| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/nov_98.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Det er grunn til å tro at det er en kommafeil her et sted.
I Aftenposten 16. november, i en kronikk av Kjell Bendiksen, er en like stor kommafeil, men her går det andre veien:
USAs energiminister, Bill Richardson, påpekte nylig (Verdens energiråd, Houston, 14.9.) at verdien av verdens energitilførselssystem kan anslås til i området 10 trillioner dollar. For å møte behovene de neste 20 år vil det kreves opp mot 30 trillioner dollar, inklusive ca. 5 trillioner dollar i miljøtiltak, finansiering av energiprosjekter globalt.
Dette tilsvarer bortimot 1 milliard dollar per jordboer bare til miljøtiltak. Selv den mest ihuga miljøaktivist vil få problemer med en slik regning.
Hvis man vet at amerikansk billions tilsvarer norske milliarder mens trillions tilsvarer norske billioner, blir det hele mer overkommelig.
Jeg takker Bjørn Strander og Harand Hanche-Olsen for tips.
30. november 1998.
Skriver Dagbladet og prøver å skremme livet av alle som ikke kjenner Dagbladet. Tenk, i de neste 10 årene vil 2 millioner nordmenn få kreft, 200.000 per år, det er 10 ganger som mange som i dag. Innen år 2020 vil alle ha fått kreft, minst!
Uten å ha undersøkt kilden vil jeg anta at bakgrunnen for påstanden er følgende: I dag kan ca. 25% av alle nordmenn regne med å få kreft en eller annen gang i løpet av livet. Dette tallet stiger hvert år, på grunn av usunt kosthold og en stadig eldre befolkning. Ved å forlenge trenden antyder en ekspert at tallet vil kunne stige til 44% om ti år. Det finnes grunner til å stille spørsmål ved prognosen - blant annet fordi økningen i krefthyppigheten i USA har stoppet opp på et langt lavere nivå enn dette - men det er absolutt en tilforlatelig påstand.
Men hvordan skriver man dette i Dagbladet slik at den typiske tabloid-leser forstår det? Prøv selv: Prognosen sier at om ti år vil 44% av befolkningen kunne regne med å få kreft en gang i livet. Hæ? Skjønte du den? Jo, altså, en gang til: Prognosen sier at om ti år ... Håpløst! Man kan ikke skrive så vanskelige ting i en avis som Dagbladet.
Da er det utvilsomt mye enklere å skrive: Nesten halvparten av den norske befolkningen kan få kreft innen ti år. Lettforståelig og fullstendig galt. To ønsker på en gang.
Merkelignok var det andre redaksjoner som trodde på denne påstanden: P4-nyheten oversatte setningen til nynorsk, men siterte den ellers ordrett. Kildekritikk er unødvendig, Dagbladet er jo kjent for gode nyheter. Ikke korrekte nyheter, riktignok, men gode.
Jeg takker Oluf Bøckman for tips.
30. november 1998.
Altså: Drivhuseffekten er ikke bare farlig, den er også giftig. Hvis noen sovner i et rom med vanlig luft - med 0,3 promille CO2 - så dør de.
En sigarettglo som blir liggende i syntetisk materiale i en sofa, kan utvikle dødelig kulldioksid. Hvis rommet er godt isolert, kan det ta kort tid før dødelige mengder av gassen utvikles, sier Thoresen.
Altså. Drivhuseffekten er spesielt farlig hvis huset ditt er godt isolert. Ikke så rart i grunnen: Hvis du både har drivhuseffekt og godt isolert, da kan det bli veldig varmt.
For ordens skyld: Karbonmonoksid (kullos) som er en meget farlig gift, og det var opplagt den gassen som var problemet her. Karbondioksid er ikke giftig, unntatt i meget høye konsentrasjoner. Heldigvis, for vi puster faktisk ut store mengder CO2. Det største problemet med karbondioksid er at den han ansvaret for rundt regnet halvparten av det menneskeskapte tillegget til drivhuseffekten. Og det er ikke isolerte hus som er farlige, men tette hus, for de slipper ikke ut giftige gasser. Det er kanskje greitt at Dagbladet ikke tok med denne saken i papirutgaven.
Jeg takker Stig T. Skogsholm for tips, og Harald Hanche-Olsen og Trygve Eklund for kommentarer.
30, november 1998, revidert 1. desember.
De er ikke bare vakre å se på, de to meter høye avlukkene som skal plasseres midt i foyeren i Tinghuset. De er også vitenskapelig konstruert i tråd med den omstridte psykoanalytikeren Wilhelm Reichs prinsipper, som tilsier at du får positiv energi av å oppholde deg inni dem.
Dette med positiv energi kan oppfattes på mange måter, og være en fullt akseptabel måte å beskrive at man på en eller annen måte får en positiv opplevelse.
Men det blir litt mer problematisk når det påstås at skapet er "vitenskapelig konstruert" etter Reich sine prinsipper. Wilhelm Reich mente faktisk alvor da han påstod at han kunne konstruere skap med det han kalte "orgon"-stråling. Han mente at han til og med kunne se strålingen med kikkert (det han så var hildringen over varmt landskap) og at den kunne framkalles med kaninskinn og påvises med masse merkelige måleredskap. Reich var en spennede villblomst i mellomkrigstidens psykoanalyse, men orgonskapene hadde ingen ting med vitenskap å gjøre.
Dermed blir det litt merkelig når kunstneren blir sitert med følgende håpefulle uttalelse:
Men jeg håper jo med dette å synliggjøre et kunstverk også for andre interessenter. Institutt for psykologi på Universitetet, for eksempel. Der kan Wilhelm Reich bli en del av studentenes praktiske, så vel som teoretiske, hverdag.
Jeg tror sjansen for å gjennomslag for denne ideen er mindre enn å få gjennomslag for en ide om at astronomistudiet skal inkludere astrologi.
Jeg takker Nils Ove Hoem for tips og informasjoner.
27. november 1998.
Israel jobber nå med å utvikle en "genbombe" som rammer arabere og samtidig er harmløs mot jøder. Arbeidet med å utvikle bomben er et svar på Iraks trussel om bruk av biologiske og kjemiske våpen.
Nå er ikke dette spesielt enkelt å få til, for den viktigste forskjellen mellom jøder og arabere er deres religion, og den påvirker ikke genene. Selv om enkelte gener kan være langt vanligere i visse grupper av arabere enn blant jøder, finnes det ingen gener som definerer de enkelte folkeslag. Og om det hadde vært slik, så hadde et enkelt kryssekteskap for noen generasjoner siden vært nok til å ødelegge dette. Med andre ord: Selv om det er mulig å lage genspesifikke virus, så er det umulig å lage et virus som angriper alle arabere og ingen jøder. Når man samtidig vet at virus muterer meget raskt og tar opp i seg gener fra sine verter, så er det lett å konkludere at slike våpen ville være uhyre risikable også for brukeren.
Grunnen til å være skeptisk til meldingen er enda større når man vet at en tilsvarende påstand for kort tid siden ble framsatt om det tidligere hvite mindretallstyre i Sør-Afrika. Denne er fra Klassekampen, 12. Juni 1998:
Det sørafrikanske apartheid-regimet lekte med tanken om å utvikle en bakterie som bare ville ramme svarte mennesker. ... Prosjektet startet da en forsker i Europa fortalte at han hadde en bakterie som bare reagerte på "pigmenterte" mennesker.
Giften fra en svart amba-slange var en av hovedingrediensene som skulle brukes for å drepe svarte eller gjøre dem ufruktbare.
Denne gangen var det en bakterie det var snakk om, og meldingen blir direkte tøvete når man også begynner å blande slangegift inn i saken.
Men historien er enda eldre. Et medlem av foreningen Skepsis forteller at han har hørt en helt tilsvarende historie for en tid siden. Historien ble brukt i forbindelse med en beskrivelse om hvordan man skulle få spredd desinformasjon. Først skulle man få historien inn i noen mindre, perifere aviser. Så skulle man tipse de større avisene med de mindre avisene som kilde. Til slutt ville alle medier henvise til hverandre, og ingen ville vite hvor den kom fra.
Joda, det ser ut til at det fungerte.
Jeg takker Stig Tjelle som første tipser.
27. november 1998.
Telenor rykker nå ut til en advarsel til alle som mottar og sender e-mail på Internett. Hvis du får en e-mail ved navn "Win a holiday" så unngå for alt i verden å åpne denne. Den inneholder nemlig et nytt, veldig vanskelig virus som kan komme til å slette alt du har på hard-disken. Det er datagiganten Microsoft som har oppdaget viruset, og som har alarmert sine kontakter verden over. Også hvis du får en mail hvor det står "Returned or unable to deliver" må du utvise forsiktighet.
Dette er er direkte oversettelse av en melding som er blitt spredd over nettet, av troskyldige e-postbrukere som mener de må advare sine venner. Slike falske virusmeldinger er meget vanlige. De kalles "mentale virus", og har nå altså smittet Adresseavisen. Ved å søke etter "Win a holiday" på en av internettets mange søkemotorer, finner du massevis av opplysninger om dette "viruset". Blant annet at samme meldingen, nesten ordrett identisk, for et år ble spredd siden under navnet "Join the crew"-viruset.
For ordens skyld: Virus kan bare spres via programmer som utføres. (Men vær oppmerksom på at et en makro i Word er et program, og kan ha virus.) Det kan derfor aldri være farlig å åpne en epost (med mindre du har innstilt maskinen din slik at den automatisk starter alle programmer som kommer inn i maskinen). For mer informasjon, se for eksempel denne siden. Adresseavisen selv skrev en advarsel om slike falske virusalarmer 10. desember 1996. Avisen kan gjerne gjenta advarselen, også for sine egne journalister.
Hvis du likevel er overbevist om at maskinen din er infisert av "Win a holiday"-viruset, så er det heldigvis enkelt å bli kvitt det med en helhetsbehandling. Hold forsiktig rundt musen med begge hender, snakk rolig til maskinen og tørk tastaturet med en klut forsiktig dynket i homøopatisk såpevann. Slik styrker du maskinens immunforsvar.
Jeg takker Lasse Postmyr for første tips om saken og Knut Vidar Skjersli for opplysninger.
27. november 1998.
Dette har Illustrert Vitenskap formidlet på sin egen måte:
Den frigjorte lysenergien er hele 100 milliarder ganger kraftigere enn lydenergien som skapte boblen.
Det er fullt mulig å oppfatte denne setningen riktig, men den kan også oppfattes dithen at man får 100 milliarder ganger så mye energi ut som det man sender inn. Her har Illustrert Vitenskap åpenbart blitt lurt av sin egen unøyaktige formulering:
Forskerne håper at dette er kimen til en ny og effektiv energikilde.
Jeg takker Gotmar Rustad for tips.
26 november 1998.
Metangass er svært skadelig for ozonlaget. Likevel brytes den ned noe fortere enn hva for eksempel karbondioksid gjør.
At en gass ødelegger ozon betyr ikke at den bidrar til drivhuseffekten, og at en gass bidrar til drivhuseffekt betyr ikke at den ødelegger ozon. Metan er en meget effektiv drivhusgass, men gassen er faktisk gunstig for ozonlaget, fordi den reduserer effekten av KFK-gassene. En annen sak er at det er rapingen som skaper denne gassen, ikke "ku-prompen".
Akkurat de samme feilene gjorde Nettavisene sist de omtalte kyr og metangass (Se: "Kuer lager hull"). Så kanskje avisen skulle søke ISO-9000 sertifisering? En slik sertifisering krever nemlig ikke at du gjør alt rett, men at du gjør de samme feilene hver gang.
Jeg takker Bjørn Simon Rød for tips.
26 november 1998.
Genser, skjørt og bukser er produsert i 98% bomull og 5% elastan.
Nå er det ikke vanskelig å få til 103%, bare man bruker litt tykkere teskstiler. En annen mulighet er at man i tillegg har brukt 3% antistoff.
26. november 1998.
Se bilder fra NASAs romteleskop som reiser forbi hittil ukjente galakser på sin oppdagelsesferd gjennom verdensrommet.
Når lyset selv fra den nærmeste store galakse, Andromedatåken, tar over en million år på å nå oss, så er det temmelig imponerende at Hubble-teleskopet etter noen få år har passert galakser som ligger mye lenger borte.
Dette gir anledning til å fortelle hva en astronom etter sigende opplevde for noen år siden da han sendte et utsøkt bilde av Andromedatåken til redaktøren av et større tidsskrift. Redaktøren likte bildet meget godt, men spurte forsiktig: Er det mulig å få bildet fra en litt annen vinkel?
Jeg takker Hans Inge Nerby for tips.
26. november 1998.
I dette nummeret presenterer Ramm Nigel Calders tese om at CO2 er en virkning av og ikke en årsak til temperaturstigningen. Med andre ord, det er ikke CO2 som er årsak til at det blir varmere på jorden, men når jorden blir varmere vil havene kunne løse mindre CO2, og dermed må det bli mer i atmosfæren. Enhver kjemiker vet at gassers løselighet minker når temperaturen øker, så prinsippet er fornuftig.
Som kronargument sammenligner Calder historiske data for CO2-konsentrasjonen med beregnede verdier hvis det var endringer i solininnstrålingen som var avgjørende. Sammenhengen er påfallende god, og virker umiddelbart overbevisende. Fordi CO2-innholdet i atmosfæren ikke kan påvirke solinnstrålingen, så konkluderer Calder og Ramm med at det motsatte må være tilfelle.
Nå er det visse innsigelser mot disse dataene: De beregnede CO2-verdiene er ikke rent teoretiske verdier, omregningene fra solinnstråling til CO2-innhold baserer seg delvis på tilpasning til den observerte sammenhengen. Jeg tror heller ikke det er allmen aksept for den historiske kurven for målt CO2-nivå, f.eks. sank virkelig CO2-nivået fra 330 to 290 ppm mellom 1860 og 1930?
Likevel, det er en interessant sammenstilling, og et fornuftig grunnlag for å stille en hypotese: Varmere jord gir mer CO2 i luften. Men skal Calders modell stemme, må også omregningsfaktoren fra temperatur til CO2-nivå være riktig. De gjengitte kurver forutsetter at en temperaturstigning på ca. 0,3-0,4 grader (1930-1998) skal gi en økning i CO2-nivået på ca. 70 ppm eller ca. 25%.
Det som gjenstår før hypotesen blir vitenskap er at man må teste hypotesen mot annen informasjon. Slik informasjon finner man i data om istidene. De siste 200.000 år har temperaturen på jorden variert med ca. 7 grader mellom høyeste og laveste temperatur. Samtidig viser studier av Grønlandsisen at CO2-nivået har variert mellom et toppnivå ca. 300 ppm og laveste verdier på knappe 200 ppm. Disse dataene bekrefter at CO2-nivået påvirkes av jordens temperatur. Men omregningsfaktoren Calder har brukt er en ti-faktor feil. Dermed må man forkaste antakelsen om at temperaturstigningen er årsak til den observerte endringen i atmosfærens CO2-nivå i dette århundret.
Det er derfor Calders teori ikke tas alvorlig i de vitenskapelige miljø, ikke på grunn av fortielse av det Ramm kaller "Forskning som ikke passer". Det hadde vært riktigere å kalle det "Forskning som ikke passerer", forskning som ikke er grundig nok og ikke kritisk nok til å få status som vitenskap.
Jeg takker Beate for tips.
24. november 1998.
Babyen ble unnfanget med kæisersnitt på grunn av en sykdom Melanie hadde som barn.
Ikke alle gjør det som misjonær i senga, men dette var vel litt for brutalt? En lignende krøll på tastaturet må ha skjedd hos Nettavisens skribent som 19. november skriver at:
32 prosent av kvinnene vil ha en sentrumsregjering, mens 57 prosent av mennene heller vil ha en Ap-regjering med Thorbjørn Jagland i spissen.
Kanskje er påstanden riktig, men meningen med den er heller kryptisk. Kanskje kan man konkludere med at 11% av de kjønnsløse svarte "vet ikke"?
Jeg takker Jorunn Anita Sunde som var først til å tipse meg om Dagbladet, og Margrete Raaum for tipset fra Nettavisen.
22. november 1998.
- Det er i dag heilt sikkert at det fører med seg ein liten, men auka risiko for kreft
hjå barn å bu nær høgspentliner.
- Det vart i si tid avvist av dåverande energiminister Jens Stoltenberg som hevda at det ikkje
var påvist årssaksamanheng. I dag kan vi slå fast at slikt naboskap kan
føre til auka fare for enkelte kreftformer hjå barn, seier Næss.
Næss er medisiner av yrke og sekretær i sosialkomiteen på Stortinget. Begge deler burde tilsi at han uttaler seg med autoritet, og desto mer problematisk er det at han blamerer seg på denne måten.
Det er riktig at det har vært publisert en del studier som tydet på at det kunne være en slik risiko, men resultatene var alltid så usikre - og metodikken så problematisk - at konklusjonene om årsak og virkning verken var vitenskapelig eller juridisk holdbare. Det ble heller aldri gitt noen holdbar forklaring for hvorfor kraftlinjene skulle være kreftfremkallene. Men på grunn av usikkerheten disse rapportene skapte, satte amerikanske helsemyndigheter i gang den klart største og grundigste studien rundt problemet noensinne: Studien hadde et tallmateriale som var 4 ganger større enn inntil da største studien, og den ble gjennomført på en måte som skulle hindre alle feilkildene som tidligere studier ble kritisert for å ha.
Resultatet av denne studien ble kjent sommeren 1997, og viste at det selv med dette store og grundige materialet ikke var mulig å finne noen bevis for sammenheng mellom naboskap til kraftlinjer og kreft hos barn. Det ble funnet en viss, liten overhyppighet av leukemi, men den var langt lavere enn det som tidligere var rapportert, avviket var innenfor det som kunne forventes utfra statistiske variasjoner, og det var overhodet ingen sammenheng mellom risiko og hvor store doser de enkelte hadde fått. Den observerte overhyppigheten kan i sin helhet tilskrives resultatet for en avgrenset gruppe, og det er ingen som kan gi noen fornuftig forklaring på hvorfor denne gruppen skulle være spesielt utsatt - bortsett fra at tilfeldighetene har spilt oss et puss.
Rapporten har derfor ledet til at diskusjonen etterhvert er fraværende fra medias spalter, og at de fleste eksperter på området mener at saken nå bør legges død. Med god vilje kan man akseptere at det tross alt er en viss restusikkerhet. Men påstanden om at det er bevist at det er øker risiko for barn å vokse opp nær kraftlinjer, den er rent sprøyt, og meget foruroligende.
Jeg takker Haldor Fosse for tips, og medlemmer av gruppa Skepsis for mange kritiske og konstruktive kommentarer.
22. november 1998.
Euro-Wash Ballen er på størrelse med en tennisball, den er laget av gummi og legges inn i vaskemaskinen sammen med tøyet. Teknologien som er innebygget i Euro-Wash Ballen forandrer oppførselen til vannmolekylene. Vannmolekylene stilles opp på linje (hydrogen i en retning, oksygen i en annen). Denne oppstillingen forandrer det som kalles vannets overflatespenning og reduserer denne radikalt. I denne prosessen blir vannmolekylene så mikroskopisk små at de med letthet trenger gjennom tøyfibre og flekker.
Å fortelle at vannmolekylene stiller seg opp på rekke minner svært mye om 70-åras "Polyvann". Polyvann ble regnet som kanskje den største floppen innen nyere kjemisk forskning, inntil denne "ærestittelen" ble overtatt av Kaldfusjon.
Men det er jo lett for en stakkers forhandler å la seg lure når man skjønner så lite av kjemien og fysikken at man plumper ut med søte, små setninger som denne:
Vann er et polart molekyl, nesten som en liten magnet.
Jeg takker Ola Garstad for tips.
22 november 1998.
I brevet redegjør samferdselsministeren for søknaden til Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) om å lempe på kravene til tetthetsgraden for tunnelen under Lutvann og Puttjern. Dørum opplyser i brevet at det i starten kostet 100.000 kroner for hver liter redusert lekkasje - en pris som nå har steget til 500.000 kroner.
Nå er det pris i forhold til liter per minutt det er snakk om. Å glemme "Per minutt" for å få en enklere framstilling kan av og til ha sin berettigelse, men det forutsetter at man ikke selv blir lurt av forenklingen. Det har tydeligvis skjedd her:
I mellomtiden fortsetter tettearbeidene basert på en literpris som ingen årgangsvin noensinne har vært i nærheten av.
Tja. Hvis du kjøpte en kilde for 500.000 kroner - en kilde som produserte 1 liter drikkevare per minutt for all framtid - da burde du kunne tjent penger på den om det så var lettøl.
En lignende forvirring om enheter har Ketil Albertsen tipset meg om:
Jeg sitter akkurat nå og hører på NRK Dagsnytt i P2 radio, kl 1600 idag (dvs. 20.november) - det rapporteres at strømforbruket i Norge nådde en ny årsrekord idag: 20 millioner kilowatt-timer! Det blir, ifølge oppleseren, fire og en halv kilowatt-time for hver eneste nordmann.
Fire og en halv kilowatt-time for en nordmann per dag er ikke så mye skryte av, det holder til 3 stk. 60W lyspærer. Det er adskillig mer imponerende hvis alle nordmenn hver bruker fire og en halv kilowatt-timer per time. Dvs.: Fire og en halv kilowatt. Det er grunn til å tro at timene snek seg inn mens meldingen passerte redaksjonen.
Jeg takker Leif Roar Moldskred og Ketil Albertsen for tips.
22 november 1998.
En meteor fotografert i de 30 minuttene den strøk over himmelhvelvingen.
Jeg tar det for gitt at den som skrev denne teksten aldri har sett et stjerneskudd. Men burde ikke vedkommende i det minste ha lurt på hvorfor stjerneskudd har fått det navnet?
Jeg takker Jan L. Eilertsen for tips.
22. november 1998.
skriver Adresseavisen. Nå er dette verken feil eller en detalj - i alle fall ikke for den som blir rammet. Men det er misvisende å bruke denne informasjonen til å lage følgende overskrift:
Fiskerkoner kreftutsatt.
Skjoldbruskkjertelkreft er nemlig en meget sjelden kreftform, selv blant fiskerkoner som - ifølge studien - får denne sykdommen dobbelt så ofte som andre kvinner. En langt vanligere kreftform blant kvinner er brystkreft, og tidligere studier har vist at fiskerkoner får denne kreftformen bare halvparten så ofte som andre.
Så på tross av øket risiko for skjoldbruskkjertelkreft er likevel konklusjonen at fiskerkoner er mindre kreftutsatt enn andre.
17. november 1998.
Den gjør samme jobben med stråling som prisme med lyset; det spaltes.
Hvis du synes formuleringen er forvirrende, så vent til du ser dette avsnittet:
Stråling av mobiltelefon er tema i media fra tid til annen. Det kommer forskjellige erfaringer og synspunkter, men så langt vi vet er det ikke mulig å måle strålingen med apparat for å finne ut hvor mye det er. Og hvor farlig det er. Det blir akkurat som jordstråling; alle vet og skjønner vel at det må være noe, men kun jordstrålesøkere og "pendel" kan vise at det er noe som påvirker disse. Men at det er NOE er vi vel enige om.
Jeg tror dette sitatet taler godt nok for seg selv. Det er vanskelig å kommentere dette uten at det virker som "overkill".
Jeg takker Bjarne Fredheim for tips.
11. november 1998.
Alle som snakker mer enn 20 minutter sammenhengende i mobiltelefon, spiller medisinsk hasard fordi kreftfaren øker, hevder forsker Roger Coghill.
Dette er Dagbladets dramatiske overskrift og introduksjon til en artikkel om mobiltelefoner. Artikkelen er basert på opplysninger fra en nylig påbegynt rettsak i Wales:
Forskeren Roger Coghill har anlagt privat sak mot en telefonbutikk der han selv har kjøpt to telefoner, og vil på denne måten forsøke å tvinge fram en merking av mobiltelefoner.
Riktignok har man ikke nådd noen konklusjon ennå, men den som roper så høyt må vel ha rett? I alle fall litt?
Det sies at man aldri må sjekke ihjel en god sak, og det kan virke som om det er slik Dagbladets journalist har tenkt, for her er kildekritikken total fraværende. Det er som regel ingen ting som avslører en slik kilde bedre enn det den skriver om seg selv. En god start for å finne ut hva Coghill står for er derfor internettsiden for COGHILL RESEARCH LABORATORIES. Blant de mer klargjørende formuleringer er denne:
We sell bioelectromagnetic products, such as magnet and subtle energy therapies, and associated measuring devices. These will become major medical technologies of the 21st. century.
"Forskeren" driver med såpass obskure ting som elektrohealing og magnetterapi, han lever av å selge helsemagneter, og han påstår å representere framtidens teknologi. Han er derfor fullt på linje med de mange "forskere" Dagbladet ville kunne finne i en vanlig norsk postordrekatalog. Coghill virker mindre troverdig som kilde om mobiltelefoner enn Karius og Baktus om helseeffekt av å spise karameller. Å bruke Coghill - og de støttespillere han selv har valgt ut - som eneste kilde for en slik artikkel, det kan umulig ha noe med journalistikk å gjøre.
Skjønt artikkelen inneholder pliktskyldigst en bitte liten setning på slutten, som viser at det faktisk finnes folk - i alle fall myndighetspersoner - som tenker annerledes enn Coghill:
Det er imidlertid ventet at representanter for myndighetene vil vitne til fordel for butikkeieren, som altså ikke vil merke mobiltelefonene med helseadvarsel.
Slik denne setningen er formulert kan man ikke unngå å høre journalistens og Roger Coghills samstemte kor i bakgrunnen:
Ikke hør på hva mora di sier!
Jeg takker Svend Ostmo for tips.
10. november 1998.
Men det er en stor forskjell på VG sin framstilling og hvordan det er blitt framstilt før. Jeg har mer enn dusinet fullt av oppslag i mine arkiver, det ene mer ukritisk enn det andre. Særlig Bergens Tidende har dummet seg ut mange ganger, men også Dagbladet har brukt fenomenet til å avsløre total mangel på kildekritikk. De to siste, og flere av de andre oppslagene, er omtalt i boken "Sprøytvarsel".
Da er det befriende å se en presentasjon hvor Jan Ørens påstander refereres på en saklig måte - dog uten at avisen stiller seg bak dem, hvor kritiske syn kommer fram like saklig og uavhengig, og hvor den virkelige problemstillingen fokuseres allerede i tittelen: "Bløff eller mirakel?". Til og med professor Rolf Mannes test av Ørens evne til å påvise jordstråling blir referet, uten bortforklaringer eller påtrengende konklusjoner. Det er rett og slett slik det skal gjøres!
Dette er andre gangen i Sprøytvarslerens historie at en avis er berømmet for sin presentasjon, og også denne gangen er det ment som en uforbeholden positiv tilbakemelding til journalisten.
På den annen side. Er det mulig å berømme en journalist for i det hele tatt å ha gjort jobben sin, uten samtidig å antyde en kritikk av media forøvrig?
Jeg takker en av mine studenter for tips.
10. november 1998.
Det var tre stykker, 1,10 eller 1,20 cm høye. De hadde en slags skitten farge, grå-brun-grønn. De var ikke fysiske, men hadde senket frekvensen slik at de ble synlige.
"Aliens" er altså en slags UV-stråling.
Jeg takker Trond Halvorsen for tips.
9. november 1998.
Luften inneholder 78% nitrogengass, og hadde denne gassen vært så giftig som det antydes, hadde vi ikke trengt ismaskiner for å forgifte folk.
Samme dag dukket en annen nyhet med nitrogengass opp: Danske tollere heller smuglersprit i avløpsvannet, og dermed får bakteriene i kloakkrenseanlegget den næringen de skal ha for å bryte ned forurensninger. Dette gjelder spesielt nitrogenholdige stoffer som omdannes til nitrogengass. Denne gassen kalte den danske tolleren for kvelstoff, og dermed fikk TV2-redaksjonen igjen mulighet til å snuble. I den norske oversettelsen ble dette til:
... reagerer med nitratene i kloakken, slik at det frigjøres karbondioksid. Og ettersom det allerede er 78.5% karbondioksid i lufta, spiller dette utslippet liten rolle.
Hvis det hadde vært 78,5% karbondioksid i lufta, ville jeg ikke være bekymret for at bilkjøring skulle medfære økt drivhuseffekt. Økningen av CO2-nivået i atmosfæren som følge av menneskeskapte utslipp utgjør mindre enn 0,01% av atmosfæren, og en økning fra 78,5 til 78,51% ville selvfølgelig ikke hatt noen som helst betydning.
Også NRK Dagnytt meldte at ismaskinen i Sverige hadde forgiftet folk med "farlig nitrogengass", og Adresseavisen brukte samme formulering dagen etterpå. I grunnen er det rart at begge disse redaksjonene bommet så kraftig på dette, for NTB hadde faktisk en helt forbilledlig beskrivelse av hendelsesforløpet. Her går det også fram at det sannsynligvis var nitrogenoksider som var årsak til at folk ble syke.
Jeg takker Jan Otto Smith Meyer Hoel, Pål Dyvik, Sverre Vigander, Kristine Iversby og Beate for tips.
6. november 1998.
Skriver Dagbladets journalist i en artikkel. I overskriften og på forsiden står det derimot at 500000 lider av hodepine. Det høyere tallet kan skyldes at den som skriver forsiden og lager overskriftene er mer sansasjonshungrig enn journalisten. Men det kan også skyldes at vedkommende både vet at Norge har over 4 millioner mennesker, og at han klarer å utføre en enkel prosentregning.
Hadde han i tillegg klart å få samsvar mellom tittel og artikkel hadde alt vært i orden. Da hadde han oppfylt tre ønsker på en gang.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
4. november 1998.
Drivhuseffekten har slått til for fullt. 1998 vil bli det varmeste året siden 1106, viser en rapport fra et velrenomert britiske forskningsinstitutt.
Hva betyr dette? Jo, at temperaturen faktisk har vært høyere før, for nesten tusen år siden. Den gang var det ikke menneskeskapte klimagassutslipp som var årsaken, det måtte være naturen selv som stod bak. Årsaken til at det har vært så kaldt i mellomtiden er rett og slett at jorden har vært inne i en periode man omtaler som "Den lille istid", og denne kjølige perioden er nå på vei til å gå over. Høyst sannsynlig har våre utslipp bidratt til at vi har kommet opp på dette nivået raskere enn planlagt, men det at vi nærmer oss middelalderens klima, det kan verken være bevis på at vi påvirker klimaet eller være en uopprettelig katastrofe for jordens miljø.
Det mest oppsiktsvekkende i forskningsrapporten er at de omdefinere skogenes rolle i en fremtidig utvikling. Inntil nå har skogene hatt en evne til å akkumulere CO2. Slik forhindres en del av utslippene å nå atmosfæren. Forskerne på Hadley mener dette vil ta slutt om en femti års tid, og skogene vil selv bli bidragsytere til oppvarmingen.
Det har vært kjent i en tid at dette er et mulig scenario. Skogene vil med tiden nå et nytt, stabilit nivå og dermed ikke binde mer CO2. Dessuten er det trolig at tørrere vær i viss områder fører til at visse skogområder blir uttynnet, lavere eller får mindre utbredelse, og følgelig frigjøre CO2. Men det virker litt overreagerende å sette det under følgende overskrift: Skogen dør.
Videre skriver Nettavisen:
Instituttet, som er viden kjent for sin edruelige forskning, mener at verden vil bli et adskillig verre sted å leve for majoriteten av innbyggerne 50 år frem i tid, hvis ikke utslippene reduseres.
Det er mulig at dette er slik det står i rapporten, men det som følger i artikkelen bidrar ikke til å understøtte påstanden. For når det gjelder de konkrete konsekvensene er det bare angitt følgende:
Havstanden vil øke med 21 centimeter. Dermed vil ytterligere 20 millioner mennesker komme i faresonene for flommer og oversvømmelser. I denne perioden vil også vannmangelen bli et større problem, og i alt 170 millioner mennesker vil mangle stabil vanntilførsel. Malaria som allerede er en stor trussel mot helse og utviklingen i en rekke land vil spre seg ytterligre. Bildet er i det hele tatt svært pessimistisk.
Totalt antyder dette at ca. 300 millioner mennesker eller mer (avhengig av i hvor stor grad malaria sprer seg) vil bli rammet. Sett i forhold til at jordens befolkning på den tiden anslås til å være drøye 10 milliarder, så et dette langt unna påstanden om at majoriteten av verdens innbyggere vil oppleve jorden som et verre sted å leve.
Joda, drivhuseffekten er et potensielt stort problem man skal ta alvorlig. Det er også opplagt alvorlige advarsler i den refererte rapporten. Men det er vanskelig utfra artikkelen å vite om det som skrives er en realitet eller om dramatikken skyldes misforståelser i ett eller flere ledd mellom rapporten og Nettavisen.
Jeg takker Elf for tips.
3. november 1998.
I løpet av ferden skal de syv astronautene blant annet utføre astrologiske observasjoner, foreta biologiske og medisinske studier samt utprøve nytt utstyr.
Jeg er enig, det er ingen steder det er så gunstig å få stilt sitt horoskop som når man er blant stjernene. I det minste kan man finne ut hvor stjernene er før man skal hjem, så man ikke risikerer å kollidere med dem.
Det minner om hva en professor ved NTNU innen fagfeltet "Teoretisk signalbehandling" opplevde for en del år siden. Da han fikk professoratet skrev lokalavisa at han hadde blitt professor i "Teologisk signalbehandling."
NTB forteller 29. november at Kirkens verdensråd ønsker et felles tidspunktet for påskefeiring verden over. Årsaken til dagens problemer beskrives på denne måten.
Tidspunktet for vårjevndøgn ble fastsatt etter den julianske kalender, som igjen var basert på alexandrinsk astronomi og vitenskap. Men i 16. århundre ble forskjellen mellom dette systemet og de faktiske astrologiske data tydelige.
Jeg takker Yngve Svendsen som var først til å tipse meg om Aftenpostens oppslag og Harand Hanche-Olsen som tipset med om NTB.
1. november og 30. november 1998.
| Min hjemmeside | ystenes@chembio.ntnu.no |