Jeg spurte om noe som jeg oppfatter som en alvorlig fare for
sivilingeniørstudiet ved NTNU (heretter kalt SN) under orienteringssaker på
siste Kollegiemøte: "Hva vi skje med SN når man i følge Mjøs (og muligens
også Giske/KUF) går inn for en 3+2 struktur i de fleste utdanninger?" Rektor
svarte at i det minste medisin var sikret sitt eget 6-årige løp i det nye
systemet, men han var ikke sikker på at et 5-årig SN-studium var sikret.
NTNU har i sin Mjøs-uttalelse fra oktober 2000 gått inn for det, se [1]. Men
siden da har ikke NTNU så vidt jeg veit (korriger meg meg hvis jeg har
oversett noe) markert dette ønsket, verken overfor myndigheter eller
offentlighet. Jeg har også inntrykk av at Rektor er for lunken når det
gjelder å stå på akkurat i denne saka.
Lederen for gradsutvalget for sivilingeniørutdanninga (GUS), professor Kjell
Malvig, er svært bekymret angående dette. Han forteller meg at dette nå
diskuteres også i organisasjoner for universiterer og høyskoler i Europa.
Den europeiske organisasjonen som ivaretar "Advanced Engineering Education
and Research", CESAER, frykter at EU skal vedta 3+2 som en tvungen standard
for alle universiteter og høgskoler. CESEAR (og SEFI - en annen "engineering
education"-organisasjon) vil at 5-årige løp fortsatt skal kunne være en
mulighet for de institusjoner som ønsker å tilby det. Malvig henviser til
at at 5-årig siv.ing.-utdanning i Europa er blant de mest effektive på
akademisk nivå i verden, og gjennomsnittlig studietid ved NTNU er blant de
beste i verden. Dette står i fare for å bli tapt i en 3+2-modell.
CESAER reagerer på at EU-apparatet nylig har valgt å forholde seg ensidig
til en annen organiasjon, CRE. Denne representerer et bredere utvalg av
universiteterer og høyskoler, men kjemper ikke for kravet om at 5-årige løp
fortsatt skal kunne være en mulighet.
Uansett utfall må det i Norge opprettholdes 5-årig løp som standard for SN,
med mulighet til å komme utenfra med 3-årig utdanning slik som nå. Hvis NTNU
skulle tilby et tre-årig løp, må hele studieplanen for 1.- 3- årskurs
omkalfatres, og det til et opplegg som vil innebære en betydelig nivåsenking
i basisfag som matematikk, fysikk, kjemi, elektro m.fl.. I dag er den
første delen av det 5-årige SN-opplegg basert på å tilføre studentene disse
basiskunnskapene på avansert akademisk nivå. Med pålegg om 3-årig løp som
alternativ, vil Gløshaugen få ingeniørhøyskole-preg. SN vil i tillegg miste
sin særegne landsomfattende tiltrekningskraft på dyktige kandidater. Dette
ville kort sagt være en katastrofe for SN. Og det ville i tillegg stride så
til de grader mot alle vedtatte og flotte målsettinger om at NTNU skal være
blant de ledenede universitene i Europa på teknologi og naturvitenskap.
På denne bakgrunn bør Rektor nå i mediene, overfor KUF, politikere og i
andre sammenhenger understreke viktigheten av at SN må få lov til å
opprettholde 5-årig løp som nå.
Trond Andresen
[1] NTNUs Mjøs-høringsuttalelse, side 10-11:
>Fra <http://www.ntnu.no/kollegiet/protokoll/2000/20001003.pdf>
>.....
>NTNU konstaterer at utvalgets innstilling er uferdig i sin beskrivelse av ny
>gradstruktur, ved at utvalget ikke har vurdert hvordan profesjonsstudiene,
>kunstneriske utdanninger og lærerutdanningen skal passes inn i forslaget til
>gradstruktur.
>
>Den gradstrukturen utvalget foreslår, er i hovedsak tilpasset de
>allmennvitenskapelige studiene. NTNU er enig i forslaget til nivåstruktur på
>gradsystemet for disse studiene, med et lavere grads nivå basert på et
>3-årig studieløp og et høgre grads nivå på 2 år som bygger på den lavere
>graden og som gir et 5-årig normert studieløp til fullført høgre grad. NTNU
>viser her til utredning fra Universitetsrådet om cand.mag.-graden, der det
>er vist hvilken løsning som kan brukes på lavere grads nivå.
>
>NTNU mener det også må være rom for studieløp som ikke inneholder et lavere
>grads nivå, men har et sammenhengende 5-årig løp. Det vil være det normale
>for de fleste profesjonsutdanningene ved universitetene. Enkelte studier må
>dessuten fremdeles ha et 6-årig løp.
>
>I høgskolene føres utdanningen hovedsakelig fram til et lavere grads nivå,
>til 3-årige utdanninger som er praktisk yrkesrettet. En slik yrkesrettet
>utdanning fra høgskolene er i dag vanskelig å innpasse faglig i en
>videreføring i et mer akademisk rettet profesjonsstudium på høgre grads nivå
>ved universitetene, f. eks. sykepleier – lege. Unntaket er ingeniør –
>sivilingeniør, som gjennom spesiell innpassing til sivilingeniørstudiet ved
>NTNU gjør denne kombinasjonen atypisk. Men NTNU vil understreke at disse to
>utdanningene primært er selvstendige utdanninger med egne mål.
>Sivilingeniørstudiet er bygd opp som et komplett 5-årig løp og ikke med
>tanke på en 3+2 struktur. De fleste profesjonsstudier på høgre grads nivå
>har ingen 3-årig parallell i høgskolesystemet, f. eks. sivilarkitekt,
>psykolog, veterinær, odontolog, farmasøyt.
>....
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET