Svar på spørsmål før eksamen 2001

1. Når er jeg å treffe før eksamen?
Svar: Mesteparen av tiden, men det er trolig at jeg er borte en større del av dagen den 18. desember, dvs. dagen før eksamen. (Jeg vil legge ut beskjed her, når jeg vet.) Send meg en mail, men det er også greitt om du bare stikker oppom kontoret. Mellom 8.30 og 16.00 (unntatt lunsjpause rundt 12.00) er sjansen for å treffe meg meget stor.

2. Blir vanskelighetsgraden på eksamen den samme som på delprøvene?
Svar: Jeg vil tilstrebe at flest mulig skal oppfatte oppgavene som mest mulig lik i vanskelighetsgrad som de tilsvarende delprøvene. Dette er dog ikke så lett å få til, særlig fordi tidsfaktoren er helt forskjellig i de to tilfellene. Når det gjelder de andre oppgavene (oppgave 6-10), må man ta utgangspunkt i at de 5 som tilsvarer delprøvene (oppgave 1-5) dekker den grunnleggende delen av pensum, mens de andre i større grad skal dekke mer anvendt kjemi. Oppgavene 6-10 vil derfor til dels kunne oppfattes som mer komplekse enn oppgave 1-5, men de skal i utgangspunktet ikke være vanskeligere.

3. Hvor finner jeg oppgavene til kontinuasjonseksamen?
Svar: Jeg har helt bevisst ikke lagt dem ut, og kommer heller ikke til å gjøre det.

4. Hvordan bør jeg lese til eksamen?
Svar: Det finnes ingen standardoppskrift, men en faktor er grovt undervurdert: Les læreboka! Øvingene gir deg et logisk grunnlag, men lærebok gjør at du får en helthet i kunnskapen og en klarere logisk forståelse.

5. Skal man pugge alle disse stoffene?
Svar: Norske skoleelever skal, utfra en nylig utkommet internasjonal rapport, være verdens dårligste når det gjelder å lære faktakunnskap. I stor grad går det på holdninger. Faktum er at det er svært enkelt og lite krevende å lære seg grunnleggende kunnskap på den måten, og man husker og kan nyttiggjøre seg slik kunnskap mye bedre enn mange er oppdratt til å tro. Mange ganger er det mer effektivt - både på kort og lang sikt og også med tanke på videre læring - å pugge noe framfor på død og liv å skulle forstå seg til alt. Jeg anbefaler at man pugger de viktigste uorganiske stoffene og deres navn (se pensum for deleksamen 5). Man bør gjøre det samme når det gjelder de organiske forbindelsene og polymerene. Har man skjønt det grunnleggende innen organisk kjemi - at hvert hydrogen har en binding, hvert oksygen har to, hvert nitrogen har tre og hvert karbon har fire - så er det faktisk ganske enkelt.

6. Blir det spørsmål om "Byggkjemi"?
Svar: Nei. Spørsmål fra tidligere eksamener innen "byggkjemi" er ikke relevante for dere. Dette gjelder bl.a. spørsmål om sement, om jern/stål fasediagram, brannkjemi og visse deler av korrosjonslæren (polarisasjon). (Noen emner som i utgangspunktet hørte inn under "bygg-kjemien" er dog lagt inn i eksemplene og øvingene, f. eks. en del stoffkjemiske emner tilknyttet sementkjemi og vannkjemi, samt store deler av korrosjonsproblematikken.