Jeg er nettopp tilbake etter det årlige kollegieseminaret, som ble avholdt
tirsdag og første halvdel av onsdag. Til stede ca. 50 personer: Kollegiet,
dekaner, fakultetsdirektører, unversitets- og noen andre sentrale direktører.
Hovedtemaet var omorganisering av fakultetene ved NTNU. Jeg var spent på
bakgrunn av den sterke motstand som er synliggjort bl.a. gjennom det åpne
brevet fra 138 Gløshaugen-professorer til Kollegiet. Dette brevet var ikke
trykket opp til møtet, på tross av at administrasjonen fikk det torsdag
morgen i forrige uke. Men jeg hadde det med, mer om det lenger nede.
Seminaret åpnet tirsdag morgen med at rektor holdt innledning. Han begynte
med å si at han hadde ikke noe skriftlig eller transparenter, "men jeg skal
gi en muntlig begrunnelse -- dere kan jo notere". Jeg noterte etter beste
evne, og vil her gjengi rektors innledning i telegramstil, det jeg fikk
notert av den. De som var til stede og mener jeg har feiloppfattet noe,
utelatt noe vesentlig, eller at min gjengivelse er farget av at jeg er uenig
med rektor, er hjertelig velkomne til å korrigere meg eller supplere meg i
dette forum.
Rektors innledning i telegramstil -- mine notater:
>NTNU er en viktig aktør i samfunnet. Hvordan få bragt det ut -- inkludert
>vår kunnskap? Og spesielt vårt ansvar for teknologi: teknologisiden er
>svekket etter at NTH ble nedlagt. Vi må få kraft i denne delen av NTNU. Å
>styrke posisjonen til GUS [gradsutvalget for sivilingingeniørutdanninga,
>T.A.] for å rette på dette slik noen ønsker, er symbolpolitikk og en
>avsporing.
>
>Vi må være premissleverandør nasjonalt. Og internasjonalt ved at vi har så
>god kvalitet at vi aksepteres blant de beste universitetene. Vi må kunne
>forholde oss til EU-programmer, og til enheter og organisasjoner som KUF,
>prosessindustriens landsforening m.m.
>
>*Fakultetene* må styrkes for å gjøre dette.
>
>Vi må ha mer tverrfaglighet etter hvert. Vi er ikke i stand til å bidra til
>løsning av store verdensproblemer uten dette, f. eks. sult og helse.
>Dette krever øket samfunnsnærhet for universitetene.
>
>Økende krav om god ressursutnyttelse på universitene er også viktig.
>
>Krav til oss selv: Vi må kunne kommunisere, gå inn i en dialog. I den
>forbindelse trenger vi *blandingskulturer* på fakultetene.
>
>Vi må ha flere til å representer NTNU internasjonalt.
>
>Kvalitetssikring må ligge på fakultetsnivå.
>
>Utvikling av studieprogrammer, eksterne relasjoner, kunnskapsutvikling --
>fakultetene må styrkes.
>
>NTNUs policy i den siste perioden er at vi har færre utvalg, vi bruker
>*linjen* . Derfor: mot viserektorer o.l. [dette er et argument mot å gi GUS
>en leder med formell forankring i NTNUs organsisasjonshierarki, T.A.]
>
>Fakultetene bør være de stabile elementene -- stiudieprogrammer er lettere å
>modifisere enn fakulteter.
>
>Timeplanen: Vi følger en oppsatt plan, vi tar sikte på prinsippvedtak. De
>teknisk-administrativt ansatte trenger en avklaring så fort som mulig.
Så langt rektor.
UD hadde så en kort innledning:
>Vi utsetter endelig vedtak til Kollegiets møte 26. september. Vi må ha
>fakultetene klare når vi så skal omorganisere instituttene. Vi må få dette
>på plass så vi kan begynne med det viktige: Forbedring av forskning og
>undervisning.
>
>Ledelsen vil anbefale overfor Kollegiet at vi kjører valg på dekaner, men
>det blir sannsynligvis utpeking i følge kvalitetsreformen [det er det
>regjeringa kaller St. M. 27 -- T.A.]. Vi anbefaler prolongering av
>instituttledere i et halvt år, så valg.
Deretter fulgte innledninger fra fire dekaner i de arbeidsgruppene som hadde
arbeidet med forskjellige deler av omorganiseringa: Felles for dem er at de
tar som gitt at det blir vedtatt storstilt omorganisering i høst, og det da
blir en diskusjon om hvordan gjøre det. De enkelte notater rundt dette vil
jeg ikke prioreritere eller forsøke å referere her, de kan interesserte
finne via nett eller via sine egne fakulteter.
Men i korthet: Det virker som om aksen FIM/ET/KB, og integrering av PLU i
SVT er minst problematisk.
PLU ser ut til å ha funnet en omforent løsning med SVT.
KB-dekanus Jan Bakke la fram FIM/ET/KB-gruppas
innstilling, og et av de to foretrukne alternativene fra den er å beholde
dagens struktur. Det andre innebærer å slå sammen ET, matematikk,
IDI, og retsen i et fakultet fior naturvitenskap.
I den forbindelse en god nyhet: Rektor og UD sier nå at de ikke vil
foreslå å tvangsflytte inst. for Elkraftteknikk ut av ET-fakultetet. Sett
med ET-fakultetets øyne er dette en delseier, ET vil ikke bli
splittet opp! (Da må i tilfellet et kollegieflertall den 26/9 gå
mot rektor og UD idenne saka, noe som er ekstremt lite
sannsynlig).
Det store problemet er det såkalte "teknologifakultetet" (alle er enige om
at dette navnet er ubrukelig, men på tross av det brukes det hele tiden i
diskusjonen i mangel av et navn -- dette er etter min mening uttrykk for et
dypere problem enn bare manglende navne-kreativitet). Det er et slags
mini-NTH, med alt som blir til overs etter at ET/FIM/KB er skilt ut. Dette
fakultetet kan oppfattes om "sivilingeniør-fakultetet", men det går ikke
p.g.a. alle de andre utafor som driver med siv.ing.-utdanning. Dessuten er
det et delikat problem om Arkitekt, plan og billedkunst også skal inn der,
noe de absolutt ikke vil -- og som jeg personlig er enig i -- fordi den
estetiske dimensjonen ved APB gjør at de har et betydelig "dragvolliansk"
trekk.
Det fjerde del-tema var om deler av Museet skal inn i HF og KB, noe de ikke
vil. Mitt syn er at Museet fortsatt bør være autonomt.
Det åpne brevet fra de 138, eller de innleverte lignende protester fra
samtlige ansatte-organisasjoner, ble aldri noe tema i diskusjonen. Det var
bare jeg som prøvde å bringe det inn. Før vi gikk til gruppediskusjon ba jeg
om ordet, og brukte 20 sekunder på å gjøre oppmerksom på at jeg hadde
kopiert opp[1] brevet fra de 138 Gløshaugen-professorer inklusive
navnelista på alle underskrivere, og lagt det ut på et bord i møtelokalet.
Ca. halvparten av møtelyden tok et eksemplar.
Mer i neste melding.
Trond Andresen
************
[1] Jeg kritiserte dagen etterpå -- på kollegiemøte -- administrasjonen for
i det minste ikke å ha trykket opp dette brevet (som var adressert til
Kollegiet) på papir og delt det ut til Kollegiets medlemmer, siden det
faktisk forelå på papir hos UD torsdag morgen i forrige uke. Dette ble av
rektor avvist som "anstaltmakeri", siden alle kollegiemedlemmer hadde fått
det direkte pr. e-post fra avsenderen. Mitt svar var at et brev adressert
til Kollegiet på papir, skal formidles til kollegiets medlemmer på papir. Det
var det forsåvidt enighet om for framtida, men altså ikke for dette brevets
vedkommende.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET