Kartlegging av marin bløtbunnsafauna

Det høres kanskje rart ut, men områder med bløtbunn i fjæresonen er en naturtype vi ikke har stor kunnskap om i Norge. Fjæra er lett tilgjengelig men områder med bløtbunn har altså ikke vært systematisk studert. Kartlegging med utvikling av en metodikk for en forenklet måte å studere fjæreområder med bløtbunn ble derfor tema for en masteroppgave. Oppgaven ble gjennomført av Grethe Sundet Haugen i tre ulike områder i Sør-Trøndelag.

 

Feltarbeid i fjæresonen i Grandefjæra. Grethe Sundet Haugen sikter sedimentprøver for å se på sammensetning av faunaen. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet. CC-BY.
Feltarbeid i fjæresonen i Grandefjæra. Grethe Sundet Haugen sikter sedimentprøver for å se på sammensetning av faunaen. Foto: Torkild Bakken, NTNU Vitenskapsmuseet. CC-BY.

Resultatet ble en anbefalt metodikk basert på erfaringer fra felt- og laboratoriearbeid. Fysiske miljøvariabler ble sett på sammen med innsamlet materiale av epi- og infauna. Målet med en foreslått metodikk for undersøkelse og overvåking av bløtbunn i fjæra var å presentere en mulighet som et supplement til vanlige kvantitative undersøkelser. En fullstendig undersøkelse med kvantitativ metodikk er svært ressurskrevende.

Et viktig poeng fra resultatene viser at enkle undersøkelser og beskrivelser av fysiske miljøvariabler som bunnsubstrat er viktig for kartlegging. Områdene som ble undersøkt består av en rekke mikrohabitater med til dels store ulikheter, selv innenfor små områder.

De fysiske forholdene er viktige premisser for sammensetningen av fauna. Artssammensetningen i de tre områdene ble studert med både morfologisk identifisering og med DNA strekkoding. Områder i fjæra i verneområdene i Gaulosen og Grandefjære og et område i Osen, alle i Sør-Trøndelag ble undersøkt.