Vedlagte innlegg sto i Adresseavisen i dag. Som det framgår, tar jeg bl.a.
utgangspunkt i min tidligere kritikk av NTNUs Undervisningsstrategi-dokument.
Men dette dreier seg om mye mer: ER det virkelig slik at verden forandrer
seg stadig fortere? Er det i stedet kanskje slik at en rekke *politiske* og
*valgte* endringer gjøres uten å møte nevneverdig motstand, fordi man har
fått publikum til å tro at valgte og politisk-økonomiske endringer er
uungåelige -- på linje med solflekker, jordskjelv etc.?
Hva mener teknologene? Hva mener samfunnsviterne?
Trond Andresen
*************************************
”HURTIGE ENDRINGER” SOM HERSKETEKNIKK -- OG KLISJÉ
Næringsminister Grethe Knudsen lanserte nylig ”eNorge-planen”, og startet slik:
”Verden er i endring. Internett og globaliseringen endrer både samfunnet og
vår oppfattelse av virkeligheten. Samfunnets byggestener -- selve
institusjonene -- står under press. Skal Norge henge med, har vi ingen tid å
miste. Verden venter ikke på oss. Vi må lære oss å leve i endring.
Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå imot forandringer, men å hjelpe
folk igjennom dem....”
Dette har vi hørt før. I samme dur er sånt som ”stadig hurtigere
forandring”, ”vi kan like det eller ikke, men.....”, ”toget går nå, skal vi
bli stående igjen?”.
Ikke bare makthaverne, men også de redaksjonelle etterplaprere gjentar sånt
til kjedsommelighet. Og nå har dette pågått så monomant de siste årene i
alle medier, uten motforestillinger og diskusjon av sannhetsgehalten i det,
at det også har trengt inn i det akademiske miljø -- der man burde kunne
kreve mer edruelighet og krav til dokumentasjon. Følgende sitat er fra et
dokument om ”undervisningsstrategi” ved NTNU, nylig vedtatt av Kollegiet
(mot bl.a. min stemme):
”......de teknologiske endringene og informasjonstilgangen skjer i en slik
hastighet at det er svært vanskelig å holde seg orientert. ...... I
motsetning til tidligere da vi regnet med at halveringstida for kunnskap var
femti år, regner vi nå med at den er kortet ned til fem år. Det krever at vi
ikke bare lærer oss nakne fakta, men at vi må lære å ta oss stadig raskere
fram i et skiftende kunnskapslandskap. Dersom vi ikke gjør dette, blir
kunnskapene våre stadig forringet i forhold til den verden vi befinner oss
i, en forringelse som for tida regnes å være satt til en halvering på fem år. ”
Men hva i all verden betyr det at kunnskap "halveres"? Blir halvparten
(hvordan måles dette kvantitativt?) av kunnskapen "falsk" eller verdiløs
etter fem år? Eller blir kanskje *all* kunnskap “halvparten” så brukbar?
Uansett tolkning, blir påstanden om halvering av kunnskap det reineste
vrøvl, når vi vi anvender den på fag som f.eks. historie, litteratur, språk,
sosiologi, matematikk, fysikk, kjemi, elektroteknikk, kybernetikk, medisin,
etc. etc.
Så hvor kommer gnålet om at “alt skjer fortere og fortere” fra? I hvert fall
ikke fra virkelighetens verden. Den forandrer seg, javel, men ser man
nøkternt på den historiske utviklinga, så har endringene vært like raske og
dramatiske i tidligere perioder. Ta for eksempel den industrielle revolusjon
på 1900-tallet med den brutale økonomiske fordriving av
landbruksbefolkninga, ta omveltningene p.g.a. jernbanen, elektrisitet,
bilen, trådløs kommunikasjon, radioen, automatisering av industrien. Ta de
store sosiale og politiske revolusjonene i første halvdel av det 20.
århundre og de voldsomme ringvirkningene disse hadde også i de utviklede
kapitalistiske land.
Nei, noen *tjener* (bokstavelig talt) på å drive øredøvende propaganda om
dette: For de multinasjonale selskaper og deres regjeringer er ikke det
viktigste om f.eks. framtidas EU blir det som man snakker om i festtalene.
Det er i større grad det som skjer nå som teller for dem. Hovedpoenget er å
bruke stadige "strukturelle endringer", og ikke minst stadig media-omtale av
slikt, som en *hersketeknikk*, til å forstyrre den nåværende tilstand; hele
tida endre (eller snakke om å endre) spilleregler -- aldri gi samfunnene,
publikum, politikerne *ro* til å tenke gjennom hva slags framtid man
egentlig burde arbeide for. "Verden er i stadig forandring, og forandringene
skjer hurtigere og hurtigere". Ved å gi inntrykk av at ingen kan få oversikt
over disse endringene på grunn av omfang og (økende) tempo, skapes den
nødvendige resignasjon og handlingslammelse som de multinasjonale ønsker
seg. De klarer seg uten folkelig entusiasme -- for dem er passivitet nok.
Drahjelpen får de av det parasittiske skikt av meglere, “analytikere” m.fl.
som direkte tjener på “globaliseringa” -- og fra de nyttige idioter i
flokken av journalister/synsere som gjentar til døde alt slikt som er mest
mulig moteriktig.
Trond Andresen
amanuensis
og medlem av Kollegiet ved NTNU.
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET