Det er ikke så ofte at jeg blir direkte målløs, men etter at jeg i
går ettermiddag fikk siste rapport fra Trond Andresen om
viderverdighetene omkring Universitetsavisa, har jeg stort sett
befunnet meg i en tilstand av perpleks måpenhet. Hvordan er det i det
hele tatt mulig at slikt kan skje? Trond snakker om Kafka, men dette
er jo bare nok et bevis på at virkeligheten i altfor mange tilfeller
overgår fiksjonen. Flere hakk. En ting er det at ledelsen nå prøver å
manipulere hele denne farsen angående UA's framtid til å framstå som
mest mulig normal og ufarlig. Selv om jeg altså ikke med min beste
vilje er i stand til å forstå hvordan de har mage og hjerte til å
foreta disse grepene allerede NÅ, så kort tid etter alle bruduljene
og oppmerksomheten i offentligheten. Noe annet er det når også den
øvrige delen av Kollegiet stilltiende aksepterer disse fullstendig
uakseptable manøvrene - til og med etter at ett av kollegiemedlemmene
tar det opp og vil diskutere det. Utrolig. Sitter det ikke medlemmer
i denne forsamlingen som en burde skulle anta er våkne, kritiske og
reflekterte, og som en skulle forvente ville reagere på slike inngrep
i ytringsfriheten? En ytringsfrihet som her blir vingeklippet både
her og der. Dette er ikke et universitet verdig. Saken må selvsagt
tas opp igjen, og inntil det motsatte er bevist, velger jeg å tro at
noen i ledelsen har skamvett til å gjøre nettopp dét.
Brit Mæhlum, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET