Fra dagens Aftenposten, 13/2, vedlagt nedenfor.
Giske bekrefter at han vurderer å erstatte valgte instituttledere med
utpekte. Det samme vurderes når det gjelder dekaner. Dette skal
avgjøres i forbindelse med Stortingets kommende behandling av
meldinga om høyere utdanning denne våren.
Trond Andresen
*****
UNIVERSITETSANSATTE FÅR IKKE LENGER VELGE SJEFEN SELV
Utdannelsesminister Trond Giske vurderer å frata universitet- og
høyskoleansatte retten til å velge sine nærmeste overordnede -
instituttlederne.
LARS KLUGE
Instituttlederne skal ansettes, ikke velges. Det er blant de endringer
utdannelses- og forskningsminister Trond Giske sterkt vurderer å foreslå når
han om en måned legger frem stortingsmeldingen om høyere utdannelse.
Meldingen bygger på Mjøs-utvalgets innstilling. Dermed overveier han å bryte
en lang akademisk tradisjon, og risikerer å skape opprør ved landets
universiteter og høyskoler.
Men Giske mener at de øverste lederne ved landets universitet og høyskoler,
rektorer og prorektorer fortsatt skal velges av de vitenskapelig ansatte.
For mellomlederne, dekanene som bestyrer fakultetene, har han ennå ikke
konkludert.
I motsetning til Mjøs-utvalget går han inn for at universitetenes og
høyskolenes styre fortsatt skal ha et internt flertall, men han vil øke den
eksterne representasjonen i forhold til i dag.
- Må styrkes
- Vi er nødt til å få en sterkere ledelse av instituttene og en bedre bruk
av ressursene. Dårlig studentgjennomstrømning, og de utenlandske
evalueringene av norsk forskning som konkluderer med for svak ledelse, viser
det, sier Giske.
- Hvorfor blir ledelsen sterkere med en ansatt fremfor en valgt leder?
- Dagens instituttledere blir ofte ikke reelle ledere. Tiden er for knapp
til å bygge opp lederkompetanse. Vedkommende blir én blant likemenn. Mange
synes det er vanskelig å utøve ledelse når man senere igjen skal bli en
vanlig kollega, sier Giske.
- Blir instituttlederen mer en tillitsvalgt som taler de ansattes sak
fremfor en leder for virksomheten?
- Det ligger i systemet at instituttlederen fort kan havne i den rollen.
- Hvorfor vurderer du å fjerne den demokratiske lederen på grunnivået, men
beholde valgt rektor?
- Instituttene er ikke små selvstyrte enheter. Når universitetets øverste
ledelse har valgt en strategi, må det være et system som gjør at den kan
sette denne strategien ut i livet nedover i systemet, sier Giske.
- Bombe
- Dette er en bombe som bør skape kraftige reaksjoner i universitets- og
høyskolemiljøene, sier amanuensis Trond Andresen, som sitter i kollegiet ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Han mener instituttlederne henter sin autoritet fra at de er valgt av sine
kolleger, og at det blir svært vanskelig å styre et institutt uten denne
autoriteten. Universitetsansatte er vant til en flat og demokratisk
styreform, poengterer han.
Leder Kolbjørn Hagen i Norsk Forskerforbund sier saken ikke er behandlet i
foreningens styre. Han tror det er stor uenighet i det vitenskapelige
miljøet om hvordan instituttene bør styres.
- Uansett om lederen er valgt eller ansatt, er det avgjørende at vedkommende
sitter for et begrenset antall år, for eksempel tre eller fire. Skal lederen
ansettes, må det altså være på åremål, sier Hagen.
Han hevder valget av instituttleder er blitt et svarteperspill, der den som
taper blir tildelt den upopulære lederoppgaven. Derfor er det avgjørende at
stillingen gjøres mer attraktiv, med blant annet bedre lønn og bedre
muligheter til å styre, mener han.
Lederen for maktutredningen, professor Øyvind Østerud, har selv erfaring som
instituttleder ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han er enig med Trond Andresen, og mener forslaget fra Giske vil møte store
motforestillinger i fagmiljøene.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET