Hvilke visjoner m.h.p. "kunnskapssamfunnet" er det som ligger til grunn for
regjeringas beslutninger på dettet feltet? Artikkel fra Dag og Tid vedlegges.
Skal man le eller gråte?
Trond Andresen
>Dag og Tid nr. 43, torsdag 26. oktober 2000
>
>“IT-REVOLUSJONEN”:
>KAUDERVELSK OM KUNNSKAP
>
>Dersom “kunnskapssamfunnet” og “kompetansesamfunnet” byrjar no, kva var det
>folk dreiv med før, da?
>
>Av Per Anders Todal
>
>Det er IT det handlar om for tida. Informasjonsteknologi, altså. Nasdaq, WAP
>og IT-Fornebu, og ikkje minst det såkalla “kunnskapssamfunnet”. Eg lurte på
>kva dei som styrer oss, eigentleg meiner om desse tinga. Difor las eg meg
>gjennom tre ganske ferske talar om emnet av nærings- og handelsminister
>Grete Knudsen, som har IT-utvikling som ei flaggsak. Eg fann store
>ambisjonar og svulstige visjonar, men lite analyse og substans.
>
>Dei tre talane er alle frå i år, stammar frå ulike konferansar og seminar,
>og ber titlane Ap-regjeringens IT-politikk (27.04), Åpningsforedrag under
>konferansen “Norge etter oljen (02.10) og Det elektroniske samfunn, hva
>betyr det for kommunikasjon, handel og makt? (17.10).
>Må må må må
>
>Det mest markerte trekket ved talane til Knudsen er determinismen,
>vektlegginga av det nødvendige, av alt vi må gjere, fordi verda ikkje ventar
>på oss. Vi har ikkje eigentleg noko val: “Utviklingen på det elektroniske
>markedet skjer nesten med tankens hastighet, for å sitere Bill Gates. Her må
>vi handle raskt for å henge med!”
>
>Det finst inga skissering av ulike val eller retningar i talane, men til
>gjengjeld ein stor optimisme og enorm iver: “Mon tro om vi står på terskelen
>til en ny Renessanse?” (17.10) Alle må på nett, fortast råd, det må bli
>nett-tilgang i skulane på kveldstid og nettkafear i kjøpesenter.
>
>Det mest tiltalande ved talane er den erklærte viljen til å gjere
>informasjonsteknologien tilgjengeleg for flest mogleg, og sørgje for at
>færrast mogleg dett av lasset. Men talane har òg meir uhyggelege trekk.
>Sjølv om Knudsen påpeikar at “informasjonsteknologi er ikke et poeng i seg
>selv, det er et virkemiddel for å oppnå overordnede samfunnsmessige
>målsetninger”, finn ein mange døme på at rekkjefølgja mellom middel og mål
>verkar omsnudd. Velferdsgode blir til konkurransefordelar, komande borgarar
>blir til komande konsumentar, og menn som tek ansvar i heimen, blir ein
>føresetnad for næringsutvikling:
>
>“I Norge kan vi kombinere arbeid og familie. Dette er et konkurransefortrinn
>vi må utvikle vidare.” (27.04)
>
>“(...) de nye generasjonene som kommer som markedsaktører er de mest
>kommunikative noen-sinne.” (17.10)
>
>“Den norske velferdsmodellen, vårt generelt høye utdanningsnivå, den spredte
>bosettingen, likestillingen, våre små byer og vår vakre natur er våre
>sterkeste konkurransefortrinn.” (17.10)
>
>“Skal vi klare å løfte Norge inn i kunnskapssamfunnet må vi ha menn som tør
>å gå inn i omsorgsyrkene.” (17.10)
>
>“Livskvalitet er nå en forutsetning for innovasjon og økt verdiskapning, og
>ikke et resultat av dette.” (17.10)
>
>“Toleranse er et av de viktigste stikkordene for kunnskapsvekst og
>utvikling.” (17.10)
>
>Og når eg les dette, lurer eg: Kva er det som er middel her, og kva er målet?
>Kva er kunnskap?
>
>Dei mest interessante spørsmåla som talane til Knudsen reiser, er likevel
>knytte til den intense bruken av omgrep som “kunnskapssamfunn”,
>“informasjonssamfunn”, “kunnskapsøkonomi” og “kompetansesamfunn”:
>“Kompetanse og ferdigheter innen informasjonsbehandling og kommunikasjon er
>helt sentralt i den vidare utviklingen av informasjonssamfunnet” (17.10).
>
>I dei tre talane blir eit omgrep som “kunnskapssamfunn” aldri definert, men
>teke for gjeve og knytt til informasjonsteknologien. Er det verkeleg først
>no samfunnet tek til å bygge på kunnskap og kompetanse? Kva er det folk har
>drive med til no, da?
>
>– Det verkar ikkje som om Grete Knudsen har klart for seg kva
>kunnskapssamfunnet er, sjølv om ho refererer mykje til det, seier Keith Smith.
>
>Han er forskingsdirektør i den uavhengige forskingsstiftinga Step-gruppa,
>som studerer innovasjon og teknologiutvikling. Smith har mellom anna markert
>seg som kritikar av IT-Fornebu-prosjektet. Dag og Tid bad han sjå gjennom
>dei tre talane og gjere seg nokre tankar om innhaldet.
>
>– Problemet er at Knudsen identifiserer kunnskapssamfunnet med IT. Men det
>er stor skilnad på kunnskap og informasjonsteknologi. Mange ulike næringar i
>Noreg har ein stor kunnskapsbase, som næringsmiddel-, metall- og
>fiskeindustrien. Det eg saknar hos Knudsen, er ei forståing av rolla til
>kunnskap i samfunnet. Det er risikofylt dersom IT og kunnskap blir
>identifiserte med kvarandre.
>– Er det nøkterne vurderingar som pregar talane?
>
>– Det er ikkje nok vurderingar av kvifor IT er så viktig, samanlikna med
>andre former for kunnskap. Ein kan òg lure på kvifor det offentlege må
>investere så tungt på dette feltet. Vi treng ei mykje grundigare vurdering
>av rolla IT skal spele. Eit prosjekt som IT-Fornebu, har bygd på synsing
>heile vegen, seier Smith.
>
>– På heile IT-feltet er det ein utbreidd determinisme. Det er samfunna som
>skaper teknologien, ikkje omvendt, og ein må vurdere behova sine før ein
>handlar.
>
>Delvis i kunnskapssamfunnet
>
>Dag og Tid fekk ikkje tak i Grete Knudsen for å stille spørsmål om kva ho
>meiner med “kunnskapssamfunnet”. I staden snakka vi med politisk rådgjevar i
>departementet hennar, Tore O. Sandvik.
>
>– Kunnskapssamfunnet tyder at kunnskap har blitt det viktigaste
>produksjonsmidlet i økonomien, seier Sandvik.
>
>– Trong ein mindre kunnskap for å klare seg før?
>
>– Nei, kunnskap har alltid vore viktig, men no har det blitt det viktigaste
>produksjonsmidlet. I industriøkonomien var maskinene og kapitalen viktigare.
>Kunnskap var viktig der òg, men ikkje viktigast. Vi ser no at kunnskap gjev
>arbeidstakarane makt over arbeidsgjevarane.
>
>– Er vi i kunnskapssamfunnet no?
>
>– Nei, ikkje fullt og heilt. Det vart heller ikkje slutt på jordbruket i
>overgangen frå jordbruks- til industrisamfunnet. Vi er framleis i ein
>overgangsfase. Men teknologien tek av no, ei rekkje prosessar grip inn i
>kvarandre. Perioden 1980 til 2020 kjem truleg til å stå som ein av dei
>største endringsperiodane i historia.
>
>– Kva forstår du med uttrykket “den nye økonomien”?
>
>– Det er dei same økonomiske lovane som før, men no er kunnskap blitt det
>viktigaste produksjonsmidlet, og den oppfører seg annleis enn andre
>produksjonsmiddel. Somme meiner ein no har fått ein inflasjonsfri økonomi i
>USA, men det trur eg ikkje på, seier Tore O. Sandvik.
>
>© Dag og Tid
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET