Spørsmål før eksamen; Kjemi for studenter ved maskinteknikk

1. Er det riktig at en spontan celle alltid har to kamre, mens en elektrolysecelle alltid kan utføres i ett begerglass?
   Svar: Nei. Men de fleste elektrolysereaksjoner som er vanlige å vise gir som produkt to metaller og gasser. Dermed vil ikke produktene kunne reagere med hverandre, og det gjør ingen ting om de kan blandes. Derimot er de fleste galvaniske cellene slik at de finnes løselige ioner som inngår i halvreaksjonene. Hvis disse ionene kan vandre mellom elektrodene, vil reaksjonen skje direkte i cellen, og det vil ikke bli produsert strøm. Men husk at en hvilken som helst galvanisk celle kan snus til en elektrolysecelle ved å snu strømmen, og i prinsippet kan en hvilken som elektrolysecelle snus til en galvanisk celle ved å fjerne batteriet. En galvanisk celle som krever at man deler opp i to kamre, vil også måtte deles opp i to kamre hvis man skal kunne utføre elektrolysen. Og omvendt.
2. Hva er forskjell på en galvanisk velle og en elektrolysecelle?
   Svar: I en galvanisk celle går reaksjonen spontant og cellen produserer strøm. Hvis man setter på et spenningskilde med en spenning som er større enn E, vil man kunne få reaksjonen til å gå andre veien. Hvis man gjør dette vil anoden bli katode, og omvendt, men elektrodene vil beholde samme fortegn. Hvis man regner E for en elektroysecelle, slik at totalreaksjonen går i den retningen elektrolysen tvinger den, da vil den beregnede E være mindre enn null. I den spontane cellen er E større enn null.
3. Trenger man å vite detaljer om de ulike polymerene i kapittel 22.7?
   Svar: Nei. Det som dere må vite er hvordan de ulike polymerene er satt sammen. Dvs. dere må kunne se en monomer og utfra den unne vite hvordan polymeren oppstår. Merk at organisk kjemi ikke er pensum fordi det forutsettes at dere kan det fra før. Dere kan derfor få spørsmål om organisk kjemi som er relatert til plastkjemien.
4. Er det mulig å stille spørsmål til meg direkte før eksamen?
   Svar: Ja, men dagen før eksamen er jeg bortreist. Stort sett vil det være mulig å treffe meg på rom 408, kjemiblokk II, eller via e-mail.
5. Finnes det et kompendium i faget?
   Svar: Nei, det finnes ingen kompendier i faget. Det var planlagt å lage et kompendium fra eksternforeleserne, men dette ble ikke gjort. Det røde kompendiet som mange har, har ingen ting med faget å gjøre og er ikke holdbart verken når det gjelder innhold eller riktighet.
6. Er det nok å bare arbeide med øvingene?
   Svar: Det er helt klart nok til å stå, og nok til å kunne få en god karakter. Men det er avhengig av hvordan du jobber med øvingene. Hvis du ikke selv prøver å løse oppgavene, men alt for lett leter fram svaret fra løsningsforslaget, så kan det være til liten hjelp.

   Uansett vil det hjelpe, både på mulighetene til eksamen og din evne til å utnytte kjemi-kunnskapen i framtiden, at du også ser hvordan fenomenene er forklart i læreboka. Når man har løst oppgavene, vil boka være en meget god hjelp til å få oversikt over emnene.

7. Hva legges det vekt på til eksamen?
   Svar: Det legges vekt på at man har forstått prinsippene og kan bruke dem i nye sammenhenger. Det vil ikke bli lagt vekt på detaljspørsmål som man ikke kan resonnere seg fram til utfra den generelle kjemikunnskapen man skal ha, med mindre dette er helt sentral informasjon. Det vil heller ikke bli gitt oppgaver med komplekse problemstillinger, dere skal testes i om dere kan grunntankene, de viktigste begrepene og den viktigste basiskunnskapen i kjemi.