Dette er omtalt i Dagens Universitetsavis, nr. 1 side 3. Se kopi nederst.
Under Rektors orienteringspunkt om dette temaet på Kollegiets møte
leverte jeg en protokolltilførsel:
"I forbindelse med orientering om arbeidet med omorganisering av NTNU, ber jeg om
at man i år 2001 begrenser seg til diskusjon og eventuell reorganisering av fakulteter,
ikke institutter. Dette fordi overgang til 5-årig studium for teknologifagene gir nok
annet å arbeide med for instituttene i 2001, men primært fordi omorganisering av
institutter prinsipielt bør skje på grunnlag av uttrykt behov fra de berørte institutter, og
ikke ut fra noen 'grand plan' vedtatt fra oven."
Mitt syn ble av UD imøtegått med at "Kollgeiet har et vedak om at man skal
se på BÅDE fakultets- og instituttstruktur, så da er vi jo forpliktet til å
se på instituttstrukturen også".
Igjen er man i gang med å påtvinge pasientene kirurgi uten å spørre dem om de
er sjuke -- eller om det passer med innleggelse, operasjon og rekonvalesens
akkurat nå. Jeg oppfatter dette som enda et eksempel på byråkratisk
geskjeftighet: Jo mer man får omorganisert pr. tidsenhet, jo mer har
man bevist at man utretter noe. Lengter jeg tilbake til den tida da
NTHs adminstrative lederskap var noe så lite eksaltert som "kontorsjefer",
som ledet sine respektive service-organer?
Ja.
Trond Andresen
***************************
Fra UA:
>Fakultetsdebatt i tre akter
>
>TORE HUGUBAKKEN tore.hugubakken_at_adm.ntnu.no
>SYNNØVE RESSEM synnove.ressem_at_adm.ntnu.no
>
>Synes du januar måned har vært lang og innholdsløs? Hold ut til 7. februar.
>Da begynner for alvor Den Store Fakultets- og Instituttdebatten ved NTNU.
>
>Våren 2001 kan bli den heteste på lenge ved universitetet. Da skal nemlig
>nye tanker om fakultets- og instituttstrukturen luftes og ristes.
>Spørsmålene omkring dette er mange: Hvor mange fakulteter trenger NTNU? Hvor
>skal instituttene plasseres? Hvor stor er viljen til forandringer? Eller er
>det kanskje slik at de fleste ansatte bryr seg lite om hvilket fakultet
>eller institutt de hører til, så lenge de får være i fred med seg og sitt?
>Flere modeller. Ulike organisasjonsmodeller har allerede vært diskutert på
>flere møter med alle de valgte fakultetslederne ved NTNU (dekanene).
>Modellene har det til felles at de konkluderer med at NTNU bør redusere
>antall fakulteter. Organisasjonen er i dag inndelt i elleve slike enheter.
>Det er tre flere enn Universitetet i Oslo, som har nesten dobbelt så mange
>studenter å holde styr på. Det store spørsmålet er selvfølgelig hvordan et
>eventuelt nytt organisasjonskart for NTNU vil se ut. De modellene som har
>vært lagt fram så langt, kan deles i to kategorier, avhengig av hvilken
>metode som foreslåes for å krympe organisasjonen. Enten foreslåes det å
>fusjonere nåværende fakulteter, eller å foreta en mer dyptgripende
>reorganisering. Samtidig finnes det også NTNU-ere som mener at det er gode
>grunner for å beholde dagens struktur uendret. Foreløpig er ingenting
>avklart. Den Store Debatten begynner først 7. februar når det offisielle
>høringsutkastet sendes ut fra dekanene. Sannsynligvis vil utkastet inneholde
>en rekke ulike modeller som organisasjonen blir bedt om å uttale seg om.
>Ledelsen håper på bred debatt om forslagene.Den videre prosessen i saken er
>planlagt slik:
>
>Første akt: Presentasjonen.
>
>NTNUs dekaner fungerer som styringsgruppe i prosessen. De skal behandle
>saken på et nytt møte den 2. februar. På basis av diskusjonen her, vil det
>bli skre-vet et høringsnotat som blir lagt fram på et møte på Røros 7.
>februar. På dette årlige Røros-seminaret samles hele NTNUs ledelse;
>kollegiet, rektorat, universitetsdirektør, stabsdirektø-rer, dekaner,
>fakultetsdirektører og instituttledere. Til sammen om lag 150 personer. For
>denne forsamlingen skal altså dekanenes forslag legges fram, og saken skal
>diskuteres i plenum.
>
>Andre akt: Høringsrunde.
>
>7. februar vil også notatet i sin helhet bli lagt ut på NTNUs nettsider.
>Dermed går start-skuddet for en høringsprosess der alle studenter og ansatte
>vil bli invitert til å komme med synspunkter og forslag. Parallelt med
>høringen skal det foretas en nærmere utredning av konsekvensene av de ulike
>modellene som er lagt fram. Både høringsrunden og utredningen skal være
>ferdig til 1. mai.
>
>Tredje akt: Vedtak og godkjenning
>
>I denne delen av utredningsprosessen skal høringsforslagene oppsummeres og
>legges fram for dekanmøtet. Etter en gjennomgang her, vil fakultetene bli
>bedt om å drøfte et revidert forslag til fakultets- og instituttstruktur.
>Denne drøftingen skal foregå i fakultetenes ledergrupper. Dekanmøtet skal ta
>endelig stilling til saken i et møte 25. juni. Kollegiet skal etter planen
>behandle forslaget til ny fakultets- og instituttstruktur i august, men det
>er også mulig at saken kommer opp allerede i juni. Det som kan påvirke
>prosessen, er stortingsmeldingen basert på Mjøs-utvalgets innstilling som
>vil foreligge i løpet av våren. Samtidig er det også klart at Kollegiets
>vedtak til sjuende og sist må godkjennes av Kirke-, utdannings-, og
>forskningsdepar-tementet (KUF). Det er viktig å få alle nødvendige vedtak og
>godkjenninger på plass før høstens NTNU-valg.
>
>– Feil tidspunkt. Flere dekaner mener at prosessen med omorganisering settes
>i verk på feil tidspunkt. Det viser en spørrerunde som Universitetsavisa har
>foretatt. Frustrasjonen over tidsvalget henger sammen med at mange
>fakulteter og institutter fremdeles slikker sår etter tidligere
>omkalfatringer. I tillegg mener kritikerne at det akkurat nå er mest behov
>for å bruke krefter på oppgaver som føles mer presserende. Det gjelder for
>eksempel strategisk planlegging, nye studieplaner og rekrutteringsarbeid.
>Flere stiller spørsmål om hva som er hensikten med omorganisering. Men de
>vil gjerne at saken blir utredet, – forutsatt at det blir gjort grundig og
>at alle betenkeligheter og motforestillinger kommer tydelig fram.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET