DELEX
Deleksamener i fag TMT4100
Eksamen vil bestå av 10 oppgaver, som hver teller likt. Hver av
de fem første oppgavene kan erstattes av en deleksamen. Hvis man
f. eks. består deleksamen 1, vil oppgave 1 bli regnet som
fullstendig og korrekt besvart og skal altså ikke besvares
på
eksamen.
Resultatet du ender opp med vil være ett av
følgende:
- Bestått deleksamen. Krever 80%. Fordelene ved
bestått deleksamen er meget store, derfor må også
kravene som stilles for godkjent deleksamen være høye.
- Delvis
bestått. Krever 65%. Du slipper å gjøre a-delen for
den
angjeldende oppgaven på eksamen.
- "Litt bestått" krever 50%. Garanterer
ståkarakter (2 av 5 poeng) på a-delen for den angjeldende
oppgaven på eksamen.
- Får de mindre enn 50% eller ikke møter opp, vil du
hverken ha tapt eller vunnet noe. Da løser du oppgaven som
normalt på ekamen.
<>Deleksamnene leveres inn på studentnummer. Originalen blir
tatt vare på for senere kontroll og vil være
avgjørende ved tvil. Du vil få en kopi tilbake med melding
om den er godkjent.
De poengene og resultatene jeg gir gjelder som garanti fra min side,
med ett klart unntak.
Hvis besvarelsen åpenbart
har blitt vurdert feil, og kandidaten selv burde ha sett det, kan
jeg eller sensor
omgjøre vurderingen ved eksamensevalueringen. Det er derfor i
din egen interesse
å tilse at opplagte feil i vurderingen blir påpekt. Med
overlegg å påberope seg en bestått eksamen når
det er klart at man vet eller opplagt burde ha visst at dette er feil,
er å regne som forsøk
på juks.
>
På eksamen vil det fungere slik: Hvis du har bestått en
deleksamen, må du selv markere dette på oppgaven med det
aktuelle nummer. På det retteskjemaet som jeg/sensor bruker er
resultatene angitt, men ved at du selv angir resultatene er det mindre
sjanse for feil. Ved tvil vil jeg/sensor gå tilbake til
originalen.
Ved klage på karakter ved
endelig eksamen vil de nye sensorene stå fritt til å
vurdere resultatet på deleksamen på nytt.
Du har selvsagt rett til å avstå fra å oppgi at
du har tatt en deleksamen, f. eks. hvis du finner ut at det vil
være taktisk riktig å ikke stå på en eksamen,
men heller levere blankt.
Fagets karakter beregnes utfra poeng oppnådd på eksamen
og poeng man tar med seg fra deleksamnene. Bestått eksamen
forutsetter likevel at man klarer sine 35-40% på de oppgavene man
skal besvare. (Dvs. med 5 fullt beståtte deleksamener må
man ha oppnådd minst 17-20 poeng på de fem øvrige
oppgavene.) Dette er et krav fra universitetsloven som sier at hvis den
endelige eksamen utgjør 50% eller mer så må den
endelige eksamen være bestått for å gi
ståkarakter i faget. Dette får betydning for 1-2 %, hittil
bare for studenter som har poengsum nær
strykgrensen eller studenter som har levert blank.
Resultatene ved deleksamen vil telle ved første
ordinære eksamen og ved kontinuasjon, men blir deretter
strøket. (Jeg kan gjøre unntak for
helt spesielle tilfeller, men resultatene vil ikke bli lagret hos meg
utover det ene året.) Merk at denne regelen bare gjelder tellende
resultater. Godkjennoing av obligatorisk aktivitet (dvs.
øvinger) gjelder
lenger, for tiden er det ikke satt noen grense.
Det er selvfølgelig fullt mulig å ta deleksamener
på nytt (eller første gang) for den som må eller
ønsker å ta opp faget. Men jeg kan ikke overføre
deleksamener fra ett fag til et annet, selv om fagene er identiske
eller svært like.
Samlet resultat fra deleksamnene vil bli
publisert på nett. Du må selv passe
på
at du er registrert med riktig antall deleksamener.
Tidspunktene for de tre første deleksamnene er nå
fastsatt, for de to siste må jeg ennå ta forbehold.
Sannsynlig tid (Møt i R7)
|
Gjentak (R7)
|
Emne for deleksamen
|
Eksempel*
|
Eksamen
|
Resultat
|
Delex I: Fredag 9/9, kl. 11.00
Delex II: Onsdag 21/9 kl. 9.00
Delex III: Onsdag 5/10 kl. 9.00
(Delex IV: Onsdag 19/10 kl. 9.00)
(Delex V: Onsdag 9/11 kl. 9.00) |
Delex I: Gjentak ca. 2/12
(Dvs. i siste uke, etter at
2. klasse er ferdig.)
Delex II: Onsdag 28/9
kl. 9.00 |
Delex I. Stoffkjemi
Delex II. Likevekter
Delex III. Gasser/delta H
Delex IV. Delta G
Delex V. Elektrokjemi
|
Delex I.
Delex II.
Del III.
Del IV.
Del V.
|
Oppgavene
som blir brukt
blir lagt ut her.
Fasit blir ikke
gitt.
|
Del 1
Del 2.
Del 3.
Del 4.
Del 5.
|
* Eksempeloppgavene er ikke tilpasset det nye
faget, derfor er heading og antall oppgaver ikke riktig. Det finnes
ikke, og vil ikke bli laget, fasit til oppgavene.
Pensumliste for delex (mindre justeringer kan skje, men ikke
reell endring av innhold.)
Delex I: Stoffkjemi.
OBS!
