1. Les hele oppgavesettet først. Avhengig av hvor mye tid du har til rådighet og hvor omfattende oppgavene er bør du bruke 5-20 minutter til dette.

2. Legg merke til alle spørsmålene og studér nøye hvordan de er formulert. Legg merke til all informasjon som gis.

3. Planlegg. Gjør først de oppgavene du vet du mestrer og som tar kortest tid. Gjør dem raskt! Små tilleggs-spørsmål teller lite, bruk derfor lite tid på dem.

4. Gå rett på sak. Svar bare på det som det spørres om. Vær kort og konsis. Du er ferdig med oppgaven når du har svart på spørsmålet.

5. Ikke la spørsmål stå ubesvart (unntatt hvis eksamensformen krever det), men bruk ikke mye tid på spørsmål hvor du egentlig er blank.

6. Vurdér svarene. Kommentér uventede svar.

7. Benytt deg av din rett til å spørre faglærer under eksamen.

8. Det er ditt ansvar å sørge for at besvarelsen din blir forstått. Dette stiller krav både til leselighet, ortografi, formulering og organisering. Pass på detaljer i figurer.

9. Bruk tiden. Har du tid til overs kan du bruke den bl.a. til å kontollere svar, til å prøve på nytt på spørsmål du ikke har funnet svaret på, eller til å utdype eller kommentere svar du har gitt.

10. Vurdér din egen prestasjon. Snakk med faglærer etterpå hvis du ikke er enig i den karakteren du har fått. Det kan du lære mye av.

Utdypelsen ble laget forNTH- faget 50526, Uorganisk kjemi, men det aller meste vil være almenngyldig - i alle fall innen kjemifag.

Mange er imot å fokusere på eksamensteknikk. Målet skal være å få best mulig kunnskap, ikke at man skal kunne forbedre karakterene ved hjelp av ulike kunstgrep. La meg derfor først presisere at eksamensteknikk ikke kan erstatte kunnskap. Det finnes ingen annen vei til en god karakter enn det å kunne faget. Derimot finnes det mange veier til en dårlig karakter selv om man kan faget. Dette kan unngås med en god eksamensteknikk.

En god eksamensteknikk er ikke noe snuskete hokus-pokus. Dette er ikke annet enn et sett med vaner og anvendt sunn fornuft som man i høyeste grad har bruk for også i studiearbeidet og senere i en jobb. Det handler om effektivitet (effektivitet = intelligent latskap). For å vise dette har jeg prøvd å sette budene for en god eksamen i sammenheng med en jobbsituasjon.
 

1. Les hele oppgavesettet først. Avhengig av hvor mye tid du har til rådighet og hvor omfattende oppgavene er bør du bruke 5-20 minutter til dette.

Dette er nødvendig for å kunne planlegge eksamen. Men når du leser skal du også tenke kort gjennom løsningsmetodikken. Det hender at underbevisstheten jobber med et problem mens du holder på med en annen oppgave. Underbevisstheten kan ikke løse likninger du aldri har løst før, men den kan hjelpe til med å lete fram idéer og kunnskap som du ellers ville ha trengt tid til å finne fram. Å skaffe seg oversikt over problemet er viktig også i arbeidslivet.
 

2. Legg merke til alle spørsmålene og studer nøye hvordan de er formulert. Legg merke til all informasjon som gis.

Ingen ting er så skuffende for en sensor som en student som mister en karakter fordi vedkommende har glemt å svare på et relativt enkelt spørsmål. Sett gjerne en strek under hver av spørsmålene og kontrollér etterpå at du har fått med deg alt. Sjekk også oppgave-formuleringene, kanskje er det spurt om noe annet enn du trodde. Det hender at man ber om et tallsvar og en student svarer "ja". Det er også mange som unnlater å benytte seg av all informasjon som er tilgjengelig, spesielt hvis de er gitt i tabellform. Ofte kan det finnes informasjoner som gjør en ellers vanskelig oppgave meget enkel. Det er unødvendig å påpeke at dette er viktig hvis du i en jobbsituasjon blir bedt om å utrede et problem.
 

3. Planlegg. Gjør først de oppgavene du vet du mestrer og som tar kortest tid. Gjør dem raskt! Små tilleggs-spørsmål teller lite, bruk derfor lite tid på dem.

Dette er vanskelig, man vet jo lite om hvor mye tid hver enkelt oppgave vil ta. Men det går f.eks. an å finne ut hvor mye tid du har til rådighet for hver oppgave, og ordne seg deretter. Hvis eksamenstiden tilsvarer 15 minutt pr. oppgave så kan du være sikker på at faglærer har ment at det skulle være mulig i alle fall å skrive ned svaret på oppgaven på den tiden. Enda mer ekstremt er det å bruke lang tid og skrive mange sider om et lite tilleggs-spørsmål som kanskje teller 0,1-0,2 på slutt-karakteren. Din fremtidige sjef vil forvente av deg at du planlegger arbeidet ditt og hun ikke vil like at du kaster bort tiden på uvesentligheter.

Oppgavene kan ha lik vekt, men de er ikke like vanskelige, og de tar i alle fall ikke like lang tid. Det er ille å oppdage at du har kastet bort halve tiden på en oppgave du ikke har fått til, og dermed mistet muligheten til å løse 3-4 andre oppgaver du ser du kunne ha klart.

På samme måte, hvis du begynner på en oppgave og oppdager at den er vanskeligere enn du trodde, så ikke hold på for lenge. Men det vil ofte lønne seg å komme tilbake til denne oppgaven senere. Det kan til og med hende at et du har gjort på andre oppgaver gir deg idéer til å løse denne oppgaven også. På den annen side, det hjelper deg ikke så mye hvis du gir opp for lett og blir stående med mange halvløste oppgaver og ingen helt fullførte.

Ofte kommer det et tilleggs-spørsmål på slutten av oppgaven, som gir deg mulighet til å vise en dypere forståelse av faget. Slike spørsmål kan avgjøre hvis du ligger nær 1.0, men teller sjelden mer enn 0,1-0,2 på totalkarakteren. Spørsmålene er formulert slik at de skal kunne besvares kort, men det hender at noen oppdager at de kan besvares langt også. Hvis du bruker en halv time på å løse en oppgave som teller så lite har du normalt prioritert feil.

Samme prinsippet gjelder vanligvis (dog ikke alltid) i arbeidslivet: Det lønner seg å få unna de små tingene slik at man har tilstrekkelig ro til å ta fatt på de store oppgavene. Og enhver arbeidsleder blir fortvilet over ansatte som ikke i tide ser at de må avslutte en oppgave de ikke mestrer og som går utover alle andre gjøremål.
 

4. Gå rett på sak. Svar bare på det som det spørres om. Vær kort og konsis. Du er ferdig med oppgaven når du har svart på spørsmålet.

Et spørsmål av typen "Forklar hvorfor H₂ er stabilt" betyr ikke "skriv litt om MO-teori". Kun informasjon som er nødvendig for å svare på spørsmålet er nødvendig og vil bli lagt vekt på ved sensureringen. Du kan ikke trekkes for ikke å ha gitt informasjon det ikke er spurt om.

En vanlig feil er å tenke for vanskelig. For mange vil svaret på oppgaven overfor virke så lett, at det "kan ikke være det som er svaret". Noen prøver da å gå langt dypere i teorien, f.eks. ved å tegne radialdistrubusjonen av bølgefunksjonen, og psi-kvadrat. Noen vil til og med la være å gi svaret for ikke a "dumme seg ut". De første mister verdifull tid. Men de siste har det antakelig enda verre, slike tabber vil kunne avgjøre stå eller stryk.

Det ville vert demoraliserende for enkelte å få vite hvor mye av det de skriver på eksamen som aldri blir lest. (En student skrev 63 sider!) Sensor leter fram de opplysningene han trenger, og finner ham dem skriver han ned 1.0 på oppgaven og glemmer resten. Det er vanskelig å få bedre enn 1.0 på en oppgave, du får det i alle fall ikke for å gi opplysninger det ikke er spurt om. Finner han ikke det han trenger skriver han 6.0. Og jo mer svada og jo mer irrelevant informasjon han må lese, jo større sjanse er det at det fester seg et negativt inntrykk av kandidaten. Du pakker ikke inn manglende kunnskap på denne måten, du blåser det opp som en ballong. I tillegg tar det tid, verdifull tid, som du kunne brukt til noe annet.

Den mest positive kommentaren du kan få fra sensor er "konsis". Det er også en av de mest positive kommentarer du kan få av din arbeidsgiver. Har du en attest hvor det står at du arbeider målrettet og konsentrerer deg om det som er viktig, så har du et gullkantet papir neste gang du skal søke jobb.
 

5. Ikke la spørsmål stå ubesvart (unntatt hvis eksamensformen krever det), men bruk ikke for mye tid på spørsmål hvor du egentlig er blank.

Det er selvfølgelig avhengig av hvor godt du kan faget, men det vil gjerne være noen spørsmål hvor du ikke vet svaret. Og noen hvor du bare vet litt. Da bør du likevel prøve å få ned noe, men ikke ukritisk. Å skrive side opp og side ned om et beslektet emne gir absolutt ingen poeng. Men kan du skissére noen prinsipper som må inngå eller fortelle litt om løsningsmetodikken skal det ikke så mye til for å komme litt vekk fra 6.0 på den oppgaven. I verste fall kan du sjanse litt, hvis du har en følelse av at noe du vet kan ha noe med saken å gjøre. Det dårligste du kan få på en oppgave er likevel 6.0.

Men husk (bud 4): "Jo mer svada og jo mer irrelevant informasjon sensor må lese, jo lettere fester det seg et negativt inntrykk av kandidaten." Som så ofte ellers, det er en balansegang.

Noen prøver øyensynlig å skjule manglende kunnskap og håper at sensor ikke legger merke til at de ikke har svart på et spørsmål. Det gjør sensor.

En meget viktig ting: Ikke bruk for mye tid og plass til dette! Det er ikke lurt å bruke to sider på å fortelle at man ikke skjønner bæret, det gir et dårlig inntrykk og det er bortkastet tid. Du skal alltid prioritere de oppgavene du kan før de du ikke kan.

Dette er et riktig prinsipp også i arbeidslivet. Hvis du ikke forstår hvordan du skal løse et problem må du spørre noen til råds. Da er det mye lettere å få gode råd hvis du allerede har klart å formulere noen tanker om problemstillingen selv. Det vil også øke din anseelse at du viser at du har tenkt gjennom problemet før du spør. Men du må regne med å få kritiske kommentarer hvis du bruker for mye tid på å famle i blinde.
 

6. Vurdér svarene. Kommentér uventede svar.

Av og til kan en regnefeil eller lignende gjøre at man kommer fram til et svar som opplagt er feil. På en eksamen plasserte mange studenter feil antall elektroner i MO-diagrammet for F₂ og kom fram til at det var en trippelbinding. Feiltellingen ville i seg selv medført 1,5 på denne oppgaven, men fordi svaret så opplagt var feil ble det trukket til 2,5 hvis man ikke kommenterte svaret. Det samme gjelder for følgefeil. Hvis følgefeil gjør at neste svar (selv om metoden er riktig) blir ulogisk og man ikke bemerker det, kan man absolutt ikke regne med å full score på den oppgaven. Det å oppdage slike feil er et spørsmål om å kunne kjemi, og jeg synest ikke det er urettferdig å forlage kjemikunnskaper i et kjemifag. Og selvfølgelig: Du vil avsløre manglende kunnskap også hvis du kommenterer et riktig svar og påstår at det må være feil! Å ikke vurdere sine egne svar er sikreste måte å tabbe seg ut i arbeidslivet.
 

7. Benytt deg av din rett til å spørre faglærer.

Det er meget vanskelig, for ikke å si umulig, å formulere et oppgave-sett slik at det blir forstått av 150 ulike studenter, og samtidig er konsist. Er du i tvil om du har forstått oppgaven riktig, spør! Det verste du kan få er en beskjed om at det kan jeg ikke svare på.

Jeg har også sett at det å spørre kan hjelpe, selv om man ikke får svar. Ved å stille et spørsmål tenker man gjennom oppgaven på en annen måte, og mange oppdager at det klargjør mer enn et evt. svar. Men det forutsetter at du spør om spørsmål du har tenkt igjennom!
 

8. Det er ditt ansvar å sørge for at besvarelsen din blir forstått. Dette stiller krav både til leselighet, ortografi, formulering og organisering. Vær nøyaktig med detaljer i figurer.

De fleste sensorer, men ikke alle, vil overse selv den mest ekstreme håndskrift, en hjelpeløs ortografi og umodne formuleringer. Men hvis et svar er uleselig, uforståelig eller så tvetydig at det kan forstås på flere ulike måter, så er det dessverre umulig å la tvilen komme deg til gode. Alt for mange tvilsomme formuleringer vil også etterlate det inntrykket at studenten er faglig umoden. Det er uansett ditt eget ansvar å sørge for at svaret blir forstått.

Gjør det lett for sensor å finne svaret. Dvs. gjerne to streker under svaret eller uthevet med farger. Spesielt gjelder dette hvis man finner det riktig å ta med kommentarer eller ta forbehold etter at svaret er gitt. Det har hendt at riktige svar rett og slett er blitt oversett (i alle fall hvis de er pakket inn i mye svada), man kan ha sine sløve øyeblikk etter å ha rettet 150 besvarelser. Også sensorer er mennesker, og de er gjerne mennesker som liker ryddighet.

Å be studenter om tegne en figur kan være en meget effektiv måte å avsløre om noe er forstått. Svært mange vil da avsløre seg i detaljene, detaljer som er lett å overse hvis man ikke er stø nok i teorien. Tilsynelatende små detaljer, som f.eks. retningene på pilene i et MO-diagram, kan forandre en oppgave fra 1.0 til en stryk-karakter. Men selvfølgelig er det noen som bommer på de samme detaljene bare av slurv, og de får selvfølgelig samme trekk. Så pass på at detaljene er riktige når du tegner figurer.

Skriv helst med penn eller tusjpenn. Blyant vil det bli godtatt, men det kan bli vanskeligere å lese. Fordelen med å kunne viske ut har begrenset betydning, det er like lett å korrigere ved å stryke over eller i verste fall å skifte ut hele arket. Husk også at en innlevert eksamen er et dokument, og det er prinsippielt uheldig å utforme et dokument slik at det kan forfalskes.
 

9. Bruk tiden. Har du tid til overs kan du bl.a. bruke den til å kontollere svar, til å prøve på nytt på spørsmål du ikke har funnet svaret på, til å vise alternative løsningsmåter eller til å kommentere svar du har gitt.

Hvis du har tid til overs er det mye du kan bruke den til. Her er noen eksempler: a) Les gjennom oppgavene en gang til og se om det er noe du har glemt. b) Les gjennom svarene dine og se om det er noe du har glemt eller om det er noe som bør skrives på en annen måte (da er det en fordel om du har vært konsis før!). c) Tenk en gang til gjennom spørsmål du synest var spesielle, kanskje du kommer på en bedre løsningsmåte eller til og med oppdager at du har misforstatt spørsmålet. e) Hvis du har kunnskaper til overs som du tror at kanskje kan utdype et svar kan du legge til dette helt til slutt. Men ikke overdriv. Slike tillegg er særlig relevant hvis du er usikker og lurer på om en annen løsningsmåte hadde vært riktigere.

I arbeidslivet kalles dette kvalitets-sikring. Har du hørt dette ordet før?
 

10. Vurdér din egen prestasjon. Snakk med faglærer etterpå hvis ikke er enig i den karakteren du har fått. Det kan du lære mye av.

Ofte kan du selv, i alle fall med litt trening, finne ut hvordan du ligger an. Slike beregninger kan være motiverende fordi de ofte viser at det går litt bedre enn du tror. Det kan ofte bidra til å fremme litt kampånd på eksamen å merke at du kommer nærmere og nærmere målet, enten det er å få 1,0 eller bare å stå.

Etterpå bør du sammenligne dine egne vurderinger med den karakteren du fikk. Hvis det ikke stemmer bør du spørre faglærer (spør, ikke be om skriftlig begrunnelse!).

Det er meget sjelden at det fastsettes feil karakter. Hvis du blir skuffet over karakteren er det derfor først og fremst et signal om at du gjør eller har gjort noe galt på eksamen. Og hvordan skal du kunne rette det opp hvis du aldri får beskjed om hva du gjør feil? Kanskje har du en helt håpløs eksamensteknikk? Det vil være til stor hjelp å få rettet på det. Eksamen kan også avsløre svikt i din studieteknikk. Flere ganger har jeg vært frustrert over at jeg ikke har kunnet gitt tilbake-melding til studenter som klart hadde hatt behov for det. Jeg har også sett tilfeller hvor slik tilbakemelding har medført forbedring i eksamens-resultatene.

Men, selvfølgelig, det forutsetter at du tåler å høre hvilke svakheter du har.

Å søke og motta tilbakemelding på det man gjør er kanskje den mest effektive metode for å forbedre sine muligheter når man er i en jobbsituasjon. Mange har stoppet i sin utvikling fordi de ikke har klart å tolke signaler fra sine omgivelser.
 
 

Til slutt noen mer praktiske råd

11. Ikke skriv av fra oppgavearket.

Noen skriver ned hele oppgaven. Det er så bortkastet at det i seg selv kan gi et negativt inntrykk ved sensuren. Det er heller ingen ting å vinne på å gjenta opplysninger fra oppgavearket, med mindre poenget er å presisere hvilken av flere opplysninger du bruker. Det er heller ikke alltid nødvendig å tegne av kompliserte figurer. I mange tilfeller kan du rive arket med figuren av fra oppgavesettet, sette studentnummer, sidetall, fag og dato oppe i hjørnet, sette på dine kommentarer og levere dette inn som en del av besvarelsen.
 

12. Det er normalt ikke nødvendig å kladde.

For visse utregninger kan det være ønskelig, og for visse oppgavetyper hvor du skal ende opp med å fylle ut et sjema kan det være helt nødvendig. Men i alle fall i 50526 bør du skrive direkte på svarark. Skriv ikke for mye på hvert ark, og hvis du har oppdaget en feil kan du om nødvendig bare bytte ut det arket hvor du har gjort en feil. En viktig konsekvens av dette er: Skriv sidetallene på til slutt.
 

13. Ikke prøv med helgarderinger.

Hvis riktig svar er "titan" skal du skrive "titan". Noen tror de kan skrive "titan, svovel og oksygen" og tenke at dette er tre svar, ett er rett og det skal ikke trekkes for uriktige svar. Det er ikke slik det blir vurdert. "titan, oksygen og svovel" er ett svar, og det er et feil svar.
 

14. Regn med enheter, det gir ofte god egenkontroll på svarene.

Hvis du gjør utregninger av fysiske størrelser er det vanlig å bare slenge opp enheten til slutt. Det bør du ikke gjøre på eksamen. Å sjekke enhetene er nemlig en av de beste måter å kontrollere svarene. Kanskje enda viktigere er det hvis du skal gjøre om til en annen enhet. Ved en eksamen var det 10% av studentene som gikk ut fra at 1 mol/L var det samme som 1000 mol/ml. Det er ingen unnskyldning for å velge R (gasskonstant) med feil enheter, for du vil se det med en gang hvis du gjør det du skal regner med enheter.