Mens vi venter på den offisielle protokollen fra Kollegiets ekstraordinære
møte 3/10 og en mer fyldig kommentar fra meg i den forbindelse, en kort
rapport:
Møtets tema var NTNUs høringsuttalelse om Mjøs-utvalgets innstilling. Denne
debatten har i all hovedsak, både her i Trondheim og ellers i landet, dreid
seg om den delen av Mjøs-innstillinga som handler om "Styring og ledelse". Det
ble også det fullstendig dominerende tema på Kollegiets møte. Motsetningene
i debatten har gått langs en akse med to ytterpunkter: Det ene ytterpunkt (bl.a.
undertegnede, Dag Slagstad, Johan P.Olsen, Jan Fridtjof Bernt) er de som
ønsker en nøktern reformprosess som ikke endrer vesentlige trekk ved dagens
universitet slik det er nedfelt i Universitetslov og samfunnstradisjon. Det
andre ytterpunkt er de som ønsker å innføre ledelse og styring nær opp til
det man finner i det private næringsliv (heretter kalt "konsernmodellen").
Kollegiemøtet ble en seier for de som står nær
konsernmodell-ytterpunktet (det eneste som ikke er i tråd med dette, er at
man oppretholder et (knapt) internt flertall i styret - se nedenfor).
Men kanskje kan man kalle det en Pyrrhos-seier, fordi møtet gikk lenger
(tror jeg) enn det er dekning for i forhold til opinionen blant flertallet
av NTNUs enheter og personale.
I de fleste avstemningene sto det 10 mot 3. Bente Rasmussen, Kjell Evjen og
Trond Andresen utgjorde mindretallet. (Blant flertallet var Kåre Bjørkøy,
som møtte for Kjell Mork, som hadde forfall. De tre studentrepresentantene
var blant flertallet, sammen med de to eksterne - Karl Glad og Siri B. Hatlen).
Med forbehold om at jeg kan ha misoppfattet noe (protokollen vil foreligge
snart, og da kommer jeg også tilbake med eventuelle rettinger og ytterligere
kommentarer), vedtok NTNUs Kollegium som sitt syn bl.a. at
(1) Rektor skal ikke velges eller oppnevnes av styret. Rektor skal ansettes
av styret som en øverste leder for universitetet. Styrelederen skal være
ekstern.
(2) Styret (man snakker ikke lenger om "Kollegiet") skal bli betydelig
mindre. Det skal bestå av 4 eksternt oppnevnte representanter og 5 som er
valgt internt (i dag er det 11 internt valgte inkl. Rektor, og 2 eksternt
oppnevnte).
(3) Universitetene skal ha frihet til å organisere sin interne
styringsstruktur som de sjøl (dvs. styret) vil. (I dag er dette bl.a.
regulert av Universitetslov, Offentlighetslov, Tjenestemannslov)
(4) Det er likegyldig om universitetet er forvaltningsselskap (slik som det
er i dag) eller særlovsselskap (NSB og Posten er særlovsselskap), men styret
må få større frihet til å drive universitetet enn det har i følge dagens lover og
regelverk.
Jeg fremmet flere egne forslag, som alle bare fikk støtte fra et lite
mindretall:
(Om selskapsform:)
"En større frihet kan og bør realiseres gjennom justeringer av
Universitetsloven, som et forvaltningsselskap med utvidete fullmakter. NTNU
ønsker ikke at dette realiseres i form av såkalte særlovsselskap."
(3 mot 10)
(Om styrets sammensetning:)
"NTNU mener at den viktigste kompetanse for å løse universitetets oppgaver
finnes blant de som arbeider og studerer der, samtidig som det er ønskelig
at samfunnet også er representert. Vi mener med utgangspunkt i dette at
dagens forhold mellom antall eksternt oppnevnte og internt valgte
representanter bør opprettholdes."
(3 mot 10)
(Om styrets størrelse:)
"NTNU vil framheve at et universitet er noe prinsipielt forskjellig fra et
konsern, og at dette bør innebære at andre betraktninger legges til grunn
for styrets størrelse og sammensetning. Universitetet er en mangfoldig
sammensatt og komplisert organisasjon, som arbeider langsiktig, og som må
kunne ta beslutninger i et klima som er annerledes enn i konsernstyrer, hvor
tidspress og markedskrav er dominerende. På denne bakgrunn ønsker ikke NTNU
å redusere antall styremedlemmer fra dagens nivå, ned mot det som er typisk
i næringslivet."
(3 mot 10)
(Om valgt ledelse).
"NTNU mener at universitetet fortsatt skal følge prinsippet med valgte
styrer og valgte styreledere på fakultets- og instituttnivå. Økt
handlefrihet på visse nødvendige områder bør ikke innebære at dette
prinsippet skal kunne fravikes."
(3 mot 10)
Flertallet forsikret om at de ikke var uenig i dette, men "det hadde ikke
noe i Mjøs-uttalelsen å gjøre", derfor stemte de i mot. Jeg mener det
absolutt hadde noe der å gjøre, spesielt etter at Kollegiet hadde vedtatt at
styret bør få større frihet til å organisere universitetet etter eget
forgodtbefinnende, og ikke minst på bakgrunn av at NTNU-ledelsen med rektor
i spissen siden høsten 1998 (Orgut) har klaget over at
Universitetsloven står i veien for en ordning med utpekte i stedet for
valgte ledere på institutt- og fakultetsnivå.
Mer seinere.
Trond Andresen
Kollegierepresentant
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET