På siste møte vedtok vi budsjettdokument for NTNU med rapportering om
virksomheten i 2000, plan for disponering av midler i 2001, og våre forslag
for neste budsjettår, 2002. Dette er vi pålagt å gjøre av KUF. Dokumentet
inneholder våre prioriteringer, og ganske detaljert rapportering om tingenes
tilstand og hva vi mener er viktig å satse på. Dokumentet er på ca. 80
sider og inneholder både konkrete økonomiske prioriteringsforslag, og
administrasjonens mange forslag til verdivurderinger og karakteristikker av
sider ved NTNUs virksomhet.
Jeg leverte følgende stemmeforklaring:
>"Jeg stemte for budsjettdokument 2000 - 2002, K-sak 12/01, fordi NTNU er
>pålagt å vedta et slikt dokument. Men jeg ønsker å gjøre oppmerksom på at
>jeg har en rekke reservasjoner mot vurderinger, utsagn og verdisyn i dette
>omfattende dokumentet, samtidig som det ikke er praktisk mulig for meg å
>foreslå alternative formuleringer på alle slike punkter. Jeg hadde ønsket
>et knappere, mer nøkternt, dokument. Videre: En forutsetning for å lage et
>budsjettdokument som er _Kollegiets_, ikke administrasjonens, er at
>Kollegiet kan bruke et helt møte på dette dokumentet. Det er uforsvarlig å
>behandle det på mindre tid enn det."
Kollegiet har for liten makt og for liten tid til å behandle saker. Ledelsen
kommer med sine orienteringer og sine tjukke forslag til vedtak, som vi kan
få si vår mening om, og kjempe med UD om å få lov til å endre noen setninger
i. Etter drøye to år i dette organet, har jeg følelsen av å sitte i et slags
Kringkastingsråd. Vi har liten makt, men vi legitimerer Rektors, UDs og
andre direktørers maktutøving
Hvis vi skulle hatt forsvarlig tid på et slikt dokument og lignende
saker/dokument, måtte Kollegiet møtes oftere, helst 14-daglig (slik som NTHs
Høyskolestyre, før NTNU ble etablert) men i det minste hver tredje uke, ikke
månedlig som nå. (Dette er i tillegg et argument for at de eksterne
representantene bør være bosatt i Trondheim, slik at de lettere enn nå kan
møte).
Jeg har sagt det før, og gjentar det: Hvorfor skal Kollegiets medlemmer være
50% frikjøpt, når Kollegiet i hovedsak er et sandpåstrøingsorgan?
Forhandlingene på Kollegiets møter er preget av at forsamlinga føler at det
rett og slett ikke er _tid_ til å endre noe særlig på utkast fra
administrasjonen, for ikke å snakke om å lansere nye premisser for
diskusjonen.
Videre er det slik at Kollegiets medlemmer aldri trekkes inn i arbeid med
saker mellom møtene. Det hadde f.eks. mange ganger vært nyttig og naturlig
at en sak som administrasjonen har forberedt, men som Kollegiet har så mange
innvendinger/endringsforslag til at det er umulig å få vedtatt, blir gitt
til en arbeidsgruppe av kollegiemedlemmer som har vist seg spesielt
engasjerte og som arbeider fram et bedre saksframlegg til neste møte. Slike
forslag om kollegiemedlemmers deltaking i saksforberedelse har av UD blitt
avvist med at at det står i loven at direktøren framlegger sakene. Men denne
passusen i loven hindrer ikke at kollegiemedlemmer deltar i ei arbeidsgruppe
i forberedelsen/videre bearbeiding av ei sak. Lovens bestemmelse ivaretas da
ved at UD legger fram også denne av arbeidsgruppa forberedte saka for
Kollegiet, med sine kommentarer.
Videre: UD (og andre direktører som er til stede i forbindelse med
framlegging av saker) spiller ved NTNU en påfallende aktiv rolle i å
prosedere de samme saksframlegg. UD deltar i debatten på like fot med
styrets medlemmer, eller t.o.m. med større rettigheter fordi UD får komme
inn utenom talerlista, noe jeg mener er dårlig praksis i et styre. I stedet
bør administrasjones rolle være å si noen (ikke alt for mange) innledende
ord (vi har jo allerede fått et skriftlig saksframlegg), stå til rådighet
for spørsmål fra styremedlemmene, og å be rektor om å få komme inn med
saksopplysninger hvis UD mener at Kollegiet har misforstått noe eller
mangler vesentlige fakta om saka.
Universitetsloven spesifiserer ikke detaljert hvor dominerende UD skal være
på Kollegiets møter. Man kan altså velge å legge seg på en praksis med en
mer tilbaketrukket rolle for UD.
Under et punkt på siste møte om NTNUs "Strategi for nyskaping" (K-sak 17/01)
var det så stor uenighet på en del punkter at saka ble utsatt. UD deltok
særskilt aktivt i debatten med å argumentere mot noen av de endringsforslag
som kollegiemedlemmer framla. Jeg leverte følgende protokolltilførsel:
>"Jeg ber i forbindelse med behandlingen av K-sak 17/01, at Rektor nå
>overfor Direktør og øvrige administrativ ledelse endrer praksis på
>Kollegiets møter. Styremedlemmers forhandlinger og innflytelse blir i dag
>hemmet av at administrasjonen deltar for sterkt i å prosedere saker. Dette
>er ikke akseptabelt i et styre. Administrasjonen skal legge fram saker, og
>så stå til rådighet for informasjon på møtet. Men det er styrets medlemmer
>som skal stå for forhandlingene på et styremøte."
Sett med mine øyne er det svært typisk for kollegiebehandling at UD oppfører
seg for mye som om styremedlemmene ikke er kompetente, i motsetning til
administrasjonen.
Med bakgrunn i ovenstående, mener jeg at rektorkandidater ved høstens valg
bør stilles en del spørsmål om hvor de står m.h.p. Kollegiets rolle:
- Bør Kollegiet møtes oftere slik at man får bedre tid til å behandle saker?
- Bør administrasjonen gis en mer tilbaketrukket rolle på Kollegiemøtene,
slik at styremedlemmene lettere kan legge premisser?
- Bør Kollegiet i spesielle saker kunne sette ned arbeidsgrupper av
kollegiemedlemmer som arbeider med forslag som seinere behandles i Kollegiet?
Trond Andresen
Kollegierepresentant
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET