At 18:35 20.04.01 +0200, Eivind Hiis Hauge wrote:
>Jeg har også tenkt frem og tilbake på spørsmålet valg/tilsetting, og ser det
>ikke som svart/hvitt. Det som alle (?) universitetsfolk lett vil være enige
>om, er at en leder (institutt/fakultet/universitet) uten tillit hos flertallet
>i enheten hun/han leder, vil få store problemer i sine lederfunksjoner.
Nettopp.
>Dette gjelder ikke bare universiteter, men er et gjennomgående trekk
>i typiske kunnskapsorganisasjoner. Den tradisjonelle mekanismen for
>å uttrykke denne tilliten i universitetsnorge, er ved valg.
>...(klipp)...
>Jeg er også meget skeptisk til forestillingen (som med vond vilje muligens
>kan leses inn i storingsmelding 27) om at tilsetting skal løse det subtile
>ledelsesproblem universitetene representerer.
Så langt er vi enige.
>...(klipp)....
>......Jeg forutsetter derfor at dersom valg av instituttleder/
>dekan skal erstattes av tilsetting, vil den måtte skje på basis av en
>eller annen nominasjonsprosess.
Men dette er ikke et _argument_ for "tilsetting". Det er i stedet å si at
_hvis_ det går den veien, må man begrense eventuelle skadevirkninger
gjennom å institusjonalisere en nominasjonsprosess.
Forøvrig setter jeg "tilsetting" i hermetegn fordi ordet er misvisende: Dagens
instituttledere er også "tilsatt" i den forstand at de arbeider ved NTNU. Ved
å si "tilsetting" hele tida, slipper man å si at vedkommende skal pekes ut
av universitetsledelsen, ikke velges som nå. Derfor vil jeg si "oppnevning" eller
"utpeking".
>(Tilsetting har den fordel, som du også nevner, at
>i de sjeldne tilfelle der det skjærer seg helt, kan den umulige leder avsettes.)
Men dette er ingen fordel sett med mine øyne. Fra min side er dette et forslag
som jeg bare fremsetter i håp om å hindre noe enda verre. Her er vi antagelig
uenige. Mitt syn på dette har jeg klargjort tidligere i forbindelse med
diskusjonen om problemene ved idrettsvitenskap.
Så til det punktet hvor vi er mest uenige. Du sier:
>I ditt kompromissforslag insisterer du på at nominasjonsprosessen skal
>frembringe en eneste kandidat. Jeg ser ikke helt nødvendigheten av det.
Dette er helt avgjørende. Her må man ikke la seg føre bak lyset.
>Hvorfor ikke la nominasjonens fullstendige (valg-)resultat gå videre til
>tilsettingsmyndigheten?
Det er det samme som å la -- som _hovedregel_ --- "tilsettingsmyndigheten"
bestemme hvem som skal bli leder.
Da er det ikke lenger valg i grunnenheten eller fakultetet, men
U-ledelsen som peker ut. Den eneste måten å sikre at reelt valg i den aktuelle
enhet opprettholdes, er å bare gi U-ledelsen EN kandidat, take it or leave it.
Og dette er jo tilstrekkelig for å ivareta det behov som noen mener er der
for en sikkerhetsventil mot håpløse ledere eller langvarig fastlåst strid i
en enhet. U-ledelsen vil kunne nekte å godkjenne leder, eller trekke
godkjenning tilbake, utskrive nyvalg, og som jeg sjøl (som kompromiss)
foreslår for veldig vanskelige og sjeldne tilfeller:"...at ny leder i siste
instans da kan pekes ut av Kollegiet/Rektor hvis de finner at nyvalg ikke
vil løse problemet." Noe mer enn dette trengs ikke!
>Dersom resultatet er enstemmig, eller svært tydelig i
>favør av en blant flere kandidater, burde saken være grei. .....
..burde?
>.......Men ved for
>eksempel et 55/45 resultat burde tilsettende myndighets vurderinger kunne
>bli avgjørende.
Dette finner jeg akkurat like rimelig som at USAs Høyesterett avgjør
hvem som blir president i landet når stemmetalett er nær 50-50. Det
amerikanske folk "nominerer" Bush og Gore, Høyesterett oppnevner
så den "beste" kandidaten.
Det Eivind Hiis Hauge ser bort fra, er at ei ordning for å
frambringe en leder, _enten_ må være via valg, _eller_ via oppnevning
ovenfra. Man kan ikke bli "halvveis gravid".
I tillegg har jeg en annen innvending, og det er at institutter og
fakulteter med Hiis Hauges forslag blir påført ekstraarbeid, fordi de ikke
bare skal frambringe _en_ villig kandidat, men _flere_ villige
kandidater, bare for at U-ledelsen (unødvendig og det rene anstaltmakeri)
skal kunne velge og vrake mellom to eller tre.
(En parallell sak til dette var da Kollegiet i februar 1999 diskuterte prosedyrer
for utpeking av eksterne representanter i instituttstyrer. Da fikk jeg
flertallet med på å gjøre om UDs innstilling på dette punkt. Se fotnote [1].)
>Den desperate sikkerhetsventilen: Nyvalg, bør vel også
>installeres, til bruk i de helt spesielle tilfellene.
I mitt kompromissforslag gikk jeg jo faktisk _lenger_, ved at jeg t.o.m.
foreslo oppnevning som aller siste utvei i en uløselig (og ytterst sjelden)
krisesituasjon. Derfor er det vanskelig å forstå at dette ikke er nok for
de reform-ivrige.
Men det er vel det at man ønsker en DE FACTO flytting av retten til
å bestemme hvem som skal bli leder, fra den aktuelle enhet til den
sentrale ledelse, og at slike merkverdige konstruksjoner som at det
skal sendes en bukett "nominerte kandidater" til rektor for utplukking,
primært er sukring av pillen for å få dette gjennom. Så kan man om noen år
"reformere" dette videre til rein oppnevning ovenfra -- unnskyld: "tilsetting".
>Min høyst personlige mening, neppe aktuell etter stortingsmelding 27, er
>at tilsvarende resonnementer tilsier at også rektor/prorektor burde nomineres
>på samme vis, og tilsettes av Kollegiet. '
Der er vi uenige.
>Balansegangen som kreves av ledere i universitetssystemet er: Lojaliteten
>må gå begge veier. Betingelsesløs lojalitet oppover er åpenbart forkastelig.
>Men betingelsesløs lojalitet nedover er like ille.
Jo takk, dette har jeg hørt opptil flere ganger på diverse seanser i
regi av rektor/UD. Dette er en del av det repetitive management-ordgyteri
som gjør at tre år i dette organet er nok for meg.
Kan du gi oss eksempler fra NTNU hvor såkalt "betingelsesløs
lojalitet nedover" har skapt problemer? Eller er dette mest retorikk av den
typen som brukes på lederseminarer får å få aksept for mer makt
til sentrale og byråkratiske organer?
(For min del har jeg mange eksempler på hvordan "overdreven lojalitet oppover"
ved flere anldninger har skadet NTNU; kommentert i dette forum i snart
to og et halvt år).
>Det er forpliktende dialog som må stå i sentrum!
Dette er også intetsigende retorikk.
Når det er sagt: Hiis Hauge skal ha takk for å presentert sine synspunkter
på en grundig måte. Han har vært nevnt som mulig rektorkandidat, og ved å
delta i debatten viser han i det minste at han tar universitetsdemokratiet
mer alvorlig enn de fleste andre med posisjoner i systemet.
Trond Andresen
*********************
[1]
Dette gjelder kollegiemøtet 23. februar 1999, protokoll
http://www.ntnu.no/administrasjon/protokoller/990223.htm
Fra mine kommentarer på NTNU-debatt etter Kollegiemøtet:
.............
K-sak 34/99 Retningslinjer for instituttstyring og ledelse ved NTNU.
.....
-Det forelå en innstilling til møtet om at dekanus peker ut eksterne
representanter i instuttstyret, på grunnlag av et antall personer som
instituttstyret har nominert. Dette ble etter forslag fra undertegnede
endret til
>Dekanus godkjenner eksterne representanter etter nominasjon i
>instituttstyret. Nomineringen skjer ved valg i instituttstyret samtidig
>med de øvrige valg.
> .............
Forskjellen er at med denne vedtatte endring er det instituttstyret som
bestemmer hvem som skal være ekstern(e) representant(er), dekanus har
"bare" vetorett, noe som dekanus sjølsagt vil være forsiktig med å bruke.
I motsetning til slik det altså forelå før møtet, hvor dekanus ville bestemt
hvem som skulle være ekstern representant, basert på en gruppe nominerte
kandidater fra instituttstyret.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET