En avsluttende kommentar til administrativt ansattes deltakelse i
diskusjoner. Andre er stumme og jeg vet ikke hvor interessant de synes
diskusjonen er. Imidlertid synes jeg den er viktig siden Trond sitter i
Kollegiet. Dessuten synes jeg det er veldig ille at Frp har fått så sterkt
oppslutning. Jeg tror denne diskusjonen er av generell politisk betydning.
Jeg er ansatt ved FIM-fakultetet. Både den politiske og administrative
ledelsen her verdsetter at alle medarbeidere har ulik kompetanse og kan
bidra til å belyse de saker man har til behandling. Mjøsutvalgets
innstilling er til behandling.
Det er en styrke for en organisasjon at det er en åpen diskusjon av saker
til behandling. Jeg ønsker ikke å opptre som om noen ved NTNU driver
sanksjoner overfor medarbeidere, men jeg er klar over at det har foregått.
Etter en tid går det kun ut over de ledere som ikke klarer å leve med at
andre har andre syn enn de selv.
Besluttende organ bør få belyst saker på best mulig måte og da er avvikende
syn noe av det viktigste de kan få på bordet når beslutninger skal fattes.
Avvikende syn belyser usikkerhet, fører til mer robuste vedtak og kan gjøre
gjennomføringen bedre uansett hva vedtakene blir. Det er en av de sterke
sider ved den privatkapitalistiske økonomien og med et godt demokrati. Uten
bred belysning av saker gjøres styrende organ til sandpåstøingsorgan.
Jeg synes ikke det er OK å delta i en polimikk eller diskusjon om NTNUs
eller FIMs "dårlige" vedtak etter at de er fattet. Vi får godta at
besluttende organ kan trekke andre konklusjoner enn de hver og en av oss
synes er rett. Det er demokratisk å være lojale mot vedtakene. Dessuten bør
det ikke kunne hevdes at det er motstanden etterpå som hindrer at vedtak
ikke fører til ønsket utvikling. Virkeligheten bør få anledning til å tale
sitt ubønnhørlige språk i ettertid.
Konsekvensen av dette synet er at organisasjoner må være resultatorientert.
Hvis de som vinner fram, ikke kan levere resultat
1. vil de miste innflytelse ved neste anledning,
2. bør de beklage eller
3. de bør finne/få noe annet å gjøre.
Slik sett er kampen om historien viktig !! Historien er for meg bl.a. en
analyse hva som førte til en gitt utvikling. Læring på grunnlag av
verifisering i virkeligheten er en av de sterke sidene ved forskning som
bør prege vårt universitet, også de mer organisatoriske sider av virksomheten.
Slik jeg har forstått historien har alle diktaturer med de beste uttrykte
hensikter for den allmenne mann og kvinnes ve og vel, funnet sine
syndebukker i miniritetsgrupper når realitetene har gått de i mot.
Minioriteter har vært hekser, revisjonister, "monopolkapitalistiske jøder",
hutuer/tutsier, muslimer (i Jugoslavia), serbere (i Kossovo), innvandrere,
byråkrater, intellektuelle (kunnskapsbærere) og mange andre.
Noen ganger stusser jeg over at de vitenskapelig tilsatte omtales (også av
en del kolleger) som den gruppen som hindrer utviklingen ved våre
universitet. For det første har jeg opplevd det slik at den positive
utvikling vi har hatt i hovedsak er skapt av vitenskapelig tilsatte. For
det andre er det uenighet om hva som er en god utvikling. Stemplingen av
vitenskapelig tilsatte (den delen av de som hindrer utviklingen) er et
middel for selv å få makt og innflytelse for sitt eget syn. Jeg tror
primært det er rammevilkårene som må endres for å få enda bedre kvalitet i
forskning og undervisning ved NTNU. Vi kan verken skifte ut de ansatte
eller styre de til dyktighet.
Tore R. Jørgensen
At 15:34 15.09.00 +0200, Trond Andresen wrote:
>At 15:42 14.09.00 +0000, Tore Jørgensen wrote:
>
>>Takk for rosen Trond, men mitt grunnsyn er at vitenskapsfolk ikke er mer
>>skikket til å ha synspunkt på samfunnet, univeritetenes rammevilkår og
>>verden enn andre. Vi har alle kompetanse, men på ulike områder.
>
>Du misforsto meg. Jeg mener absolutt ikke at ikke-akademikere ikke er
>"skikket" (hvordan det nå skulle måles!) til å delta i diskusjoner om NTNU
>eller annet.
>
>Jeg mente i stedet at det er særskilt rosverdig når *administartivt* ansatte
>deltar i offentlige diskusjoner, fordi klimaet ved NTNU (og andre
>universiteter) er slik at du må være mer modig som "administrativ" for å
>våge å si meninga di offentlig. Jeg har som tidligere nevnt fått tips og
>synspunkter om misforhold ved NTNU fra administrativt ansatte og forespørsel
>om å gjøre noe men uten å involvere dem, fordi de av forholdsvis forståelige
>grunner ikke ønsker å komme i konflikt med sine egne sjefer.
>
>Derimot er det ingen heltegjerning å synse offentlig hvis du er i en fast
>akademisk stilling......
>
>......så lenge det varer. Jeg henviser til ORGUT, som sa
>det på følgende poetiske måte høsten 1998:
>
> >"Personalet i den operative kjernen søker generelt å minimalisere presset
> >fra de andre delene av organisasjonen (det strategiske nivå, administrasjon
> >og teknisk personale), bl.a. ved sterk vektlegging av faglig selvstyre som
> >begrunnelse for at de i stor grad selv må kunne kontrollere sin egen
> >arbeidssituasjon.
> >
> >Dette gir en rekke fordeler, men skaper også problemer i forhold til
> >samordning og kvalitetssikring - ved at det faglige personalet i
> >stor grad er imune (Orguts trykkfeil) mot formelle sanksjoner."
>
>Triond Andresen
>
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET