Nedenfor finner du et leserinnlegg for å utsette NTNUs omorganisering, av
professorene Sigurd Skogestad og Tor Ytrehus. Innlegget er hentet fra NTNUs
Internett-avis, INNSIDA.
For hva det er verdt, støtter jeg kravet, og vil gå inn for å ikke
gjennomføre omorganisering før nyttår (som såvidt jeg skjønner er
hensikten). Men jeg veit foreløpig ikke om andre i Kollegiet som vil støtte
en utsettelse.
Nedenfor kommer først INNSIDAS egen "introduserende kommentar" til
leserinnlegget fra Skogestad og Ytrehus. Det er ganske påfallende
at kommentaren legger vekt på å fortelle leseren at (bare) "7,4 prosent
av samtlige professorer" deltok på dette møtet i Professorforum hvor ønsket om å
utsette NTNUs omorganisering ble uttrykt. Igjen skinner lojaliteten til den sentrale
ledelse gjennom i det som er i ferd med å endre seg fra et journalistisk organ til
NTNUs "bedriftsavis".
Trond Andresen
************************************************************
Professorer vil utsette omorganisering (publisert 13.4. sist endret 14.4)
En gruppe professorer ber Kollegiet om å utsette arbeidet med å omorganisere
fakulteter og institutter. I et leserinnlegg til Universitetsavisa får
NTNU-ledelsen kraftig kritikk for sin saksbehandling. Hele innlegget kan
leses her i nettavisa.
Organisasjonen "Professorforum ved NTNU" hadde møte 3.april hvor den
planlagte omorganiseringen av universitetet var eneste sak på dagsorden. På
møtet deltok 35 av NTNUs totalt 474 professorer i full stilling. Blant
møtedeltagerne, som altså utgjør 7,4 prosent av samtlige professorer, fikk
høringsnotatet om å endre NTNUs organisasjon tydeligvis hard medfart.
Professorforums leder, Sigurd Skogestad og hans kollega Tor Ytrehus, skriver
i et leserinnlegg som er skrevet med basis i møtet at "professorene ved NTNU
er lite imponert over argumentasjonen og utredningsarbeidet som ligger til
bakgrunn for endringene i fakultetsstrukturen som universitetets ledelse
planlegger fra 1.januar 2001".
Manipulering? I innlegget blir også uttalelser fra dekanus Hans Haakon
Faanes (Fakultet for elektroteknikk og kommunikasjonsteknologi) i
Professorforum sitert. Faanes skal ha hevdet at prosessen om organisering
har vært preget av manipulering fra ledelsens side.
Det er særlig ett forhold som har opprørt deltagerne i Professorforum. Det
er at forslaget om å opprette et eget teknologifakultet ("School of
Engineering") som skal favne alle sivilingeniørstudiene, ikke er tatt med
som alternativ i høringsnotatet. Dette forslaget er omtalt i de to siste
utgavene av Universitetsavisa. Du finner artikkelen 'NTH opp av asken?' fra
siste nr. av avisa her (NB! PDF-format).
Professorforum
"Professorforum ved NTNU" er et organ der professorene kan drøfte og uttale
seg om saker av felles interesse. Organisasjonen har ingen formell
myndighet, men har som formål å fungere som "et meningsdannende forum, og
har hatt en viktig rolle som et korrektiv og delvis støtte til
universitetets ledelse" (sitat fra forumets nettsider).
Professorforum har sitt utspring i en tilsvarende organisasjon som ble
opprettet ved NTH i 1991. Bakgrunnen for opprettelsen den gang var
hovedsakelig at professorene mente at den vitenskapelige ledelsen hadde for
liten innflytelse ved universitetet.
Styret
Styret i Professorforum består i dag av:
Gunnar Foss, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.
Gunn Imsen, Pedagogisk institutt.
Terje K. Lien, Institutt for produksjon og kvalitet.
Sigurd Skogestad, Institutt for kjemisk prosessteknologi (leder).
Steinar Westin, Institutt for samfunnsmedisin.
Av Jan Erik Kaarø
_____________________________________________________________
Her kan du lese hele leserinnlegget som er sendt både til Universitetsavisa
og Adresseavisen:
PROFESSORENE BER KOLLEGIET VENTE MED OMORGANISERING
Professorene ved NTNU er lite imponert over argumentasjonen og
utredningsarbeidet som ligger til bakgrunn for endringene i
fakultetsstrukturen som universitetets ledelse planlegger fra 1. januar
2002. Dette kom klart frem på et møte i "Professorforum ved NTNU" den 3.
april 2001 der 35 av universitetets professorer var møtt frem for å
diskutere temaet "Omorganisering ved NTNU". Spesielt oppsiktsvekkende er det
at det alternativet som synes å ha størst oppslutningen blant professorene,
nemlig et eget teknologifakultet eller "School of Engineering", ikke er med
på ledelsens liste over alternative fakultetsstrukturer. Det vil kunne
innebære at en omorganisering fra januar 2002 blir lite levedyktig og derved
nærmest bortkastet.
NTNU består i dag av 13 enheter på fakultetsnivå og ledelsen ønsker å
redusere antallet til 8 eller færre. For å få dette til ønsker man
hovedsakelig å redusere det store antall ingeniørfakulteter som oppstod da
NTHs gamle avdelinger i 1996 ble omgjort til fakulteter. Et hovedproblem ved
dagens fakultetsstruktur ved NTNU er at sivilingeniørstudiet mangler en
styrende hånd. Flere av de tilstedeværende påpekte at diskusjoner rundt
sivilingeniørstudiet har vært totalt fraværende i universitets øverste
organer, Kollegiet og dekanmøtene, de siste 5 årene. Alternativet med et
stort teknologifakultet har vært ansett som politisk dødt fordi det vil
kunne oppfattes som en gjenoppståelse av NTH og derved som en reversering av
Stortingets vedtak fra 1995 der NTNU ble vedtatt opprettet. Men nå tyder mye
på at dette ikke lenger er så kontroversielt - i alle fall så lenge som
realfagsmiljøene holdes samlet - og OU-direktør Trond Singsås ved NTNU
påpekte i sitt innlegg at den nye Stortingsmeldingen om høyere utdanning
åpner for at institusjonene selv velger sin organisasjonsform.
I utgangspunktet hadde leder Sigurd Skogestad i Professorforum tenkt at man
på møtet skulle diskutere de alternative forslagene til fakultetsstruktur,
men de tilstedeværende professorene var mer interessert i en mer prinsipiell
debatt om grunnlaget for omorganiseringen. Dekanus Hans Faanes ved Fakultet
for elektroteknikk og kommunikasjonsteknologi hevdet i sitt innlegg at
prosessen om organisering har vært preget av manipulering fra ledelsens
side. Det foreliggende høringsnotatet skal være utarbeidet med dekanene som
styringsgruppe, men Faanes mente at han sjelden har styrt mindre. Da
forslaget ble lagt frem for NTNUs over 100 instituttledere og andre
administratorer på Røros i januar, var 28 av de 30 som tok ordet negative
til høringsnotatet, men dette tok ledelsen ingen notis av. "Det er mulig
ledelsen har organisasjonen bak seg", sa Faanes, "men jeg tror ikke de vet
hvor langt." Han påpekte også at sivilingeniørutdannelsen står foran den
siste og avgjørende fasen i overgangen til 5-årig studieplan, og at en
omorganisering nå derfor passer særdeles dårlig. Hans konklusjon var at en
omorganisering av fakultetene nok kan være nødvendig, men at prosessen må
utsettes 2-3 år.
I debatten ble det påpekt at man savnet en definisjon av fakultets oppgaver,
og at man må vente med en omorganisering til vi vet utfallet av Regjerings
forslag til nye styringsstruktur ved universitetene der det blant foreslås
at lederne skal utpekes og ikke velges som nå.
Dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsfag og teknologiledelse
gjorde et forsøk på å analysere problemene med dagens fakultetsstruktur. Det
"ideelle" fakultetet har stor faglig homogenitet og stor autonomi. Her
karakteriseres "stor autonomi" ved at studentene tar omtrent alle sine emner
ved sitt eget fakultet. I dagens struktur oppfyller kun det medisinske
fakultet begge disse kriteriene. De to gjenværende AVH-fakultetene
(sammfunsvitenskapelig og historisk-filisofisk) har også stor autonomi, men
er faglig inhomogene. På den annen side er de fleste av ingeniørfakultetene
preget av stor faglig homogenitet, men har lite autonomi. Dyrstad mente
denne asymmetrien var hovedproblemet i dagens fakultesstruktur og lanserte
tanken om et eget teknologifakultet som en løsning for å mer autonome
fakulteter. Et alternativ løsning, men mindre realistisk, ville være å en
struktur med 25-30 faglig homogene fakulteter eller store institutter. I
praksis ville dette innebære at fakultetsnivået forsvant.
Representanter for de mindre fakultetene, som i ledelsens forslag er
foreslått innfusjonert i større fakulteter, gikk i sine innlegg imot de
foreslåtte endringer, og påpekte spesielt det påfallende fraværet av
begrunnelser for de foreslåtte fusjoner. Ledelsen er nødt til å "selge" sine
ideer til grunnplanet - for ellers forsvinner entusiasmen - og uten
entusiasme er et universitet lite verd.
Professor Sigurd Skogestad
Professor Tor Ytrehus
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET