For en gangs skyld gjengir jeg INNSIDAs referat fra et kollegiemøte. Arne
Asphjell refererer dekkende, synes jeg. Som dere ser var det flere temaer.
Den aktuelle "3+2"-saka var også oppe og er omtalt nederst.
Protokollen fra gårsdagens møte finner du på
http://www.ntnu.no/kollegiet/protokoll/2001/20010503.pdf
Trond Andresen
***********************
Fra INNSIDA,
http://innsidaUT.ntnu.no/nettavis_lesmer.php?kategori=nyheter&dokid=3af25a7e1b4523.99157757
>Kollegiet: Lederutvikling fikk dårlig attest (4.5)
>
>STERK PÅSTAND: - Ideen om å tilsette instituttledere har ikke
>KUF-departementet suget av eget bryst, hevdet Trond Andresen i Kollegiet. -
>Jeg mistenker sterkt at ideen kommer herfra, la han til. Lederseminarene på
>Røros fikk ingen rosende omtale hos Kollegiets medlemmer på møtet 3. mai.
>Styret drøftet også Stortingsmelding nr. 27 ("Giske-meldinga").
>
>Etter vedtak i Kollegiet ble det i fjor brukt 1,2 millioner kroner på et
>lederutviklingsprogram ved universitetet. To seminar på Røros og et
>utviklingsprogram inngikk i denne pakken, som omfattet instituttledere,
>dekaner og fakultetsdirektører. Kollegiemedlemmmene har også deltatt på
>Røros-samlingene. Dermed hadde de personlig erfaring som grunnlag for
>diskusjonen om OU-avdelingens rapport om programmet.
>
>- For mye babbel
>Som så ofte før var det også i denne saken Trond Andresen som stod for den
>sterkeste ordbruken. - Jeg vil ha mindre av generelt babbel og
>spørrekonkurranser i plenum, sa Andresen om lederseminarene på Røros. Han
>hadde opplevd mye hoderysting fra deltakerne i gruppearbeidene på disse
>seminarene, og mente at innholdet i øvelsene skulle ha vært mer konkret.
>
>"Hva gjør vi når gamlingene ikke vil vike plassen for unge og
>initiativrike?", var et av de spørsmål han nevnte som eksempel på en aktuell
>problemstilling. Å etablere et nettverk for instituttledere der de kan
>utveksle erfaringer, var et av Andresens forslag som han synes det var
>merkelig at OU-avdelingen ikke hadde villet være med på.
>
>Prorektor Kathrine Skretting var enig med Andresen i at nettverk er viktig
>og støttet ideen med et forum for instituttstyrere. - Hva gjør man for
>eksempel når noen underviser med "venstre hånd"? spurte Skretting som
>eksempel på spørsmål som kan drøftes i et slikt forum. - Instituttlederne er
>en "nøkkelgjeng", la hun til.
>
>- Lederne må ikke oppleve opplæringen som uvirkelig i forhold til sin
>hverdag, sa Karl Glad. - Slik lederopplæring er verre enn ingenting.
>
>Instituttledere får nettverk OU-direktør Trond Singsaas sa i sin kommentar
>til diskusjonen at han var enig i at opplæringen må "spisses mer" og treffe
>bedre. Han ga også uttrykk for at han nå vil bidra til å etablere et
>nettverk for instituttledere.
>
>Andresen var uenig i vedtaket i denne saken som sa at Kollegiet tok
>orienteringen fra OU-avdelingen til etterretning. Andresen tok saken til
>orientering, og med følgende stemmeforklaring (utdrag): "Rapporten underslår
>den sterke kritikk som kom fra mange mot plenumsopplegget på Røros, som
>betrakter dette som vrøvlete og bortkastet tid".
>
>Singsaas presiserte at undersøkelsen er bygget helt ut på intervjuer med
>instituttlederne, og at den ikke var et forsøk på å underslå fakta.
>
>Rektor kommenterte at han synes det var uheldig å bruke protokolltilførsel
>for å fremme påstander.
>
>Andresen repliserte at han ikke "fantaserte". Han hadde vært på Røros og
>observert "tullet" som ikke var kommet fram i rapporten.
>
>Enig i synet på 3+2-modellen Andresen har ved flere anledninger uttalt at
>han nå vil ut av Kollegiet, bl.a. fordi han er gått lei av å være ensom
>protestant. Men på dette møtet fikk han faktisk oppleve at rektor Spjøtvoll
>sa "hør, hør" etter et av hans innlegg. Det var under behandlingen av
>Stortingsmelding 27 da Andresen forklarte det håpløse i å innpasse
>sivilingeniørutdanningen i en 3+2 modell.
>
>- Inndelingen av sivilingeniørstudiet i to deler er egentlig to forskjellige
>debatter, sa Andresen. Ordningen med opptak i fjerde klasse av studenter fra
>ingeniørhøgskolene fungerer fint og er helt uproblematisk.
>
>- Men oppdeling av sivilingeniørstudiet i en treårig første del som gir
>Bachelor-grad og et toårig påbygg som gir Master, er noe helt annet.
>
>- Dette vil bety en dramatisk endring av studieplanen og en enorm
>ekstrabelastning, sa Andresen. - I realiteten vil dette innebære at NTNU
>skal drive ingeniørhøgskole med to år tilleggsutdanning på toppen, en
>strategi som vil få dramatiske følger både for rekruttering og prestisje.
>Sivilingeniørutdanningen er en profesjonsutdanning som må sammenlignes med
>medisinerutdanningen, og det må vi hevde kraftfullt ved enhver anledning,
>poengterte Andresen.
>
>Giske-uttalelse uroer Rektor var som nevnt hjertens enig med Andresen i
>disse synspunktene, og det gjaldt også de øvrige kollegiemedlemmer.
>
>Karl Glad hadde reist sammen med utdanningsminister Trond Giske inn til
>byen, og hadde benyttet anledningen til å ta opp akkurat dette spørsmålet
>med ministeren. Han ble bekymret da Giske sa at dette var klart for medisin,
>men at han ikke ville ta standpunkt nå til sivilingeniørutdanningen. - Ta
>kontakt med saksordføreren i Stortinget og få inn kommentarer i
>proposisjonen, var Glads råd til NTNUs ledelse.
>
>Tekst og foto: Arne Asphjell
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET