Se vedlagt innlegg fra Eivind Hiis Hauge i siste Universitetsavis. Der sier
han blant annet:
>.....Mjøs drister seg til å foreslå et
>universitetsstyre med eksternt flertall, et styre som også har en tung
>finger med i spillet når rektor skal utpekes. Denne suspekte rektor skal
>entydig være universitetets øverste leder, med direktøren som sin høyre
>hånd. Skrekk og gru! En liten hær har allerede tatt stilling i
>skyttergravene, med henvisning til i sannhet skrekkelige eksempler. Og
>kritikerne har rett: Det kan gå ille!
>
>Men må det gå ille? Neppe. Verden kjenner en rekke eksempler på
>universiteter med langt større ekstern tyngde i styrene enn den Mjøs
>foreslår, og med en utpekt tung akademiker som rektor. Mange av dem holder
>faktisk den akademiske frihets fane høyt, ...
Retorikken er velkjent. Vi som er for fortsatt autonome universiteter som
prinsipp, utgjør en "liten hær" som har gått i "skyttergravene". Med andre
ord: Vi har lukket ørene, og er i krig.
Men nå innrømmer jo Hiis Hauge sjøl at det øyeblikk man legger den
avgjørende makt i hendene på personer som ikke er valgt av de
ansatte+studentene så kan det "gå ille". Men det "må" ikke gå ille, trøster
han. Da er vi altså enige om at vi tar en betydelig sjanse ved en slik
reform. Jeg tror også Hiis Hauge er enig med meg i at hvis man først har
gjort dette, så er det irreversibelt i dagens markedsorienterte klima.
Jeg vil hevde at Hiis Hauge er utillatelig godtroende på universitetenes
vegne, når han på denne måten er villig til å ta denne sjansen. Dette sier
jeg fordi ønsket om ekstern styring og oppnevnt rektor ikke har oppstått
spontant i hodet på Mjøs m.fl., men har vært uttrykt klart fra mektige
næringslivsinteresser her i landet, og er en del av en sterk internasjonal
tendens. I motsetning til Mjøs sier disse rett ut at hensikten er å få større
makt over det som skjer på universitetene, bl.a. skal den frie forskning
trenges tilbake til fordel for forskning som næringslivet ønsker. Dette vil
også få følger for fordelinga av bevilgninger. Og for å få til dette, trengs
det strammere styring ovenfra på alle nivåer på universitetet. Slikt sies
rett ut av Dag Flaa i Hydro, Roar Arntzen/Gunnar Sand i SINTEF, Chr. Hambro i
NFR. Og det var denne tenkning som var toneangivende for ORGUT
her ved NTNU. Noe av dette er arkivert her på NTNU-debatt, eller i UA:
Arntzen:
http://www.ntnu.no/universitetsavisa/1098/orgut.arntzen.html
Flaa:
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0148.html
(forøvrig besvart av meg på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0149.html )
Hambro:
http://www.ntnu.no/universitetsavisa/1799/hambro.html
Det jeg da lurer på, er: Tror Hiis Hauge at det -- med Mjøs-utvalgets
styringsforslag -- blir _lettere_ å forsvare forskningsfrihet og det unike
(sammenlignet med alle andre bedrifter og statlige etater) demokratiske
system med valgte ledere på universitetene, når han samtidig vet hvilke
mektige krefter som i lengre tid har presset på for slike endringer som
Mjøs-utvalget foreslår på dette feltet?
Og kan Hiis Hauge ved konkrete eksempler forklare hvorfor det å ha et
flertall av styrerepresentanter valgt av universitetes ansatte og
studenter, og en valgt rektor -- er til hinder for å endre universitetene i
den retning han måtte ønske?
Trond Andresen
#############
http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0900/replikk.html
>Eivind Hiis Hauge
>Mjøs-replikk «Så langt er de fleste med, frihet er vi
for!»
>
>
>Som god akademiker tar jeg (noen av) forbeholdene først: Dette er ingen
>avsluttende eksamensbesvarelse i Mjøsologi (de 700 innholdsrike sidene i
>Mjøsutvalgets innstilling må være verdt minst 3 vekttall!). Denne replikken
>bør snarere oppfattes som en innledende overfladiskhet oss hospitanter i
>mellom, med bakgrunn i spredte smaksprøver fra det 44 siders lange
>sammendraget. I fortsettelsen får vi nok trekke pusten dypt inn, innstille
>tenkeboksen på ettertenksom langsomhet og døyve lysten til kjappe
>tabloid-kommentarer. Sakene Mjøs diskuterer, fortjener såpass. Men for all
>del: Dette er ingen oppfordring til å bøye seg ydmykt i støvet for Mjøs'
>gudgitte innsikter. Det er all grunn til å mobilisere motforstillinger. Den
>smule kritiske sans vi har, er til for å brukes, både mot Mjøs og mot
>motforestillingene.
>
>Etter alle disse om og men hopper jeg like godt rett på ett av de
>stridsspørsmålene den foreløpige debatten har konsentrert seg om: styring og
>ledelse. Mjøs blåser friskt i fristillingstrompeten: Fri oss fra
>departementets detaljstyringsregime! Så langt er de fleste med, frihet er vi
>for! Men hva er frihetens pris? Mjøs drister seg til å foreslå et
>universitetsstyre med eksternt flertall, et styre som også har en tung
>finger med i spillet når rektor skal utpekes. Denne suspekte rektor skal
>entydig være universitetets øverste leder, med direktøren som sin høyre
>hånd. Skrekk og gru! En liten hær har allerede tatt stilling i
>skyttergravene, med henvisning til i sannhet skrekkelige eksempler. Og
>kritikerne har rett: Det kan gå ille!
>
>Men må det gå ille? Neppe. Verden kjenner en rekke eksempler på
>universiteter med langt større ekstern tyngde i styrene enn den Mjøs
>foreslår, og med en utpekt tung akademiker som rektor. Mange av dem holder
>faktisk den akademiske frihets fane høyt, med en kvalitet som fortjener dyp
>respekt. Kort sagt, om dette kan gå meget ille, så kan det kan også gå meget
>bra. Rent bortsett fra den trivialitet at enhver struktur er avhengig av
>individene som befolker den, sitter fanden i strukturdetaljene. Hvor er
>korreksjonsmekanismene? Hvordan rekrutteres eksterne styremedlemmer? Hva
>inneholder den påtenkte kontrakten mellom KUF og universitetet? Er den et
>klargjørende rammeverk for fruktbar fristilling? Eller er den trang og enda
>mer detaljstyrende enn dagens regime? Hvordan blir rollefordelingen mellom
>det eksterne styret, det internt valgte faglige kollegiet, og universitetets
>daglige ledelse? Mjøs svarer ikke utfyllende på dette. Med andre ord: Her er
>fallgrubene like mange og dype som mulighetene er forlokkende. Vår oppgave i
>tiden fremover blir å klargjøre hvilke varianter av Mjøs vi kan gå
>begeistret inn for, og hvilke vi bestemt må avvise. I den prosessen er det
>liten plass for lettvintheter. Kollegiet har nylig satt i gang en (foreløpig
>temmelig diffus) prosess som går på organisering. Fra nå av blir det
>meningsløst å diskutere NTNUs strukturering og ledelse i et premissløst
>vakuum. Mjøs har bokstavert premisser vi må forholde oss til, enten vi liker
>dem eller ei.
>
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET