NTNU skal selge 16 firemannsboliger i Lerkendalsområdet. Ca. 2/3 av dem er
bebodd av studentfamilier. Dette er forøvrig et av de få områder i Trondheim
med rimelige leiligheter til studentfamilier, i motsetning til hybler til
enkeltstudenter.
Saka er tidligere omtalt på NTNU-debatt, for bakgrunn se
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0827.html
Studentrepresentantene og undertegnede tok opp denne saka på gårsdagens
(30/5) Kollegiemøte, under eventuelt. Det ble reist kritikk av den seine og
dårlige informasjonen til beboerne, tempoet i salgsprosessen og -- viktigst --
at et meglerfirma er i gang med å forberede salg på det åpne marked.
Dette siste står i motstrid til en passus i Kollegiets tidligere vedtak (5/4-01)
om salg av eiendommer:
>1. Salg av eiendommer
>
>Universitetsdirektøren gis fullmakt til å selge boligeiendommer slik det er
>vist på særskilte kart og i notat fra Teknisk avdeling av 19.03.2001. I
>henhold til bevilgningsreglementet kan inntekter fra et slikt salg bare
>brukes til erverv av eiendommer, men Kollegiet ønsker ikke å knytte slike
>inntekter til bestemte prosjekter.
>
>Andre eiendommer skal i utgangspunktet beholdes inntil NTNU velger å utnytte
>den til egne formål, eller til eiendommene har fått en reguleringsmessig
>status som gjør et salg fordelaktig.
>
>VED ET EVENTUELT SALG SKAL DET TAS HENSYN TIL BEHOVET FOR EGNETE
>UTLEIEBOLIGER FOR STUDENTER OG ANSATTE.
(siste setning uthevet av meg).
Det ble påpekt fra undertegnede at Samskipnaden får dekket 60% av
kjøpe- og oppussingskostnader hvis samlede kostnader pr. beboer ikke
overstiger 500.000, fra staten.
Hvis vi antar at det bor (anslag, jeg har ikke eksakte tall) 80 voksne i de
lelighetene som er bebodd av studenter, vil det si at samskipnaden kan få
utløst 24 millioner i statsstøtte hvis de får kjøpe boligene, penger som
ikke vil bli utløst ved salg på det private marked. I en slik situasjon
burde det være mulig for Samskipnaden å kunne gi et bud som NTNU synes er
godt nok, og derfor er det sett fra mitt ståsted merkelig at NTNU uten
videre setter i gang Nylander med å forberede privat salg av boligene, uten
å først hatt drøftinger med Samskipnaden. Enda merkeligere blir det i lys av
den forpliktelse som ligger i den uthevede del av det gjengitte
kollegievedtak ovenfor, og i lys av at NTNU er lovpålagt et strategisk
ansvar for studentvelferd:
>§ 3. Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for
>studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal,
>i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette
>for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø
>ved utdanningsinstitusjonen
(fra LOV OM STUDENTSAMSKIPNADER)
Administrasjon og øvrig Kollegium sa etter en del diskusjon ja til følgende
prosess: NTNU går i forhandlinger med Samskipnaden, som skal få mulighet til
å legge fram bud på boligene som skal selges. Jeg tolker dette som at
Samskipnaden skal ha anledning til å justere sine bud basert på løpende
samtaler -- ikke at NTNU bare kan si nei til et første bud og så avslutte
samtalene og gå tilbake til Nylander og privat salg. Dette siste kan NTNU
ikke gjøre uansett, fordi Kollegiet også ble enige om at hvis *ikke* NTNU og
Samskipnaden kommer fram til enighet om en pris, så skal Kollegiet få
orientering om dette på neste møte den 13. juni, *før* administrasjonen har
anledning til å sette i gang prosessen med privat salg. En slik orientering
kalles en "O-sak", og kan løftes opp til en ordinær kollegiesak og behandles
på nytt. Samskipnaden og NTNU har nå to uker på seg til å komme fram til en
avtale. Det burde de greie hvis begge parter legger godviljen til.
Når jeg sier at "Kollegiet ble enige om prosedyren", så vil du ikke finne det i
protokollen fra møtet. Jeg ba på møtets slutt -- ikke minst av hensyn til
beboerne -- at det skulle protokolleres at NTNU først skulle gi Samskipnaden
anledning til å forhandle med NTNU om en pris, og så få resultatet av dette
som O-sak den 13., før administrasjonen skulle ha anledning til å gå videre
med privat salg. Dette reagerte universitetsdirektøren veldig sterkt mot,
og mente (tror jeg) at dette var å uttrykke unødvendig mistillit til
ledelsen. Så intet er protokollert. Men prosedyren er klar, og alle var
enige i den: Hvis ikke forhandlingene med Samskipnaden fører fram, skal vi
få dette som O-sak den 13. før noe mer skjer.
Uenigheten gikk da på vurderinga av hvor mye NTNU skal kreve av Samskipnaden
for at NTNU ikke skal synes at man "subsidierer studentene" (Karl Glads
formulering). Man kan si at Glad og undertegnede utgjør ytterpunktene på en
akse, med administrasjonen (tror jeg) dessverre nærmere Glad enn meg i denne
saka. For Glad er ethvert salg under det NTNU kan kan få ved salg til
høystbydende på Trondheims boligmarked "subsidiering", og dermed
uakseptabelt. (La meg da for ordens skyld legge til at NTNU har full
anledning reint juridisk til å selge til Samskipnaden, uten budrunde. Det
NTNU ikke har lov til, er først å gjennomføre en budrunde, og så selge til
Samskipnaden når de har lavere bud enn det høyeste som er kommet inn.)
Et poeng til slutt: Beslutninga om å selge til Samskipnaden elller ikke, må
tas bl.a. på grunnlag av et *anslag* over hva man kunne ha fått hvis man i stedet
solgte til byens pengesterke eller hushaier. For det kan bli budrunde først
*etter* at man eventuelt har mislykkes med Samskipnaden. Hvis noen da ikke
*vil* selge til Samskipnaden kan man basere seg på et unødig høyt anslag for
hva man ellers kunne ha fått. Jeg velger å tro at ikke slik tenkning blir med i
spillet her.
Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET