http://ny.morsom.info, http://ny.vanlig.info eller http://ny.trist.info.
7. mai, 2003
a) Når det lyner kan det dannes nitrogenoksider, bl.a. NO og NO2,
fra luftens nitrogen og oksygen.
– Skriv balanserte reaksjonsligninger for dannelse av de to oksidene.
– Kombiner de to reaksjonsligningene til en balansert ligning hvor NO
omdannes til NO2
– Likevektskonstantene for de to første reaksjonene er K1 og
K2, mens den siste er K3. Uttrykk K3
ved K1 og K2.
Svar: - N2 + O2 --> 2 NO; N2 + 2 O2 --> 2 N2O
- Snu den første: 2 NO --> N2 + O2. Legg sammen høyresidene og
venstresidene:
2 NO + O2 --> 2 NO2
- Vi snur den første ligningen, derfor blir K3 = 1/K1 x K2
(Det er også mulig å komme fram til ligingen 2NO --> NO2 + 1/2 N2)
b) Du rister rent vann med fast PbSO4 til det innstiller
seg en likevekt. Noe PbSO4 blir liggende igjen på bunnen.
– Vis at mengden løst PbSO4 er uavhengig av hvor mye fast
PbSO4 du har tilsatt.
– Vis at løseligheten av PbSO4 en mindre hvis du rister PbSO4
i svovelsyre i stedet for rent vann.
– Vis at løseligheten av PbSO4 en større hvis du rister PbSO4
i saltsyre i stedet for rent vann.
Svar: - K = Ksp = [Pb2+][SO42-]/[PbSO4]. Fordi PbSO4 er et fast
stoff,
er det ikke konsentrasjonen som inngår, men molbrøken av PbSO4 i fast
PbSO4.
Denne størrelsen er uavhengig av total mengde PbSO4 tilsatt, kun
avhengig
av renheten.
- Se Ksp. I svovelsyre vil [PbSO4] være høyere, dermed må [Pb2+], dvs.
løseligheten,
bli lavere.
- I syre vil SO42--ionene reagere til HSO4-. Dermed synker [SO42-] og
[Pb2+]
kan øke.
a) 2 mol NO spaltes spontant i nitrogengass og oksygengass.
– Hvor mye varme frigjøres?
– Hvor mye stiger temperaturen hvis man tilfører 1 kJ til 1 mol N2
+ 1 mol O2?
– Hvor mye stiger temperaturen når 2 mol NO spaltes og all varmen blir
værende i nitrogen- og oksygengassen som dannes?
Svar: - Regn ut delta H for reaksjonen. q = -deltaH = 2x90 kJ/mol
- 1kJ / (Cp(N2) + Cp(O2)) = 1000J /(29 J/molK + 29 J/molK) = 17,3K
- Multipliser de to første svarene. 180 x 17,3 K = 3100 K
b) H2O (l) + SO3 (g) à
H2SO4 (l)
– Beregn likevektskonstanten for reaksjonen ved 25 ºC?
– Beregn likevektskonstanten for reaksjonen ved 100 ºC?
– Undersøk om det finnes en temperatur hvor det er likevekt hvis P(SO3)
=1 atm og begge væskene er rene.
Svar: - Kan finnes fra delta Go som tas direkte fra SI
(Produkt
- reaktant). - 690 - (-371 - 237) = -82 kJ/mol , delta Go =
-
RTlnK, K = 2,4x1014.
- Delta Go må først finnes fra delta Ho - T delta
So
.
deltaH o = -815 - (-396 -286) = 132 Så
finnes K
ved 373 K. delta So = 157 - 257 - 70 = -170 J/Kmol.
delta
Go = Ho - T delta So =
373
kJ/mol - 323K x (-170 kJ/mol) =
K = 4 x 10-9.
- I dette tilfellet er K = Q = 1, dvs, deltaGo = 0 = deltaHo
- TdeltaSo --> T = deltaHo/deltaSo
=
(132.000 J/Kmol) / (170 J/Kmol) = 777 K.
a) – Finn halvreaksjonene for følgende metaller når de går i oppløsning: Ba, Al og Ag.
– Hvilket av metallene er edlest, og hvilket er minst edelt?
– Kombinér halvreaksjonene for det edleste og det minst edle og finn
totalreaksjonen.
– Finn Eo og K for totalreaksjonen.
Svar: - Ba --> Ba2+ + 2e-; Al --> Al3+ + 3e-; Ag -->
Ag+
+ e-;
- Ag er edlest, Ba er uedlest. Utgangspunktet er Eo.
- 2 Ag+ + Ba --> Ba2+ + 2 Ag. Eo = 0,80V - (-2,91V) =
3,71V.
log K = - (-98,2) + 2x (13,51) = 125.2
b) Ta utgangspunkt i følgende celle: Ag | Ag+ || H+
| H2 | Pt
– Tegn opp cellen slik at den kan lede strøm.
– Forklar hvordan, og i hvilken retning, strømmen beveger seg i de
ulike deler av cellen.
– Vis at E vil endre seg med pH.
Svar: - Pass på saltbro og at Pt er inertelektode.
- Sølvelektroden (katode) er positiv (Ag+ omdannes til Ag, hvilket
forbrke
elektroner). Elektroner strømmer derfor fra platinaelektroden, på grunn
av
elektrostatisk tiltrekning og frastøtning. Elektronene beveger seg i
alt
som er metallisk. I vannløsningen beveger strlmmen seg som ioner, for å
utjevne
potensialforskjellene i væsken og danne en sluttet krets.
- Totalreaksjon er: Ag+ + 1/2H2 (g) --> H+ + Ag. --> Q =
[H+]/([Ag+]
x PH21/2) --> pH endrer seg --> [H+] endres
-->
Q endres --> E endres etter Nernst ligning.
a) Følgende data ble målt for reaksjonen A + B + C à D (Enheter er ikke gitt, de må du finne ut selv. Stoffmengdene er gitt i mol.)
Forsøk nr. |
[A] |
[B] |
[C] |
r |
1 |
0,010 |
0,0010 |
0,10 |
1 • 10-7 |
2 |
0,020 |
0,0010 |
0,10 |
4 • 10-7 |
3 |
0,010 |
0,0020 |
0,10 |
1 • 10-7 |
4 |
0,010 |
0,0010 |
0,010 |
1 • 10-8 |
– Finn hastighetsloven for reaksjonen.
– Finn k for reaksjonen (pass på enhet!)
– Da reaksjonen hadde løpt en tid, viste det seg at
reaksjonshastigheten var langsommere enn forventet, selv om målingene
var meget nøyaktige, og selv
om modellen stemte meget nøyaktig den første tiden. Gi en sannsynlig
forklaring.
Svar: - r = k [A]2 [C]
- k = r/([A]2[C]) = 1 • 10-7 /(0,010)2
• 0,1 = 1 • 10-2 L2/mol2s
- Tilbakereaksjon
b) Ta utgangspunkt i reaksjonen A + 2B + C à
D + C. Reaksjonen er 1. orden med hensyn på alle tre stoffene på
reaktantsiden, både A, B og C. Reaksjonshastigheten ved 25 ºC ble målt
til 1• 10-7 mol/Ls når [A] = 0,10 mol/L, [B] = 1,0 • 10-4
mol/L og [C] = 1,0
• 10-5 mol/L.
– Hvilken rolle har C i denne reaksjonen?
– Skisser energiprofiler for denne reaksjonen, og angi
aktiveringsenergien.
– Hva blir hastigheten ved 50 ºC hvis aktiveringsenergien er 40 kJ/mol?
Svar: - Katalysator.
- Profilen må ha to topper, for det må være en mellomreaksjon når det
er
en katalysator.
- Du har hastigheten (eller k) ved 25oC, og kan derfor bruke
formelen:
ln k1/k2 = ln r1/r2 = -(Ea/R) (1/298 - 1/323) =
-(40.000J/mol)/(8,31
J/Kmol) (1/298K - 1/323K) = 4813K x 2.597 • 10-4 K-1 =
-1,25. r1/r2 = 0,28. kr = (1 • 10-7 mol/Ls) /0,28
=
3,51 • 10-7 mol/Ls.
Luftoksidasjon av jern kan modelleres med følgende celle: Fe | Fe2+ || OH- | O2 | Pt
a) – Tegn opp cellen slik at den kan levere strøm.
– Angi halvreaksjonene, anode og katode, samt fortegn på elektrodene.
– Angi med ord hva som dannes og hva som forbrukes i totalreaksjonen.
– Forklar hvor, hvordan og hvorfor strømmen transporteres gjennom
cellen.
Svar: - Anode (negativ): Fe --> Fe2+
+ 2 e-. Eo = 0,44 V. Katode (positiv): O2 + 2 H2O
+ 4 e- --> 4 OH-.
Eo = 0,40 V (1,23 V hvis du velger den andre)
- I totalreaksjonen forbrukes oksygen
og jern metall, mens det dannes jernioner og pH øker.
- I ledningen transporters
elektroner, fra anoden til katoden. Strømmen ledes av elektrostatisk
potensial. I løsningen
transporteres ladningen som ioner, positive ioner mot katoden, negative
ioner mot anoden, ellers vil ikke det vært en sluttet krets. Også her
er det spenningsforskjellen som skaper strømmen, ladningen i løsningen er motsatt av
ladningen på elektroden. Det er akkurat denne spenningsforskjellen som
bli skapt av halvreaksjonene og som gjør at man får en galvanisk celle
og et batteri som kan levere strøm.
b) – Regn ut cellespenning hvis pH = 5 i venstre kammer og pH = 8 i
høyre kammer, og alle andre stoffer er i standardtilstand.
– Beregn E for samme situasjon hvis temperaturen er 0 ºC.
– Hva skal til for å få reaksjonen til å gå andre veien?
Svar: - E = Eo - 0,0592/n log Q = 0,84V -
0,0592/4
log(10-6)4 = 1,20V
- Eo må regnes ut fra deltaGo.
- Det må påsettes en spenning som er motsatt av cellespenningen, pluss
overspenning.
(ca. 2,20V totalt)
Denne oppgaven omhandler en praktisk situasjon som kan beskrives med cellen i forrige oppgave.
a) En stålbjelke ligger i en lukket tank med 1000L vann. Vannet er
mettet med oksygen fra luften, temperaturen er 20 ºC.
– Hvor mye oksygen er det løst opp i vannet?
– Hvor mye jern er løst opp når alt oksygenet er brukt opp til å
korrodere jernet?
– Hvor mange Ah (amperetimer) strøm kan denne korrosjonen produsere?
Svar: - Løseligheten for oksygen i vann er 0,0434 g/L ved 25 oC
pog 1 atm oksygentrykk. Atmosfæren oksygentrykk er 0,21 atm (21% av 1
atm).
Løseligheten er dermed 0,009114 g/L.
I 1000L vann blir det dermed løst opp 9,1 g O2 ved de angitt
betingelsene.
- Total reaksjon er O2 + 4H+ + 2 Fe --> 2 Fe2+ + 2 H2O. Dvs. 1 mol
O2
--> 2 mol Fe borte. Antall mol O2 = 9,1g/32 g/mol = 0,28 mol. Antall
mol
jern forbrukt = 0,28 x 2 = 0,57 mol. Antall gram jern rustet bort er :
0,57
mol x 55,9 g/mol = 31,9 g
- Antall mol elektroner = 4 x 0,28 mol = 1,14 mol. Ladning = 1,14 x
96.500
C = 110.000C. Antall amperetimer = 110.000As / 3600 s/h = 30 Ah
b) Den hastighetsbegrensende faktor i en korrosjon er ofte hvor fort
katodereaksjonen skjer.
– Forklar hvorfor korrosjonshastigheten ved vanlig luftkorrosjon ofte
er bestemt av en diffusjonshastighet.
– En vanlig teknikk for korrosjonsbeskyttelse er å male
(overflatebehandle) det edleste metallet. Forklar hvordan dette kan
hjelpe.
– Alternativt kunne man malt det uedle metallet, men det oppstår et
problem hvis det blir en liten skade i malingen. Hvorfor er dette et
stort problem hvis dette skjer med det uedle metallet, men bare et lite
problem hvis det skjer med det edle metallet?
Svar: - Det er tilgangen på oksygen som bestemmer
korrosjonshastigheten,
og denne tilgangen vil i stor grad begrenses av hvor fort oksygen
diffunderer
fram til katoden.
- Katoden skjer normalt på det edleste metallet, og maling av dette
stopper
katodereaksjonen.
- En liten skade i malingen på anoden vil gjøre at man får en veldig
liten
anode. I og med at katoden er like stor som før, betyr det at det blir
veldig
mye korrosjon på akkurat det punktet.
Ta utgangspunkt i Poubaixdiagrammene som er vedlagt oppgavene.
a) Aluminium kan brukes i vann, men korroderer fort i syre eller
base.
– Forklar hvordan du ville ha regnet ut pH-grensene for når du kan
bruke aluminium. Sett opp de likevektsligningene du trenger. Angi
hvilke likevektskonstanter du må kjenne, og sett opp uttrykkene for
disse likevektskonstantene. Utfør så beregningen av en av de to
grensene, og sammenlign svaret med Pourbaixdiagrammet..
Svar: - Aluminium er så uedelt at det kan korrodere ved alle
pH-verdier.
På grunn av dannelse av en passivfilm, kan vi dog bruke det i nær
nøytrale
løsninger. Poenget er da å finne ut når passivfilmen løses opp. De to
ligningene
man må ta utgangspunkt i er Al(OH)3 --> Al3+ + 3OH- og Al(OH)3 + OH-
-->
Al(OH)4/-.
b) – Forklar hvorfor den nederste linjen i
Pourbaixdiagrammet
for Zn, dvs. den som skiller mellom immunitet på den ene siden og
aktiv/passiv
på den andre siden, ikke er en rett linje.
– Forklar hvorfor man i oppgave 5 kunne ha brukt Fe i stedet for Pt i
det høyre cellekammeret.
Svar: - Linjen er rett hvis den ikke påvirket av pH. F. eks. Zn
-->
Zn2+ + 2 e-. Ved høye pH vil imidlertid Zn enten felles om Zn(OH)2
eller
løses som komplekset Zn(OH)4/2-. Halvreaksjonen blir da: Zn + 4 OH-
-->
Zn(OH)4/2- +2e-, og den er pH-avhengig.
- Fordi Fe er passivt der katodereaksjonen for luftoksidasjon skjer
(Høy
spenning, og gradvis økende pH)
a) – Beregn verdien av likevektskonstanten mellom ammoniakkgas og
ammoniakk løst i vann ved 50 ºC ut fra verdier i tabell 5 (Obs.
"Ammonia" står som et
eget "grunnstoff".)
– Ved et gitt tilfelle er konsentrasjonen av NH3 akkurat 1
mol/L både i gass og løsning. Hva er verdien av Q i dette tilfellet?
– Ved hvilken temperatur er det likevekt ved disse konsentrasjonene. Er
temperaturen mulig å oppnå?
Svar: - deltaHo = -80 -(-46) = 34 kJ/mol; deltaSo
= 111 -193 = -82 J/molK; ln K = deltaHo
-
TdeltaSo/RT --> K = 16
- Q = P (NH3)/[NH3]. Du må regne om til trykk for å finne Q!
- T = deltaHo/(delta So-RlnQ) (Merk, Q er
temperaturavhengig.
En nøyaktig løsning er derfor tidkrevende, men det forventes ikke.)
Temperaturen
er mulig å oppnår hvis den ligger mellom vannets fryse og kokepunkt.
(Den som regnet Q=1, ville fått T = 415)
b) – Hvordan vil du regne ut frysepunktet for vann hvor det er løst
1 mol/L NH3? (Anta at 1 L løsning veier 1000g.)
– Bronse er en legering av kobber med ca. 10% tinn, og den er mange
ganger sterkere enn rent kobber. Forklar hvorfor bronsens smeltepunkt
er lavere enn
smeltepunktet for rent kobber.
Svar: - Reaksjonsligingen er H2O(s) <-> H2O(l). Q = XH2O(l)/XH2O(s).
XH2O(s) er 1. XH2O(l) = nH2O/(nH2O+
nNH3) = 54,7/55,7 = 0,98. Ved smeltepunktet er
reaksjonsligningen
i likevekt, dvs. delta G = 0. ==> deltaHo - TdeltaSo+
RTln Q --> T = deltaH o/(deltaSo
-
RlnQ)
- Situasjonen er den samme som ovenfor, men her er XCu(l) =
0,9.
XCu(s) > 0,9 (hvor stor den er, er usikkert, men generelt
er
XMe(s) > XMe(l)). Dermed blir Q<1
==> lnQ
< 0. Så lenge både deltaH o og deltaSo
er
positive (for alle smelteprosesser), betyr det at smeltepunktet må være
lavere
for bronse enn for rent kobber.
a) – Hva er elektronegativitet?
– Hvordan og hvorfor kan elektronegativiteten fortelle om et grunnstoff
er et metall eller et ikkemetall?
– Hvordan kan man se ut fra elektronegativiteten hva slags bindinger en
forbindelse har?
Svar: - Elektronegativitet er evnen et atom har til å trekke å
felles
elektroner i en binding.
- Et grunnstoff med lav elektronegativitet er et metall. Grunnen er at
disse
atomene har liten "vilje" til å holde elektronene inntil seg. Derfor
blir
de spredd mellom alle atomene som en elektrosky.
- Lav elektronegativitet: Metallbinding. Høy elektronegativitet:
Kovalent
binding. Stor forskjell på elektronegativiteten for to grunnstoffer:
Ionebinding.
b) – Hva slags bindinger har man innen og mellom molekylene i O2?
– Hvorfor en N2 en gass, mens B er et hardt stoff?
– Hvordan kan man ofte se ut fra molekylenes struktur hvorvidt to
væsker er blandbare?
Svar: - Kovalent og van den Waals (dispersjonsbindinger,
Londonkrefter,
indusert dipol)
- N2 består av molekyler med svake bindinger mellom. B er en kovalent
krystall
hvor alle bindinger er kovalente.
- Strukturen forteller om molekylene er polare eller upolare. Polart
løser
polart mens upolart løser upolart.
a) Tegn opp følgende molekyler:
– 2-metyl, 3,4-dietyl heksan.
– 1,3 butadien.
– Et bensenmolekyl med en syregruppe og en amingruppe.
– En ester laget av eddiksyre og etanol.
– Et molekyl som både er et keton og et aldehyd.
Svar:
- CH3-C(-CH3)H-C(CH2CH3)H-C(CH2CH3)H-CH2-CH3
- CH2=CH-CH-CH2
- H2N-(C6H4)-C(=O)-OH
- CH3C(=O)-O-CH2-CH3
- Dette er det enkleste: CH3-C(=O)-CH2-CH=O
b) – Tegn opp struktur for polyeten, polypropen, og en kopolymer av
eten og propen.
– Tegn opp strukturene for polyvinylklorid (PVC) og polytetrafluoroeten
(Teflon).
– Alle plaststoffene i denne oppgaven er termoplaster. Hva sier det om
deres egenskaper og deres struktur?
Svar: - -[CH2-CH2]n- , -[CH(CH3)-CH2]n- ,
Eks.:
-CH2-CH2-CH(CH3)-CH2-CH2-CH2-CH2-CH2-CH(CH3)-CH2- ....
- -[CHCl-CH2]n-, -[CF2-CF2]n-
- Det er ikke kryssbindinger mellom kjedene, og plasten kan smeltes og
formes
ved oppvarming.