På denne deleksamen kan man ikke basere seg på
øvingene. Her må man regne med å lese læreboka
for å skaff seg
nødvendig kunnskap. Listen nedenfor er ikke fullstendig,
spesielt gjelder
det almennkunskap om de ulike stoffene som er vanskelig å liste
opp. Viktig informasjon skal kunnes, det er ikke nok å vite hvor
man
slår det opp.
Bruk av SI til å finne opplysninger som stoffene.
Pensumlisten er ikke absolutt og fullstendig. Kunnskap som anses som
viktig eller almennkunnskap vil bli forventet selv om jeg kan ha glemt
å nevne det her.
En hvilken som helst forbindelse som er gitt i tabell 5 i SI og som er
oppgitt med et systematisk navn må man kunne finne informasjon om.
Fast, væske, gass, molekylstruktur, gitterstruktur
Farlighet, giftighet, risiko
Løselighet, reaksjoner med vann
Syrestyrke av syrer
Løselighet av salter
Grunnstoffene hydrogen, bor-neon, natrium-klor.
Hva er vanligste form? (fast, gass, molekylstørrelse, gitter,
metall, halvmetall)
Viktige allotroper (rødt, hvitt, sort fosfor, diamant/grafitt,
oksygen/ozon etc.)
Hvilke som er særlig giftige/farlige, og hvilke som er ufarlige.
Kjente giftstoffer
Viktige ting om bruk
Likhet innen gruppene
Edelgasser
Navn på andre viktige og kjente grunnstoffer (Fe, Pb, Sn, Au, Hg,
Ag...)
Oksider
De viktige: H2O, H2O2, CO, CO2,
NO, N2O,
NO2, N2O3, N2O5,
SO2, SO3, P2O5
Formel for andre oksider som stemmer med plasseringen i det periodiske
system
Helsefare og miljømessige betydning
Sur nedbør, overgjødsling, forurensning
Drivhusgasser, ozonødeleggende gasser
Viktigste kilder, evt. bruk
Reaksjoner med vann
Svovelsyre, svovelsyrling, salpetersyre, salpetersyrling, fosforsyre
Ionenes/saltenes navn: karbonat, nitrat, nitritt, sulfat, sulfitt,
sulfid, fosfat, bikarbonat etc.
Navn på salter av slike ioner.
"Salt", salpeter, gips, kalkstein, brent kalk, lesket kalk
Krystallvann
Kombinasjon av ioner til salter, også salter med flere enn 2
ioner.
Viktige metalloksider: Al2O3, TiO2, Fe2O3
og Fe3O4; SiO2.
Hydroksider, lut, NaOH
Hydrogenforbindelser
Viktigste hydrogenforbindelser av
karbon-fluor
Helsefare og miljømessige
betydning
Ammoniakk, ammonium, salmiakk
Surhet/basiskhet
Hydrogenperoksid
Sammenligning med stoffer i samme periode.
HF, HCl, HBr, HI
Saltsyre, flussyre
H2S, sulfider
SiH4, silan, silikon, silisium
HCN, blåsyre, cyanider
Delex II: Grunnleggende
kjemisk
likevekt:
Kjemisk likevekt
Balansering av ligninger
Forstå som hva som skjer utfra en ligning
Forstå ligningenes uavhengighet
Sette opp likevektskonstant fra reaksjonsligning
Heterogene likevekter
Aktiviteter, standard tilstander
Beregning av konsentrasjoner utfra likevektsdata.
Ulike likevekter
Syre-base-likevekter
Ka, pKa
pH-diagram
Bufferkapasitet
Salter, fellinger
Hva er salter?
Ksp, hva den betyr, hva den kan brukes til
Hydroksiders løselighet vs pH
Komplekser
Hva er komplekser?
Beregning av likevekter
Hydroksy-komplekser
Kombinasjon av likevekter
Delex III: Gasser og termokjemi
Gasser
Den ideelle gasslov
Avogadro, Boyles og Charles lover
Gassers tetthet vs. molekylvekt
Partielle trykk
Gassers løselighet i vann (evt. andre væsker)
Avhengighet av partialtrykk og temperatur
Sure og basiske gasser reagerer med vann
Termokjemi
Entalpi, varmekapasitet
Følbar varmemengdemengde (termisk H)
Varme frigjort ved reaksjon (kjemisk H)
Hvor varmt blir produktet?
Entalpi som tilstandsfunksjon
Termodynamikkens 1. lov
Hess' lov
Dannelsesentalpi
Reaksjonsentalpi
Delex IV: Entropi og
spontanitet.
Gibbs fri energi.
Entropi
Grad av uorden
Entropi av gass vs. væske vs. fast stoff
Effekt av blanding og fortynning
Termodynamikkens 2. lov
Systemets vs. universets entropi
S fra SI
Sammenheng mellom universets entropi og delta G
Spontanitet, Gibbs fri energi <>
Beregning av (delta)G utfra (delta)Ho og (delta)So
ved ulike T utfra SI-data
Beregning av (delta)G fra (delta)Go
(delta)G = 0 betyr likevekt, (delta)G < 0 betyr spontanitet
Forskjell på (delta)G og (delta)Go
Beregne K fra (delta)Go
Van't Hoffs ligning
Clausius-Clapeyron, damptrykk vs. temperatur.
Delex V: Grunnleggende
elektrokjemi.
Oksidasjonstall
Vanlige oksidasjonstall
Beregning av oksidasjonstall
Halvreaksjoner
Balansering av halvreaksjoner
Kombinasjon av halvreaksjoner
Beregning av E og E
o
Nernst' ligning
Bestemmelse av likevektskonstanter utfra E/Eo.
Konsentrasjonsceller
Forståelse av cellens
virkemåte
Tegning av elektrokjemisk celle
Anode og katode
+/- Strømretning
Strømbærere (ioner og elektroner)
Inertelektroder, gasser
Strømutbytte
Elektrolyse vs. galvanisk celle