| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/des_98.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i desember 1998 |
Sprøytvarsleren |
|
www.vitenskap.com
Ti på topp
ArkivHar du kommentarer til noen av oppslagene? |
På baksiden av Adresseavisen finner man et nydelig bilde av en bitte liten flamingokylling mellom beina på en voksen. Og under figuren finner man følgende figurtekst:
En fire år gammel flamingokylling...
Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å gjette hvordan denne yndigheten har oppstått, bare benytte den som en anledning til å ønske dere alle et trivelig år.
Jeg takker Beate for tips.
31. desember 1998.
Tidligere justisminister Gerd-Liv Valla var nær ved å dø da hun skulle kaste en sprukket salatbolle i en glassiglo. Bollen delte seg i to og Valla kuttet hovedpulsåren.
Hvordan hun fikk kuttet hovedpulsåren på denne måten er meg en gåte...
Jeg takker Ola Garstad for tips.
30. desember 1998.
Dette må vµre den dyreste terasseleiligheten i Norge, men såpass bør man vel unne en statsminister? Men er tallet riktig? Dagbladet er sikker:
Statsminister Kjell Magne Bondevik har bekreftet at våre opplysninger er riktige.
Så dermed vet vi hvor mye bekreftelser i Dagbladet er verdt...
For øvrig, tallet er mer enn en enkelt skrivefeil. Et annet sted i samme artikkel står det at Bondeviks samlede gjeld er 1945 millioner kroner.
Jeg takker Mikael Kirkeby Fidjeland som først tipset meg om internettutgaven og Steffen Skartveit Rogne som bekreftet at papirutgaven hadde skrevet det samme.
30. desember 1998.
Resultatet fant de ved hjelp av acetazolamid, et legemiddel som brukes mot høydesyke. En side ved medisinen er at den demper prikkingen fra drikker tilsatt den kjemiske gassen karbonat.
Kullsyreholdige drikker omtales på engelsk gjerne som "carbonated". Dette har sammenheng med at man der kobler slike drikker med soda (jfr. "sodavann") som er et natriumkarbonat. Men det finnes ikke mye karbonater i sure drikker, og karbonater har aldri vært gasser. Dermed fikk journalisten til fulle vist at hun ikke har fulgt særlig godt med i kjemitimene, hvis hun noen gang har hatt noen. For hva sier man om følgende formulering?
acetazolamide stopper et enzym i karbonat som omdanner karbondioksyd til kullsyre.
Karbonat er det enkle ionet CO32-. Jeg kan ikke se at det er plass til så mange enzymer innimellom de fire atomene ionet inneholder.
Det er ingen grunn til å deppe hvis boblene går ut av champagnen før klokken har slått midnatt og du kan heve glasset nyttårsaften.
Neida, men det er kanskje grunn til å deppe litt over at journalister tydeligvis mener det er helt OK å dumme seg ut i kjemi.
For ordens skyld: Det er nok riktig at det ikke er boblene i seg selv som gir prikkingen, men den oppløste kullsyren. Likevel er ikke konklusjonen Nettavisen trekker helt vanntett, for boblene er et tegn på hvor mye karbondioksid det er i sjampisen. Med andre ord, hvis det slutter å boble fordi det ikke er mer kullsyre igjen, så prikker det heller ikke.
Jeg takker Pål Dyvik for tipset og Magne Kawai Knag for korreksjon.
30. desember 1998.
Høyesterett har opphevet en dom fra herredsretten der Statoil Mongstad var frifunnet for et utslipp av 70 kubikkmeter fenolholdig luft i 1992.
Jeg skjønner ikke at dette skal være så mye å å ta på vei for, 70 kubikkmeter luft er omtrent det du får plass til i ei litt stor OBOS-stue. Hvis du vil være miljøkriminell så skal det tydeligvis ikke mer til enn dette:
Sett en skål med noen milliliter fenol i stua, og sett på ei vifte slik at all luften blir mettet av fenol. Deretter åpner du vinduet og lufter ut, før du ringer Økokrim og forteller hva du har gjort. Så er det bare å sette seg ned og vente på en bot på nærmere en million kroner.
Heldigvis skal det mer til. Ifølge en tilsvarende medling fra Nettavisen er det 70 kubikkmeter fenolholdig lut det er snakk, ikke luft. Forskjellen er betydelig.
Jeg takker Rolf Henriksen for tips.
23. desember 1998.
UNSCOM (FNs våpeninspektører) kan ikke gjøre rede for 4.600 tonn ingrediender som blir brukt i produksjonen av kjemiske våpen. Dette gir Irak anledning til å produsere nok VX-gass til å utrydde alt liv på planeten.
Nå skal det ikke så mye til for å utrydde alle mennesker på jorden. Man trenger ikke gift i det hele tatt. Tar man ett menneske om omgangen er det nok med noen bøtter vann for å drukne oss alle. Sett i en slik sammenheng kan det tenkes at Irak har nok VX-gass til utrydde menneskeheten, rent teoretisk.
Men heldigvis er det ikke engang teoretisk mulig å utrydde alt liv med VX-gass, nærsagt uansett hvor mye du har av det. VX-gass er nemlig en nervegass, og hjelper ikke så mye mot amøber, trær, insekter... Faktisk er det høyst sannsynlig umulig for menneskene å utrydde alt liv på jorden, uansett metode.
Til unnskyldning for Sunnmørsposten kan det sies at de ikke har funnet på dette selv, oppslaget er tatt direkte fra NTB. Så direkte er det gjengitt at de ikke har oppdaget at alle ø-ene og å-ene er blitt borte.
Jeg takker André Svee for tips.
23. desember 1998.
Areal: 2000 kvadratmeter over jorda og 10 000 kvadratmeter under jorda.
Finnes det noen annen informasjon i artikkelen som viser at dette er feil? Jeg fant i alle fall to:
Størstedelen under jorda.
22. desember 1998.
Hvis regningen blir så høy som en milliard million kroner, er det lov å skrike høyt. Kanskje til og med så mye at man blir verdensmester i skriking. Det skal i alle fall ikke så mye til:
...vant årets skrike-høyt-konkurranse i Tokyo. Hun kom seg helt opp i 11,6 desibel da hun hylte.
Den lyden ville neppe ha overdøvet sildringen i tunellen, selv etter tettingen. Eller kanskje tunellen blir "tetningsskadet"?:
Verken berørte bydeler eller Oslo Vann- og avløpsverk ble varslet om de omfattende vannlekkasjene og mulige tetningsskader, skriver Aftenposten.
Men dette var det P4-nyhetene som formidlet (15. desember), jeg vil anta at Aftenposten hadde skrevet om "setningsskader".
Jeg takker Ola Garstad, Steffen Skartveit Rogne og Tore Aursand for tips.
18. desember 1998.
At et atomkraftverk kan eksplodere som en atombombe er en utbredt misforståelse, men heldigvis bare en myte. Det som kan skje er at reaktoren kommer utav kontroll og blir varm, og det kan føre til termiske og kjemiske eksplosjoner. Slik det skjedde i Tsjernobyl i 1986.
15. desember 1998.
Vitenskapen i dag er så komplisert at det kan være vanskelig å skille mellom hva som er vitenskap og hva som er tøv. Skjønt noen signaler kan man lete etter, for eksempel disse: 1) Er påstandene sensasjonelle, lettforståelige og bærer de preg av å løse mange problemer? 2) Kaller personen seg forsker uten å angi kompetanse eller faglig tilknytning? 3) Inkluderer påstanden konspirasjonsteorier eller det beståendes redsel for nye ideer (f. eks. Kopernikus-sammenligning)?
Selv om alle disse punktene kan besvares med ja, så er ikke det alene et bevis på at påstandene er tøv. Men det gir absolutt grunn til å drive kildekritikk. En enkelt sjekk på internett gir mange treff på Viera Scheibner. De aller fleste er fra ytterst alternative kilder, jeg har lett og så langt ikke funnet noe om henne under sider som sorterer under universiteter (OK, det er en nå ....). Og jeg fant at den australske skeptikerforeningen har tildelt henne "Bent spoon award" for 1997, for årets i særklasse mest overbevisende eksempel på pseudovitenskap.
Viera Scheibner er tidligere sprøytvarslet etter et oppslag i Altenativt Nettverk. Se "Jeg tror, ergo beviser jeg", fra september, for kommentarer til enkeltpåstander. Så langt er det registrert to - 2 - naturvitenskapelige artikler som siterer Scheibners bok om vaksinering.
Jeg takker Terje Daleng for tips.
10. desember 1998.
Fra DNA-analyser har man beregnet at siste felles stamfar for menneskene og sjimpansene levde for ca. 4,6 millioner år siden, og selv om de fleste ble funnet der så var det få som virkelig trodde at urmennesket bare bodde i "Rift Valley". Så noen dramatisk omskrivinger av historien blir nok ikke nødvendig, men noen forskere får en klapp på skulderen, mens andre oppdager at de må justere sine teorier noe.
Skjønt en sensasjon ligger i artikkelens siste avsnitt:
Blant annet tyder det på at de tidligste utskuddene på menneskets stamtre riktignok gikk oppreist, men at hjernen deres var på størrelse med en tennisball, skriver BBC Online. Det moderne menneskets hjerne er tre ganger større.
Du skal lese mye i Dagbladet før hjernen din har skrumpet ned til tre tennisballer.
Jeg takker Jan Haugland for tips.
10. desember 1998.
Dette er ikke like lett for alle, og selv de som gjerne vil stå fram som eksperter på radioaktivitet kan dumme seg ut her. Som for eksempel Dagbladets journalist Arne Foss som vil advare oss mot de farlige utslippene av technetium-99 fra atomgjenvinningsanlegget* i Sellafield:
Om 213 000 år er det bare halvparten så radioaktivt som det er i dag, og etter som tida går vil det stadig bli mindre radioaktivt. Om 426 000 år er det helt fritt for radioaktivitet.
Altså, etter to halveringstider er alt brukt opp ... At han virkelig mener dette viser et annet sitat fra samme kronikk (halveringstiden for plutonium er ca. 24 000 år):
Men også det er en prosess som har et snev av evighet over seg. Det menneskeskapte plutonium, for eksempel, som regnes som et av de giftigstestoffene i verden, vil først ha kvittet seg med sin radioaktivitet om ganske nøyaktig 48 220 år.
Plutonium er et av de aller giftigste grunnstoffene, men grunnstoffene er det bare ca. 100 av så der er ikke konkurransen spesielt stor. Av kjemiske stoffer finnes det mange millioner, og her er det ikke vanskelig å finne mange som er langt giftigere enn plutonium - selv blant naturstoffene.
Jeg takker Nils Bøhmer for tips.
I tillegg til atde store butikkjedene presser prisene og at vi importerer kjøtt fra utlandet, kan det altså også bli snakk om at EU må ta inn hormonkjøtt fra USA. Dette kjøttet vil også bli solgt i norske forretninger, og hvorfor skal ikke vi kunne selge hormonkjøtt og tjene penger på det, hvis bønder i USA gjør det.
Vil de ha norsk kjøtt eller hormonkjøtt? Ønsker de norsk kjøtt må de være villige til å betale for det, hvis ikke må også norske bønder få muligheter til å produsere hormonkjøtt.
Også NRK Dagsrevyen har sine problemer, og omtalte 6. desember Belgisk Blå som "genku". Tilsvarende begrep som "genmais" og "gentomat" brukes om genmanipulerte produkter, så det er ingen tvil om at "genku" er ment å henvise til at kurasen er genmanipulert. Men det er feil. Rasen har en genfeil som er oppstått spontant, som ikke er oppstått ved genmanipulering. Tilsvarende er det spontane genfeil som har gjort at vi har fått blomkål og rosenkål, men det er ingen som kaller dem "genkål" av den grunn. Ikke "hormonkål" heller, for den saks skyld.
Drammens Tidende Buskeruds Blad følger 8. desember opp med en artikkel som går oppslaget i Nationen en høy gang. I denne avisen er det Hilde Disen, forfatter og billedkunstner, som kaster seg inn i debatten uten at det akkurat kan kalles en ekspertuttalelse:
Fe-rasen Belgisk Blå, som svenskene må akseptere innført i landet og vi muligens også etter hvert, kan nesten ikke stå på bena for bare muskler. Gjelder ikke forbudet mot anabole steroider i fjøset? Innesperra, genmanipulerte kjempemuskelberg av noen pengemaskiner, med lang ribbe og voldsom bog og en skinke så stram og stor at fødeorganet blir for trangt og kua bare kan formere seg, etter inseminasjon - ved keisersnitt.
Joda, det er noe som stemmer. Innimellom. Men stort sett er det politisk korrekt og fullstendig galt.
Jeg takker Jan Mjaaland for tips.
7. og 9. desember 1998.
Kommisjonen mener at bruken av antibiotika i dyrefor er blitt så omfattende at mennesker etter hvert kan bli immune.
16. desember 1998, følger Aftenposten Aften opp med en tilsvarende påstand:
Nå hevder EU at stoffet, som brukes som tilsetning i dyrefor, kan føre til resistens mot antibiotika hos mennesker.
Neida, mennesker er immune, problemet er at bakterier som angriper mennesker kan bli resistente. En original variant av samme misforståelse overhørte Anders Aasbø om morgenen 2. november. Dagsnytt/P2 sendt da en melding der man uttrykte bekymring fordi (sitert etter hukommelsen):
nå var snart hele befolkningen i enkelte land i Latin-Amerika blitt resistente mot midlene som brukes mot malaria.
Jeg takker Lars Ruben Hirsch, Ivar A. Gilså og Anders Aasbø for tips.
4. desember og 18. desember 1998.
| Min hjemmeside | ystenes@chembio.ntnu.no |