I et nylig innlegg lovte jeg å komme tilbake til noen av sakene fra siste
kollegiemøte 17. oktober:
Sak 74/01 dreide seg bl.a. om oppsigelser som mulig virkemiddel for NTNU i
omorganiseringa. Jeg foreslo med støtte i uttalte ønsker bl.a. NTL, NIF, 3FO
og Forskerforbundet at Kollegiet skulle fatte følgende vedtak:
”Det er en forutsetning at ingen skal sies opp som en følge av omstillingene
i forbindelse med
fakultets- og instituttstruktur.”
Ordlyden er ikke tilfeldig. Den er en direkte videreføring av det som har
vært NTNUs vedtatte politikk i omstillingsprosessen i kjølvannet av ORGUT,
noe som dokumenteres i referansene [1], [2] og [3] nedenfor. (Disse ligger
ennå på NTNUs nettsider, slik at du om ønskelig kan sjekke dem i sin helhet.)
Så seint som før årskiftet 1998/99 ble det altså utvetydig garantert mot
oppsigelser i forbindelse med omorganisering. Jeg hadde et lite håp om å
kanskje å få vedtatt noe tilsvarende nå, siden jeg i mitt innledende innlegg
brukte mye tid på å henvise til at dette at hadde vært NTNUs linje til nå,
og henviste til referansene [1], [2] og [3]. Mitt spørsmål ble så: Hvis man
ikke vil garantere dette i denne omgangen, hva er det som har forandret seg
så veldig siden 1998 som gjør at man må gå fra tidligere prinsipper og
praksis (som går helt tilbake til 1910 da NTH ble etablert)?
Jeg hadde håp om en skikkelig prinsippdebatt om dette, også på bakgrunn av
at jeg har reist saka på flere tidligere møter. På septembermøtet fremmet
jeg vedtaksforslag under omorganiseringspunktet, men ble bedt om å utsette
behandling av dette til oktobermøtet for "da skal vi jo diskutere
personalpolitikken" -- noe jeg aksepterte. Når jeg så fremmet forslaget på
oktobermøtet, var det altså i håp om å få svar på hvorfor det var nødvendig
å gå fra det som hadde vært praksis ved universitetet helt fram til nylig.
Jeg påpekte også at hvis man ønsker å redusere den uro og motvilje som
faktisk eksisterer (enten man liker det eller ikke) mot
omorganiseringsplanen for fakultetene, så vil man få en større grad av
oppslutning ved å gi en stillingsgaranti.
Det rare var at det ble ikke noe særlig debatt om dette. De fleste
innleggene dreidde seg i stedet om hvordan man skal greie å få rekruttert
flere akademikere der hvor NTNU manglet slike. I den forbindelse var det
stort flertall for at barnehageplasser fra nå av også burde tildeles etter
kriteriet "er denne personen spesielt attraktiv for NTNU". Jeg ville primært
ha en debatt om garantier mot oppsigelser av teknisk-administrativt
personale -- de øvrige debatterte hva vi skal gjøre for å trekke til oss
etterspurte akademikere.
Men et unntak blant de øvrige var en av de to representantene for de
teknisk-administrative i Kollegiet, Kristin Grimstad. Hun imøtegikk mitt
forslag ved å hevde at folk ikke hadde godt av en garanti mot oppsigelser i
forbindelse med den pågående omorganiseringsprosess. Det var ikke bra å bli
sittende i en stilling når det likevel ikke var bruk for deg. Så av hensyn
til den ansatte sjøl bør NTNU ha muligheten til å si opp folk [4]. Jeg sa at
det var merkelig å høre slikt fra en som sjøl er administrativt ansatt, og
som t.o.m. har hatt styreverv i ei fagforening (Forskerforbundet), uten at
det gjorde noe inntrykk. Jeg sa også at min definisjon av oppsigelse er at
man blir fratatt sin jobb mot sin vilje, og at dette er noe annet enn
ordninger hvor man forlater jobben frivillig, ved naturlig avgang eller på
annet vis -- slike ordninger er sjølsagt noe man bør akseptere. Ingen
imøtegikk min definisjon av oppsigelse, eller tok opp denne tråden.
Interessant var det at verken rektor eller prorektor (Skretting, som jo er
ny rektorkandidat [5] ) markerte seg i denne debatten. Så strek ble satt, og
vi kom etterhvert til avstemning, hvor mitt forslag var det siste av flere
personalpolitiske forslag som det skulle stemmes over. Like før det skulle
stemmes over mitt punkt, tok Karl Glad ordet (han hadde tiet under hele
debatten) og spurte om vi egentlig hadde _lov_ til å vedta noe slikt som
jeg foreslo (dvs. en garanti mot oppsigelser). Jeg tok ordet til
forrretningorden og sa at der en uting når folk holder debattinnlegg etter
at strek er satt og man er over på avstemningene, men at nå vil jeg også ha
ordet siden rektor åpenbart tillater gjenopptatt debatt før avstemning. Jeg
påpekte at NTNU er sin fulle juridiske rett til å gi en oppsigelsesgaranti i
forbindelse med omorganisering, og gjentok mitt spørsmål om hvorfor det er
galt å gi noe slikt nå, når NTNU gjorde dette så seint som i desember 1998?
Kjell Evjen, teknisk-administrativ representant, sa at dette jo ikke var
ment som en evig garanti mot oppsigelser, men knyttet til den pågående
omorganiering av fakulteter og institutter, så da måtte det være greitt å
vedta dette. For første gang kommer det så et svar fra rektor på mine
gjentatte spørsmål om hvorfor det var riktig å vedta noe slikt for et par år
sida (da han også var rektor), men galt nå. Han sa meget kort noe om at at
verden har forandret seg siden 1997 og at det er større behov for omstilling.
Prorektor Skretting tiet fortsatt.
Så ble det avstemning. Forslaget mitt ble avvist mot stemmene til Evjen,
Rasmussen og meg sjøl.
Trond Andresen
***************************
[1]
http://www.ntnu.no/kollegiet/protokoll/1997/19970918.pdf
>PROSJEKTBESKRIVELSE -Behandlet
>i Kollegiet 18.09.97 og endelig fastsatt av Rektor 23.09.97 etter fullmakt
>......
>3.4. Omstilling uten oppsigelse
>Konkurranse og behov for raske endringer og for omstilling vil stille økte
>krav til NTNUs organisasjon og systemer, men det vil også stille den enkelte
>ansatte overfor nye utfordringer. Gjennom ledelse, opplæring og
>medbestemmelse må en utvikle fleksibilitet, endringsvilje og motivasjon for
>kompetanseutvikling. Samtidig er det en forutsetning at ingen skal sies opp
>som følge av omstillingene i kjølvannet av ORGUT..
>......
***************************
[2]
http://www.ntnu.no/orgut/delprosjekt/ansvar/retningslinjer.htm
>RETNINGSLINJER FOR OMSTILLING VED NTNU
>.......
>Retningslinjene som beskriver hvordan omstilling ved NTNU skal foregå,
>ivaretar de hensyn og krav som ligger i Hovedavtalen, den lokale
>Tilpasningsavtalen og de statlige føringer for slike prosesser. Den konkrete
>bakgrunn for retningslinjene er det igangværende ORGUT-prosjekt. I den
>utstrekning retningslinjene er spesifikke for ORGUT - prosessen, fremgår det
>av teksten. Retningslinjene er for øvrig er generelle og gjelder for alle
>omstillingsprosesser ved NTNU.
>.....
>Omstillingsprosesser knyttet til gjennomføringen av ORGUT skal ikke føre til
>oppsigelser av fast ansatt personale.
>......
***************************
[3]
http://www.ntnu.no/orgut/delprosjekt/ansvar/notat19981110.htm
>Notat
>
>FRAMTIDIG ORGANISERING AV NTNUS SENTRALADMINISTRASJON
>Dato:10.11.98
>
>.....
>Nedbemanningen i sentrale avdelinger skjer under den forutsetning at
>personer ikke skal bli sagt opp. Det vil imidlertid bli aktuelt med
>flere typer tiltak:
>......
*********
[4]
Kristin Grimstad leverte en stemmeforklaring for å gå mot mitt forslag, som
de fleste av de andre også sluttet seg til:
Stemmeforklaring fra Glad, Einarsrud, Aarhus, Pedersen, Grimstad, Sumstad,
Skretting og Mork:
”En målsetting om ufravikelig oppsigelsesvern er en defensiv og ikke
nødvendigvis god personalpolitikk. Det viktige er at den enkelte ansatte
blir ivaretatt og veiledet slik at en omstilling også kan føre til nye
muligheter i eller utenfor NTNU.”
***********
[5]
Den andre rektorkandidaten, Hiis Hauge, har sammen med med sin
prorektorkandidat Feilberg nå utvetydig støttet en garanti mot oppsigelser,
se
https://innsida.ntnu.no/news/article.php/ntnu.fritt-forum/1662.html
Dermed har vi nå fått fram en tydelig forskjell mellom kandidatene til
valget. For egen del vil jeg føye til at jeg ikke kommer til å stemme på
nåværende prorektor Skretting. Hun har i de aller fleste saker hvor det har
vært uenighet stått sammen med rektor og UD, og representerer en
videreføring av det sittende regime og dets politikk. Basert på mine
(sjølsagt subjektive) observasjoner i Kollegiet, er hun i beste fall uklar,
men for det meste entusiastisk pådriver i den byråkrati- og konsernutvikling
som preger NTNUs ledelse og de saker som Kollegiet har fått til behandling i
min periode fra januar 1999. Et av de meget få positive unntak var at hun
stemte mot rektor og for redaksjonell frihet for Universitetsavisa 26/4-2000.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET