De fleste vil antagelig ha fått med seg oppstyret i forbindelse med
flytte- og byggesaken som var oppe i Kollegiet 24. mai og nå sist i dag
14. juni, men da bare som orienteringssak. FIMs dekanus Eivind Hiis Hauge
gikk hardt ut i forrige nummer av Universitetsavisa, og undertegnede hadde
dessuten en replikk som forsøksvis tok opp noen prinsipielle sider ved
saken. Det har i tillegg vært artikler i Adresseavisen og Dagens
Næringsliv.
Noen vil sikkert ha fått inntrykk av at dette dreier seg om kravstore
matematikere som bråker mer enn andre fagmiljøer som også må slite med
lite plass og dårlige arealer. Jeg kan til dels forstå denne oppfatningen,
men vil her forsøke å forklare at det ikke er det saken dreier seg. Vi må
som alle andre tåle å tape en sak og bite i oss nederlag. Men det har noe
å si hvordan det skjer. Det er prosessen og grunnlaget for beslutningene
vi reagerer så sterkt på. Den siste runden var kanskje den verste.
Vi fikk underhånden se UDs notat sist fredag - FIM fikk det offisielt i
hende i går. Notatet viste at 3 flyttealternativ, kalt A, B, C ville koste
henholdsvis 2.5, 18.6 og 4.2 mill. kroner. FIM gikk gjennom dette
regnestykket og fant en rekke åpenbare feil og urimeligheter. Vi kom til
at tallene antagelig kunne justeres til ca. 4 mill., 5 mill., 5 mill. FIMs
innvendinger og påviste regnefeil ble meddelt Rektor og UD i brevs form i
går.
Det er lett å forstå at Kollegiet over bordet ikke kan akseptere FIMs
regnemåte. FIM er part i saken og slett ikke et utredningsorgan. Som
prodekanus skrev i sitt brev: "La oss understreke at FIM med dette ikke
pretenderer å gjøre utredningsarbeid; hensikten er først og fremst å
påvise faktiske feil og mangler. Vi har likevel funnet det naturlig å
trekke noen konklusjoner som normalt vil oppfattes som del av et
utredningsarbeid. I denne spesielle situasjonen mener vi dette er
berettiget."
Men når et av NTNUs fakulteter går til det skritt å skrive et
slikt brev, bør vi kunne forvente at Kollegiet tar innspillet på
alvor og er villig til å vurdere muligheten av at det er feil i
beslutningsgrunnlaget. Tre av Kollegiets medlemmer gikk inn for å
utsette saken, mens resten som Rektor mente vi måtte stole på
objektiviteten og regneferdighetene til Teknisk avdeling.
Spørsmålet blir da: Hvordan er det mulig for et fakultet å nå frem til
Kollegiet med kritikk av administrasjonen? Flertallet i Kollegiet
vender det døve øret til og sier: "Det er umulig for oss å se på detaljene
i regnestykkene, men vi må stole på administrasjonen fordi
administrasjonen ikke er part i saken og derfor til å stole på."
Som kjent er dette ikke første gang FIM kommer med skarp kritikk av
Teknisk avdeling i denne saken. Jeg viser igjen til oppslaget med dekanus
Hiis Hauge i forrige nummer av UA og det brev det der ble referert
til. Hiis Hauges brev til Rektor og Universitetsdirektør inneholder
kraftig skyts mot Teknisk avdeling, både i denne konkrete saken og mer
generelt om hvordan denne typen prosesser gjennomføres. Det gjenstår å se
om dette brevet utløser mer enn et skuldertrekk fra Rektor. Det var i hvert
fall få tegn i Kollegiets diskusjon i dag som tydet på at Rektor hadde
tatt kritikken inn over seg. Den til dels svært alvorlige kritikken fra
FIM synes å gjøre lite inntrykk.
Den aktuelle saken fortoner seg selvsagt som liten for Kollegiets
medlemmer, og jeg kan godt forstå Karl Glads hjertesukk over at man må
forholde seg til denne typen detaljer. Men når saken tar en slik vending
som den har gjort, blir faktisk detaljene svært viktige.
Saken bør få et etterspill - da mener jeg ikke vår arealsistuasjon (den
har jeg gitt opp), men prosessen til og med kollegiebehandlingen i
dag. Hele FIMs dekanat er for tiden bortreist, og neste utspill fra FIM må
selvsagt komme fra det hold. Personlig kunne jeg ønske meg at Kollegiet
var villig til å tenke tanken at det faktisk kan forekomme til dels grove
saksbehandlingsfeil i NTNUs administrasjon og at man derfor kunne nedsette
en uavhengig gruppe til å se kritisk på hele prosessen (også
detaljene!) og komme med konstruktive og kreative forslag
til forbedringer.
Saken har en åpenbar forbindelse til andre diskusjoner i ntnu-debatt. Den
dreier seg mer alment om en administrasjon som har fått for stor makt og
som i liten grad må stå til ansvar for sine feil.
Kristian Seip
Instituttleder
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET