soiland for tips-storm.
18. november 1999.
Skriver VG i en artikkel som omhandler selvmord i trafikken. Litt lenger nede er påstanden presisert:
11 av 26 møteulykker mellom personbil og lastebil i perioden 1995 til 1997 var selvmord.
Det minner om en uttalelse fra den kjente tyske komikeren Otto:
17 av hundre har problemer med matematikken, det vil si nesten 10%.
Følgende formulering fra Aftenposten 16. november viser hvordan lapsusen kan ha oppstått:
Av i alt 64 møteulykker på rette, oversiktlige veistrekninger i perioden 1995 til 1997, skjedde 26 mellom personbil og lastebil. Hver gang var det personbilen som kom over i galt kjørefelt. 11 av de 26 ulykkene - 42 prosent - var selvmord, har seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF i Trondheim kommet til.
Med andre ord, hvis VG hadde strøket "mellom personbil og lastebil" i tittelen, hadde oppslaget blitt korrekt. Senere korrigerte også VG nett oppslaget.
Jeg takker Arve Austad, Karl-Martin Skontorp og Tore Aursand for tips og informasjoner.
17. og 18. november 1999.
Når ms. Jones står ved de lange kjølediskene i et amerikansk supermarked, tenker hun ikke et sekund på om det lekre biffkjøttet har fått litt kunstig særbehandling eller om grønnsakene er utviklet i biotekindustriens sterile laboratorier.
Når en vare en genmodifisert betyr det at vitenskapen har vært inne og tuklet med naturens normale måte å vokse på.
Mais, korn, rødbeter, soyabønner, poteter, sukker - alt som kommer opp av jorden kan nå via en tur gjennom medisinal- og biotekindustriens avanserte laboratorier manipuleres på en måte så utbyttet blir større og sykdomstilfellene færre.
Den første formuleringen er nokså original, men ser ut til å representere en skikkelig sammenblanding av hormonbehandling og genmodifisering, det andre sitatet er egentlig meget vanskelig å tolke - bortsett fra at det er politisk korrekt, mens det siste faktisk antyder at genmanipuleringen skjer etter at grønsaken er kommet opp av jorden.
Blant andre informative, saklige formuleringer kan man jo også trekke fram denne:
Selv om begrepet WTO lukter langt vei av teknikk, byråkrati, kjedelige menn og kvinner i endeløse møter med uforståelige dagsordener.
Stå på, Jens Chr. Hansen, du gir den ureflekterte teknofobien et ansikt!
Jeg takker Stig Tjelle for tips.
16. november 1999.
Det finnes adskillige kjerringråd for å bli kvitt vorter, flere hundre tror jeg. Ofte er rådene virksomme også - nei, jeg spøker. Det er nok slik at det ligger i vortenes natur med spontan helbredelse.
De homøopatiske medisinene blir gitt i pilleform. ... Ved å øke motstandskraften igjen blir kroppen i stand til å bekjempe virusinfeksjonen. Vortene vil forsvinne spontant.
Med andre ord, i begge tilfeller forsvinner vortene spontant. Det finnes ingen dokumentasjon på at homøopati har en egen virkning utover placeboeffekten. Anne Stensholt henviser de heller ikke til at det skulle finnes noen form for dokumentasjon, og hun gir heller ingen begrunnelse for at uendelig fortynnet homøopatmedisin skulle ha noen effekt, selv om hun legger fram en påstand om at det skulle styrke immunforsvaret. Derfor er det kanskje ikke så uventet at helbredelsesmekanismen er den samme for homøopati og kjerringråd?
Så hvordan Anne Stensholt dermed kan forsvare sin arrogante holdning overfor kjerringrådene er en gåte for meg.
Jeg takker André Svee for tips.
15. november 1999.
Forvirringen som oppstår når man prøver å forstå noe så vanskelig, kan imidlertid gi enda mer avslørende formuleringer. Sånn som denne, i en artikkel som beskriver en ny AIDS-medisin:
Legemiddelet har blitt fremstilt av en svensk forskergruppe og skal gi få eller ingen bivirkninger. Det skal heller ikke være fare for å bli resistent mot viruset.
Å bli resistent mot viruset måtte vel være noe av det beste som kunne skje den AIDS-syke.
Jeg takker Nils S. Normann for første tips. Nettavisen korrigerte feilen meget raskt etter at den var blitt omtalt på Sprøytvarsleren.
15. november 1999.
Ved flyvning på over 4000 meter, overlever man ikke uten trykk-kabin eller oksygenmaske.
Jeg lurer på hva man gjør når man lander med helikopter i 4000 meters høyde i Nepal. Tar man med seg oksygenflaske og trykk-kabin, eller er det den sikre død å gå ut av helikopteret?
VGs framstilling 27. oktober er enda mer ekstrem, men kanskje mer skremmende er det at de faktisk bruker en flysikkerhetsekspert som kilde:
Den mest sannsynlige forklaring på ulykken er at flyet plutselig mistet lufttrykket i kabinen, kort etter avgang. Alle fly som går høyere enn 12 000 fot er utstyrt med trykkabin ettersom det i større høyder blir vanskelig å puste på grunn av oksygenmangel.
Ved et tilsvarende trykkfall i et passasjerfly vil du normalt ha opp mot 30 sekunder på deg til å få på oksygenmasken.
Det sier norske eksperter på flysikkerhet, seksjonssjef Gerhard Pettersen i flyoperativ seksjon i Luftfartsverket og dr. Egil Andenes, direktør ved flymedisinsk institutt.
I et lite fly av typen som styrtet i USA kan det være snakk om bare 3-4 sekunder.
Jeg håper Egil Andenes er feilsitert eller misforstått her. Hvis 3-4 sekunder skulle være maksimal tid for å få på seg oksygenmasken, så betyr det at det må være farlig å holde pusten i 3-4 sekunder. I alle fall skulle du være døden nær hvis du puster ut så langt du kan og venter 3-4 sekunder før du puster inn. Prøv, hvis du tør!
Litt fantasifull var også VGs presentasjon 15. september av ulykken der et fly plutselig falt 7000 meter og seks personer ble drept. Her refereres er mulig forklaring basert på en klassisk misforståelse om hva et "lufthull" er for noe:
Andre kilder hevder at Falcon-flyet fløy inn i et såkalt "lufttomt rom" og falt brått flere tusen meter.
Dagbladet var ikke mye bedre da de samme dag skrev at flyet falt flere tusen meter før det fikk luft under vingene igjen.
Nettavisen forteller om samme hendelse at flyet falt 6000 meter, fra 6000 til 1200 meter. Så enkel hoderegning burde man klare selv i tynn luft.
Jeg takker Ola Garstad, Rolf Marvin Bøe Lindgren og Knut Sparhell for tips.
15. november 1999.
Bare en tredel av studentene innen realfag og teknologi er kvinner. Samtidig er det disse fagene regjeringen vil satse på i framtiden. Dette gjør det vanskeligere å oppnå likestilling ved universitetene, frykter kvinneforskere.
- Til grunn for forskningsmeldingen ligger et materialistisk perspektiv ... Det er et kortsiktig perspektiv, og det gjør at man utelukkende prioriterer de harde realfagene. En av de skjulte konsekvensene er at det kan bli vanskeligere å oppnå likestilling ved utdanningsinstitusjonene.
Allerede den gang (1988) advarte hun mot en ensidig satsing på teknologiske fag. Det ville bety et økt tilbud til mannlige søkere og dermed virke likestillingshemmende. Holdningene i dagens forskningsmelding skremmer henne.
Så det kan se ut til at jeg får gode muligheter til å sanke blemmer til min teknofikserte, materialistiske, likestillingfiendtlige, kortsynte - ja, nesten akademiske - spalte også i framtiden. Hvis da ikke noen politisk korrekte, progressive, visjonære og frigjorte personer klarer å få stoppet denne mannsjåvinistiske kvisen på samfunnets myke rumpe.
Jeg takker Svein Thore Hagen, Trond Erik Havre, Harald Hanche-Olsen, Jørgen Døvle, Morten Moen, Ola Garstad , Bjørn Pedersen, Geir Ståle Eidissen, Einar Andresen, Stig Tjelle, Ivar Andersen, Tore Aursand , Arnt M. Ystenes, Rune S. Selbekk, Beate Ystenes, Stian Grytøyr, Øyvind Idland, Arne S. Onsager, Ivar Yrke, Trygve H. Tollefsen, Ingebrigt Hole, en som vil være anonym og Jone Frafjord for tips.
9. november 1999.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for første tips.
8. november 1999.
Hvis du synes dette høres tøvete ut, så les følgende oppslag i Sunnmørsposten:
Ufarleg jordstråling på baderommet. Jordstråling ser ikkje ut til å verke inn på barns helse. Det viser undersøkingar av barn som har sove på rom som var utsette for jordstråling. Resultata er samanlikna med barn som låg i senger som ikkje var utsette for slik stråling.
Med andre ord: Jordstråling eksisterer - den er bare ufarlig. Det har til og med forskningen bevist.
Jeg takker André Svee for tips, og Rolf Manne for tilsendelse av orignialartikkelen fra Tidskift for Norsk Lægeforening. I originalartikkelen går det klart fram at forfatterne av undersøkelsen ikke tror på jordstråler, og blant annet avslutter artikkelen på denne måten:
Vår studie viser altså ingen skadelige effekter av jordstråler; sannsynligvis og etter all tilgjengelig dokumentasjon fordi de, jordstrålene, ikke finnes.
Ifølge Rolf Manne dukket formuleringene fra Sunnmørspostens notis også opp i Bergens Tidende 9. november.
8. og 11. november 1999.
Hun har gjennom en større undersøkelse avdekket at hele 19 prosent av jentene og 14 prosent av guttene har vært utsatt for seksuelle overgrep. Tallet for gutter er korrigert ned til 9 prosent, fordi 5 prosent av guttene som har vært utsatt for seksuelle overgrep rapporterte hendelsen som en positiv erfaring.
Jeg takker Frode Grytten for tips. Einar Andresen forteller at Aftenposten har gjengitt eksakt samme formulering.
8. november 1999.
Prøv gammahydroxy-smørsyre, så ser det i alle fall ut som om du har fulgt med i kjemitimene på skolen.
Jeg takker Steinar Mollan og Espen Tangen for tips.
8. november 1999.
Et tredvetalls av verdens skarpeste hjerner gir i en ny bok sine betraktinger rundt hva det nye millenniumet vil bringe av oppfinnelser og ideer.
Så overbevist er VG over guruenes visdom, at de ikke stiller spørsmål selv ved slike påstander:
Av andre milepæler som vil komme i romfartshistorien nevnes menneskelig tilstedeværelse på Jupiter og Saturn. Innen år 2057 vil de første menneskene plante sine ben på disses overflater.
Men vet ikke om Saturn og Jupiter i det hele tatt har en overflate det går an å sette sine ben på. I 1995 sendte Galileo en sonde ned mot Jupiters atmosfære, men lenge før den nådde eventuell overflate ble den knust av det enorme atmosfæretrykket. Det går helt sikkert mer enn 60 år før det er teknologisk mulig å lande et bemannet romfartøy på disse planetene - om det i det hele tatt finnes noen overflate. Og det tvilsomt om noen i det hele tatt gidder å bruke så enorme ressurser på å prøve, med mindre man får en gal Bill Gates som vil bruke hele sin formue og de siste minuttene av sitt liv til å få en plass i historiebøkene.
Derimot kan det hende at noen vil lande på noen av Saturn og Jupiter sine måner, kanskje til og med i neste århundre.
Jeg takker Tommy Gravdahl, Jørgen Døvle, Petter Andreas Bergh, Leiv Michael Erling Hodne, Sveinung Vegum, Trude Julie Berg, Trond Erik Vee Aune, Øystein Hjertenes og Jahn Otto Andersen for tipsstorm.
8. november 1999.
Direkte imponerende er det ikke. Det holder ikke engang til 40% riktig, som er kravet for å bestå en eksamen.
Jeg takker Sverre Vigander for tips.
4. november 1999.
For n'te gang: Det er ikke menneskene som blir resistente, det er bakteriene.
Hvis denne pasienten skulle bli smittet av en annen bakterie, ville antibiotikaen virke like bra på ham som på hvem som helst ellers. Til og med hvis han ble smittet av tuberkulose igjen - av en ny stamme - ville han ikke få spesielle problemer. Men hvis noen andre ble smittet av hans multiresistente bakterier, så ville de nysmittede også få problemet med at antibiotikaen var virkningsløs på akkurat de bakteriene.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
10. november følger VG opp med følgende påstand på sin hovedside på Internet:
Stadig flere HIV-smittede har utviklet resistens mot medikamentene.
I selve teksten, og hos CNN Norge (cnn.vg.no), som har presentert samme historien, har det blitt riktig i 4 av 5 tilfeller.
Jeg takker Morten Moen og Trond Erik Vee Aune for tips.
4. og 10. november 1999.
Men ett poeng kommer i tillegg her:
Rowett-triks
Han opplevde at Rowett-instituttet offentliggjorde mesteparten av hans materiale på internett. Det har Pusztai aldri sett at instituttet har gjort før.
Dermed ble det nesten umulig å få publisert materialet i vitenskapelige tidsskrifter.
Selvfølgelig glemmer både Pusztai og Nationen å nevne at Pusztai faktisk offentliggjorde konklusjonene av disse studiene gjennom pressen før dataene var publisert. Dette er også svært uvanlig, rett og slett fordi det er imot de etiske reglene for forskningen. Når en av instituttets medarbeidere offentliggjør konklusjoner som ikke er underbygget av offentlig tilgjengelig materiale, som er ytterst skadelig for instituttet, og som instituttet mener er feilaktige, så har de bare en mulighet til å forsvare seg: De kan offentliggjøre de dataene som påstandene er bygget på, slik at andre kan gjøre seg opp en mening.
Jeg takker Jan Mjåland for tips.
3. november 1999.
Jeg vil anta at helium er noe av det minst brannfarlige man kan tenke seg. Hydrogengass, derimot, er meget brannfarlig. Men heller ikke Nettavisen (1. november 1999) har full kontroll over grunnstoffene, og skriver dette i forbindelse med at man på Åsgardsfeltet har bestemt seg for å la vannet fra produksjonsbrønnen gå rett ut i sjøen i stedet for å pumpe det tilbake i reservoaret.:
Vannet inneholder blant annet olje, svovel og de radioaktive stoffene barium og strontium.
De radioaktive stoffene barium og strontium er relativt vanlige i formasjonsvann i undergrunnen
på norsk sokkel.
- Stoffene felles ut som tungtløselige kalsiumforbindelser når de kommer i
sjøen, og legger seg som et ekstremt bestandig gipsbelegg på sjøbunnen,
forklarer Terje Strand i Statens strålevern til Nettavisen.
Her var mye rart. Barium og strontium har ingen naturlige, radioaktive isotoper, så grunnstoffene er ikke radioaktive. Derimot følger det av og til med et spor av radium når barium og strontium felles om sulfater. Barium og strontium kan selvfølgelig ikke felles som kalsiumforbindelser, men de felles som sulfater alle sammen. Kalsiumsulfat er det samme som gips, og bariumsulfat og strontiumsulfat er enda mindre løselige enn gips. Det er heller ikke noe fritt svovel i brønnvannet, men derimot mye svovelholdig sulfat og antakelig noe sulfid. På samme måte som det er mye oksygenholdig og hydrogenholdig vann.
Skjønte du noe av dette? Hvis ikke skjønte du heller ikke noe av det Nettavisen skrev, så da kan det være det samme. Forskjellen er at denne beskrivelsen i alle fall har et snev av riktighet.
Jeg takker Karl M. Helness og Pål Andresen for tips.
3. november 1999.