Vi var med i ISFiT -delegasjonen til FNs kommisjon for bærekraftig
utvikling og vil klargjøre litt omkring det og hva som er og var
motivasjonen vår med dette prosjektet.
Vi har hele tiden hatt som mål at ISfiT ikke skulle bli bare prat, men at
det skulle føre til noe konkret. Derfor har vi satt i gang mange
prosjekter og lagt til rette for oppfølging. Dette er noe vi gjør for å
utnytte det potensialet som ligger i ISFiT og for å bidra til at de mange
engasjerte studentene som kommer til ISFIT i større grad skal få mulighet
til å påvirke verden i en bedre retning. For å gjøre det holder det ikke å
sitte i Trondheim og enes om at miljøvern er bra. Årets ISFiT-styre har
vært veldig klare på at konkret handling er målet. Det har resultert i
etableringen av et internationalt studentnettverk som skal jobbe med
sletting av U-landsgjeld, mens Dialoggruppene som i år var sentrert til
Rwanda, Sri Lanka og Balkan skal jobbe med å få deltagerne til å starte
opp egne dialoggrupper i sine hjemland.
Et annet intiativ vi startet var det såkalte WorldSummit-prosjektet, som
Trond Andresen kritiserer. Grunnen var at vi ville ha fokus på de enorme
globale miljøproblemene. Vi oppdaget av det var svært lite unge folk og
nesten ingen studenter knyttet til de internasjonale prosessene som jobbet
for bærekraftig utvikling, dvs når man tar avgjørelser nasjonalt,
regionalt eller i FN er det få unge som er med og påvirker. Vi ville lage
et statement fra studenter til verdens ledere i forhold til bærekraftig
utvikling og dette fikk vi legge frem i New York. Norske myndigheter var
veldig positive og behjelpelige hele veien. Grunnen er at det er nesten
INGEN som er interessert i dette og i allfall ingen som gidder å bruke så
mye tid til å få det til.
ISFiT har blitt en av de få organsisasjoene og nesten den eneste av
student/ungdomsorg. i Norge som har tatt tak i WorldSummit prosessen.
Under Rio-toppmøtet i 1992 var det omtrent ingen studenter/unge som
påvirket det endelige utfallet av møtet, og slik vil det bli nå også om
ingen engasjerer seg.
Derfor bestemte vi i ISFiT-ledelsen at dette er noe vi må jobbe med
videre, og vi har derfor ikke tatt fri etter den intensive jobbinga med
festivalen, men fortsatt. Og vi hadde en uke i FN-bygningen med hard
lobbyvirksomhet, fri for glamour.
Det var slett ikke ISFiT-ledelsen som dro til FN. Vi hadde med seks
studenter fra India, Mauritius, Sør Afrika, Tsjekkia, Spania og USA, samt
en norsk student. Vi fikk utrolig mye ros for å ha klart å skaffe penger
til unge fra U-land. Det er stortsett INGEN unge fra U-land som har
anledning til å delta på slike ting.
> Engasjement mot de multinasjonale selskapers stadig sterke maktutøvelse over
> landene og menneskene, forsøker mange av dagens ledende
> studentpolitikerne/aktivister å kombinere med en slags
> "junioraspirant-i-diplomatiet"-væremåte. De ville absolutt ha Clinton til
> Trondheim. Og når ISFIT var ferdig, dro ISFIT-ledelsen til New York og FN
> (de drar til FN slik som Jagland drar til Midt-Østen -- verden holder
> pusten i begge tilfeller).
Det er et stort problem at unge ikke gidder å engasjere seg. I
Kommisjonen for bærekrafig utvikling var man lykkelige for at vi var
der - ellers ville de knapt hatt unge å henvende seg til!
Jeg synes det er utrolig at når en gruppe unge setter studier, fritid og vanlig
studentliv til side for å få til noe man tror på, så skal man måte slike
smålige kommentarer og få trukket sine motiver i tvil.
> Denne tidsånden innebærer at det har oppstått en type studentpolitiker som
> *både* er for gjeldsslette for fattige land og billig AIDS-medisin til
> Afrika, og for sjøl å gjøre karriere som internasjonal jet-setter.
Og, - er det en gang slik at man er samfunnsengasjert
og har lyst til å endre på ting, så kan man bli engasjert både i
studentpolitikk og i ISFiT-prosjekter. Jeg kan overhodet ikke se noe
problem i det - snarere tvert i mot. Personlig synes jeg det er et
sunnhetstegn at norske studenter engasjerer seg i mer enn sin egen
studiehverdag og bruker tid på internasjonale spørsmål
og særlig på å forsøke å gi noe til studenter i andre land som lever i en
helt annen virkelighet. Synes virkelig Andresen at dette er negativt?
Det var utrolig spennende og lærerikt å være med på en slik konferanse og
vi fikk et personlig utbytte. Noe annet ville vært merkelig. Men, det var
overhodet ikke motivasjonen for å reise. Vi har jobbet aktivt
med å få til dette i over et halvt år, og vi klarte å sette det vi ville
på dagsorden, nemlig hvor viktig det er med utdanning for å få til
bærekraftig utvikling.
Det er vi stolte av og det skal vi jobbe videre med. Samtidig prøver vi å
få til et forum som skal jobbe lokalt og spesielt se på hvordan
bærekraftig utvikling kan innføres i større grad på universitetet og her i
kommunen. Kanskje Trond Andresen kunne ta seg litt tid fra NTNU-debatt og
bidra til dette arbeidet?
Marte Lerberg Kopstad
Leder ISFiT-01
Erling Paulsen
Nestleder ISFiT-01
ps: Elite-Norge hadde betalt 8000 kr hver for å høre Clintons ord om
organsiasjon, ledelse og kommunikasjon. Han snakket om
fattigdomsproblematikk og globale problemer. Kanskje Clinton hadde en
tanke om at det var noe de hadde mer behov for å lære om?!
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET