Håvard Ravn Ottesen gjør etter mitt syn slik som mange andre for tiden: De
går ut fra som sikkert at framtiden vil bli slik de selv mener den vil bli.
Dessverre har ingen opplevd framtiden :-) Denne selvfølgeligheten ser det
ut til at mange overser og bygger sitt framtidshus på en virtuell modell
som virkeligheten skal tilpasses.
I dagens realiteter er det ingen ting som tyder på at unge mennesker i
Norge foretrekker å ta en ingeniørutdanning før de går løs på en
siv.ing.utdanning i de teoretisk tunge fagområdene. Tvert i mot ser det ut
til at de fleste foretrekker å gå direkte på slike studier. Det er god
søkning til slike linjer og det er svak søkning til ingeniørutdanningen
rundt om i landet. I det hele tatt ser det ut til at de unge enten søker
til gode profesjonsstudier eller oppfører seg usikkert (går fra det ene til
det andre med til dels lav progresjon samtidig som de jobber.)
Jeg vil for min del vurdere framtiden på grunnlag av mest mulig forankring
i virkeligheten, inklusive analyser av samfunnsmessige behov. Det er ingen
ting som tyder på at det vil bli mindre behov for tung teoretisk utdanning,
snarere tvert i mot. Det er heller ingen ting som tyder på at det vil bli
mindre behov for gode ingeniører. For meg blir det da et stort paradoks at
man vil svekke de gode kvalitetene både i den teoretisk innrettede
utdanningen og i ingeniørutdanningen. Den eneste begrunnelsen jeg ser er å
gi de personer som i første omgang ikke starter en 5-årig utdanning med en
gang, anledning til å bygge på en 3 årig utdanning med ytterligere to år.
Denne muligheten foreligger allerede, så hva vil man da oppnå ved også å
endre normalløpet på 5 år i siv.ing.utdanningen ved NTNU ?
Hva studenter kommer til å foretrekke i framtiden vil selvsagt avhenge av
hvilke muligheter som foreligger. Hvis muligheten for et 5-årig
sammenhengende løp fjernes vil alle "foretrekke" å gå 3+2. Å fjerne det
gjennomgående siv.ing.studiet på 5 år vil redusere ungdoms valgmuligheter.
Hvorfor skal man gjøre det ?
Omleggingen i Norge til 3+2 er i samsvar med EUs politikk for utvikling av
en ny felles europeisk struktur i høyere utdanning. Mønsteret og ideene
hentes fra USA som Europa ønsker å styrke sin posisjon i forhold til. I EUs
endringsarbeid har man imidlertid sett behov for å kunne beholde
gjennomgående 5 årige studieløp. Det er mange land som har slike 5-årige
godt fungerende utdanninger og enkelte regner det som et fortrinn for
Europa. Derfor er det et offisielt "unntak fra regelen".
I USA er det som kjent stor mobilitet mellom universitetene fra bachelor
til master/PhD. Dessuten er det i stor grad privat finansiering av
universitetsutdanning. Det er et normalt mønster at ungdom med
dårlig/middels foreldreøkonomi tar en bachelor på et rimelig univerisitet,
gjerne mens de bor hjemme, for å redusere kostnadene. De gode (og fattige)
kommer da i posisjon til å få stipend for avsluttende utdanning på gode
universitet. Middels studenter med middels/dårlig økonomi må fortsette på
de billige universitetene og/eller i hjemstaten. Middels/gode og rike
studenter har stor frihet. I det hele tatt er studentenes privatøkonomi en
viktig faktor for å forklare den store mobiliteten i USA. Jeg har
imidlertid full respekt for USAs måte å gjøre dette på ut fra den
kulturelle og samfunnsmessige utvikling der.
I Norge er det heldigvis slik at utdanningsvalg ikke bestemmes av
privatøkonomi i samme grad. Lik rett til utdanning har vært en bærende
politikk. For meg er det et stort paradoks at folk som kaller seg
sosialister, vil innføre et system hvis praksis er utviklet ut fra andre
kulturelle og politiske forutsetninger enn våre.
Den eneste begrunnelsen jeg kan se (ut fra det jeg vet nå) er at man i
Europa vil bryte ned strukturen med de gamle elitistiske 5-årige
profesjonsutdanningene som har rekruttert de beste teoretiske studentene
til helt sentrale utdanninger, og som har ledet til sentrale
industri/samfunnsposisjoner (grands ecole i Frankrike, hochschoole i
Tyskland/Nederland/Belgia, mm og for eksempel siv.ing.utdanningen på
NTH/NTNU som ble etablert med modell fra disse). Man kan vel oppnå en
samfunnsmessig utjavning ved å fjerne "eliteutdanningene"s posisjon. Det er
i alle fall bedre å kutte de teoretiske "toppene" på den måten enn å gjøre
som i kulturrevolusjonens Kina eller i andre land som har kuttet toppene
mer bokstavelig.
Et problem er at man også fjerner de fordeler samfunnet har av at noen får
en god teoretisk utdanning. Når man først får et system med god mobilitet
vil de teoretisk flinkeste gjerne utnytte systemet og ta sin utdanning i de
land som tilbyr de beste vilkårene for slike. Veien er kort til USA og de
toppuniversitet andre land i Europa vil beholde ved å finansiere slike godt.
Hvis vi i Norge vil dra fordelene av europeisk mobilitet må vi i alle fall
ha ETT "rikt" universitet som kan tilby de beste i Europa gode vilkår. Det
er ikke foreslått andre slike i Norge enn det på Fornebu. Der skal man
rekruttere de beste til avsluttende studier og trenger de beste fra hele
landet og utlandet. 3+2 er viktig for den virktuelle virkelighet man har
etablert på Fornebu.
Tore R. Jørgensen
At 19:55 07.05.01 +0200, Håvard Ravn Ottesen wrote:
>Mitt innlegg har fått kloke svar fra både Helge Skullerud og Tore
>Jørgensen. Med fare for å terge på meg hundene kommer jeg med noen navie
>og fryktløse tanker...
>
>Kort om noen av poengene der
><Skullerud>
> > Det er riktig at de som kommer inn i siste del av Gløshaug-studiet
> > fra ingeniørhøgskolene, stort sett greier seg bra.
> > Men - vi ser at de i middel har det ganske tungt med teoretiske
> > emner - og derfor i overveiende grad velger de mer praktiske
> > studieretninger.
> > Hvis vi BARE hadde ingeniørhøgskolene som rekrutteringsgrunnlag,
> > ville en rekke emner IKKE FÅTT NOEN REKRUTTERING I DET HELE TATT.
></Skullerud>
>
>Dette poenget er vesentlig - sivilingeniører innen en del teoretiske
>retninger vil oppleve en fryktelig svak rekruttering. Dette er ille med
>tanke på at enkelte emner ikke får rektruttering. Det som forbauser meg er
>hvorfor er det ikke mulig å samkjøre disse fagene med Cand.Scient
>utdanningen på huset? (Vet at jeg banner i kjerka nå) Der igjennom vil
>fagene kunne ha en større rekrutteringsflate og leve videre.
>
><Jørgensen>
> > Spørsmålet for meg blir da om det er rasjonelt å foreta en omlegging som
> > få har uttrykt behov for. Norsk industri og andre som tilsetter siv.ing.
> > fra NTNU, har ikke uttrykt slike behov.
></Jørgensen>
>
>Sant nok - hverken industri eller andre har uttrykt et slikt behov. Det
>jeg predikerer her er studentenes fremtidige preferanser i forhold til
>studiested. En rasjonell student som vil bli siv.ing vil i fremtiden velge
>ingeniørutdanning og bygge på den. Det er en forbasket enkel logikk -
>studenten har en fallback etter tre år som en ellers ikke har om en
>begynner på et femårig studieløp. Jeg snakker ikke her om endringer en vil
>se i morgen ... men over tid ... i løpet av en 10-15 år vil forskjellen
>mellom å ta en siv.ing ved NTNU fullt ut eller ved alternative løsninger
>være utvisket. Det bør skremme til nytenking og ikke konservatisme og
>beskyttelse av de eksisterende mønstre.
>
>
>mvh
>
>Håvard Ravn Ottesen - havard.ravn_at_ottesen.com
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET