"Tore R. Jorgensen" wrote:
>
> Bård Kjos etterlyser konkretiseringer av hva dreier debatten seg om.
>
> For min del har det konkrete utgangspunktet vært at Trond Andresen (i
> egenskap av Kollegiemedlem) sier han ønsker å få dokumenter saksbehandlere
> har skrevet som motvekt til saksinnstillinger fra U.dir. i saker Kollegiet
> behandler.
Ett prinsipp må som et minimum gjelde: Det skal IKKE "forutsettes" at
Kollegiets medlemmer selv oppsøker alternative kilder til informasjon om det
som UD har som sitt ansvarsområde, ut over det UD selv legger fram. Ei
heller skal det "forutsettes" at UDs underordnede (på alle nivåer) selv tar
initiativ til å kontakte Kollegiets medlemmer dersom de mener at viktige
momenter er filtrert bort i saksfremlegg.
Det er likevel ikke en motsetning mellom dette prinsippet (som i praksis
bare er det velkjente "Kollegiet kjenner bare Universitetsdirektøren"), og
en anerkjennelse av enhver ansatts rett (og i alvorlige tilfeller også
PLIKT) til å omgå sin nærmeste overordnede dersom man mener vedkommende
overordnede ikke skjøtter sin stilling i henhold til god forvaltningsskikk
(eller i verste fall i strid med lover og forskrifter).
Hvis vi et øyeblikk sammenlikner offentlig administrasjon med det private
næringslivet, så er det vel illojalitet UTAD - dvs. aktivitet fra en ansatts
side som medfører redusert konkurranseevne - som er grunnlag for oppsigelse.
Med fare for å avsløre manglende kunnskaper om arbeidsrett: Man kan vel
knappest sies opp FORDI man ikke følger bedriftens egne definisjoner av
"tjenestevei", med mindre de overordnede som man i et slikt tilfelle
henvender seg til oppfatter aktiviteten som "anti-produktiv" (unødig
tidsbruk på aktiviteter som ikke er produktive)? Et slikt prinsipp skulle i
hvert fall være et utgangspunkt som tilsier at det IKKE er opsigelsesgrunn å
ikke gå tjenestevei, med mindre vedkommende bruker uforholdsmessig mye tid
på slikt "uproduktivt" arbeid.
Videre: Riksrevisjonen er et organ som Staten selv har etablert for å påse
at forskrifter følges opp. Jeg vil tro at RR er åpen for innspill - også fra
anonyme kilder? Eller? Et tilsvarende organ burde trolig eksistere for den
type saker som evt. faller utenfor RRs ansvarsområde - i fall "politisk
siling av informasjon" skulle være en slik type saker.
Tore Jørgensen har påpekt det alvorlige i å fremsette påstander om
overordnede, hvis disse skulle vise seg å ikke kunne bevises å være
korrekte. Han påpeker også det alvorlige i at Kollegiet eventuelt IKKE
følger opp påstander som det faktisk er hold i. Trond Andresen nevner "frykt
for oppsigelser og represealier" som et motiv for at ansatte ikke våger å la
ham (eller andre) gå i dybden i saker der misligheter påstås å ha funnet
sted.
Jeg vil mene at oppsigelsesvernet er såpass sterkt for den enkelte
statsansatte at dette neppe er et reelt problem. Enten er det hold i
påstandene som fremføres, hvilket BØR få som konsekvens at de(n) ansvarlige
eksempelvis forflyttes (eller i alvorligere tilfeller avskjediges), eller
det er IKKE hold i påstandene (hvilket bør få som konsekvens at den som
fremsetter påstanden lider omtrent samme skjebne).
Det er fremført at et medlem av Kollegiet ikke har instruksjonsmyndighet
overfor UD (inklusive UDs underordnede). Det er Kollegiet som organ som har
en slik myndighet, samt Rektor, på fullmakt, i perioden mellom Kollgiets
møter. Alt dette dog innenfor de begrensninger b.la. Forvaltningsloven
setter for "uvedkommendes" innsikt i visse typer dokumenter.
Jeg kan ikke se at det er en konflikt mellom de "normale" linjene i
saksbehandlingen, og det å etablere en praksis der etvhert kollegiemedlem
skal ha full innsikt i alle dokumenter på alle nivåer i en sak som
vedkommende senere skal ta stilling til, med mindre lover og/eller
forskrifter eksplisitt forbyr dette. Å etablere en slik praksis vil i det
minste gjøre det MULIG for enhver byråkrat å gjøre et kollegiemedlem
oppmerksom på at det KAN ha vært foretatt politiske avveininger under veis
som ikke fremkommer i det endelige saksfremlegget. Deretter kan det enkelte
kollegiemedlem selv velge om det ønsker å forfølge/undersøke saken. Som
andre har skrevet så er ikke minst VURDERINGENE som er gjort og
ALTERNATIVENE som er forkastet under veis, en type informasjon som jeg (som
novise og idealist) vil oppfatte som vesentlige for kollegiet å kjenne til.
Som byråkrat vil jeg også si at enhver av samme stand bør være GLAD for at
"noen" interesserer seg for det arbeidet man gjør, og at "kritiske blikk"
fra ulike hold ikke må/bør oppfattes som mistillit til det arbeidet som
gjøres. Er man SÅ angstbitersk, er man allerede ute å kjøre. Da er ikke
medisinen å nekte innsyn (for evt. å skape "et trygt arbeidsmiljø"). Da er
allerede utryggheten så stor at noe langt mer drastisk må til. Tillit skapes
ved at man OFTE får innsyn i "motpartens" aktiviteter, ikke ved at man
vedtar at denne er til å stole på.
Dette siste gjelder selvsagt også Kollegiet - full åpenhet om de POLITISKE
vurderinger man gjør, er nødvendig for at tillit skal kunne etableres.
Eksempelvis er det viktig at man sier HØYT hva som ligger til grunn for at
man velger å IKKE bevilge penger i ulike saker - er det "fordi vi ikke har
penger" (hvilket vel betyr at Kollegiet reduserer seg selv til et rent
forretningsministerium), eller er det "fordi vi VELGER å bevilge penger til
andre aktiviteter" (hvilket er en politisk beslutning, og dermed
prioritering i praksis). Ofte er det nemlig ikke fullt ut samsvar mellom de
prioriteringer man SIER at man ønsker å foreta, og de prioriteringer som
gjennom bevilgninger faktisk gjøres.
-- Bård Kjos | http://www.idi.ntnu.no/~baardkjo/ Department of Computer and | ____ Information Science, Norwegian | \ / The heart is a small University of Science and Technology | \/ indomitable muscle...
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET