I den store flyttekabalen etter Realfagsbygget kan det virke som om IDI
er blitt glemt. Det er avsatt plass i gamle og nye fysikk, men det er
visst blitt glemt at disse lokalene på ha en grundig oppussing før
studentmassen 6-dobles og datasaler kan opprettes og brukes.
Det kan virke som om planleggingen har glemt å ta hensyn til
studentene. Studenter er ikke så kravstore som ansatte, men det vi
trenger er tilgang til datamaskiner, i et miljø med forsvarlig
ventilasjon og klimakontroll, lesesalsplasser og steder å "vrimle".
Studenter har ingen fast kontorplass og må derfor bevege seg frem og
tilbake mellom forskjellige aktiviteter.
1000 studenter skal bevege seg i fysikkbyggene etter nyttår. Når
siv.ing.-delen flytter over fra elektrobygget blir det ca. 2000
studenter. Disse kan ikke skyves under et teppe hvis NTNU ønsker å
opprettholde det gode studietilbudet innenfor IT. Å sammenlikne på
kvadratmeter er ingen god planlegging, her må mer slagkraftige planer
til, og ikke minst økonomisk opptrapping. Å sitte og vente på evt.
midler fra et revidert statsbudsjett og samtidig opprettholde planer om
at IDI skal flytte inn i lokaler som bare får "en rundvaskog mindre
reparasjoner av gulvbelegg" er en løsning som ikke er til å leve med.
Først må lokale pusses ordentlig opp, deretter kan IDI flytte inn.
Etter min mening var det ansvarsløst å si opp leieavtalen på arealene
på Lade uten at full oppussing var klargjort. NTNU bør etter min mening
forsøke å utvide leieavtalen på Lade inntil lokalene er verdige IDIs
innflytting.
I de siste ukene er det reist reaksjoner mot flytteplanene.
Studentorganisasjoner har samlet seg og sendt et notat til rektor,
instituttleder på IDI har også blitt nødt til å sende et brev til
rektor. Det er lite tilbakemelding å se ifra ledelsen. Er dette
ansvarsfraskrivelse?
Det kan synes slik. I budsjettfordelingen på FIM-fakultetet ble IDI
tildelt 45 millioner, samme beløp som i praksis ble bevilget året før.
Det ble med andre ord ikke tatt hensyn til studentveksten. I en
budsjettbehandling som var sterkt preget av at den etterlyste
budsjettmodellen fra sentralt hold enda manglet var det vanskelig å
finne noen god løsning. Forslaget om å flytte midler fra institutt fra
fysikk til IDI ble nedstemt. Studentrepresentantene så seg beklagelig
nødt til å stemme ned dette forslaget, da vi ikke kunne se noen grunner
til at Fysikk skulle måtte lide av NTNUs manglende oppfølging av sin
omblestede ITK-satsing.
Jeg etterlyser en åpnere debatt om temaet. Det har veldig lite debatt å
spore på denne e-postlisten i det siste, som regel er det bare
enkeltinnlegg som ikke får noe svar.
Fakultetstillitsvalgt og student på FIM-fakultetet,
Stian Søiland - Trondheim, Norway - http://stain.portveien.to/
I god tradisjon er det vedlagt annen manns kronikk, her hentet ifra
Readme, tidsskriftet til Abakus. (Linjeforeningen for IDI på
Gløshaugen) <URL: http://www.abakus.ntnu.no/readme/ > )
-------------
IT-satsing i ruiner
Akkurat nå står fysikkbyggene tomme og forlatte. Men om et halvt år
skal IDI-Lade befolke disse byggene, og senere skal også IDI-Gløshaugen
inn. Og med disse kommer i overkant av 2000 studenter. Hvordan kan det
ha seg at et av NTNUs mest profilerte miljø presses inn i bygg som
trolig har Gløshaugens dårligste standard?
Det er mye som rører på seg på Gløshaugen i den nærmeste fremtid. Det
ferdige Realfags-bygget skal fylles med lykkelige kjemi-, biologi- og
ikke minst fysikkstudenter. Matematikk skal samles i Sentralbygg II. Og
datamiljøene fra Lade og Gløshaugen skal samles i bygningene som
fysikkstudentene er henrykte over å forlate. Datastudentene er derimot
mindre lykkelige for å bli plassert der. Nå organiserer studenter fra
både Lade og Gløshaugen seg i en protest mot prosjektplanen som den
foreligger. Abakus, Online, PVV, NVG, Cybele og Jenter &Data samler for
første gang sine krefter, og representerer da 2000 datastudenter.
Forhold og arealer som 5 årskurs à 50 fysikkstudenter har klaget over
blir neppe mindre problemer når etter hvert 5 årskurs à 200
siv.ing-studenter og 1000 studenter fra de frie studier skal bevege seg
i de samme arealene.
Ingen datasaler
For inntil halvannen uke siden var Allmenn Fysikk, bygget som bl.a.
inneholder F1 tenkt å inneholde store datasaler for IDIs bruk. Nå viser
det seg at Fischebygget må flyttes ut av. Med sine store elektrolaber
tar det hele arealet i Allmenn Fysikk, og går altså over til
ET-fakultetet. Det betyr at datamiljøets tiltenkte areal er kuttet med
ytterligere 1500 kvm. Det viser seg også at den store laben i sokkelen
av Nye Fysikk, som var tenkt som en stor datasal, nå er fordelt til
Teknisk Kybernetikk. Altså forsvinner ytterligere 250 kvm. Da skal det
en god planløsning til før man greier å få plass til noesærlig med
datasaler på de resterende kvadratmeter.
I tillegg er det kjent for enhver datastudent at kapasiteten på
nåværende datasaler er sprengt. Både på Introsalene på Sentralbygget og
på IDIs VM-brakker er det ofte ikke mulig å få tilgang på datamaskiner,
spesielt i dagene før innleveringer. Hvis disse datasalene fordeles i
små rom rundt i fysikkbyggene, holder ikke lenger argumentene om at
studentene ikke vil oppholde seg i byggene, da de da må springe frem og
tilbake mellom de forskjellige salene på jakt etter den forgjettede
ledige datamaskin. Det er ikke enkelt å studere datateknikk uten
datamaskiner.
Ingen lesesaler
Arealmessig bruker IDI-Lade offisielt omtrent 1300-1400 kvm. De er nå
tildelt to etasjer på nye fysikk, det vil si ca 1700 kvm brukelig
areal. Denne beregningen høres for så vidt fin ut, og gjør seg godt i
prosjektplaner og budsjett. Problemet er at studentene på Lade benytter
seg av lesesaler som egentlig tilhører Psykologi, IDI-Lade har ingen
lesesaler på sine arealer. Altså er ikke disse tatt med i beregningen.
Dette blir et enda større problem når en vet at de tre første
årskursene ved siv.ing Datateknikk heller ikke har lesesalsplasser, men
tyvlåner ET-fakultetets saler.
Det er godt mulig at det er plass til hele IDI i fysikkbyggene, men
det blir nok fortsatt uten leseplass.
Ingen oppussing
Er altså fysikkbyggene uegnet for datamiljøets behov? Selvsagt ikke.
Som bygg har spesielt Nye Fysikk stort potensiale. Her er det kun et
fåtall bærende vegger, resten er gipsvegger som kan slås ned og
omrokeres etter behov. Slikt koster penger. Situasjonen er at
Restprosjektet, sluttføringen av Realfagsbyggsprosjektet, som går på
tilrettelegging av de andre arealene som berøres av flyttingen, er
forventet tildelt 93 millioner fra departementet. Av disse skal ca 60
gå til påbygging av Lerkendalsbygget, slik at Bygg & Miljøteknikk kan
flytte dit. Det resterende skal fordeles på Kjemiblokkene og oppussing
av fysikkbyggene. Det forespeiles at fysikkbygget får 10 millioner. Men
disse rekker ikke langt når en tenker på at alle kontorer, datasaler og
møterom i disse byggene må installeres med nytt nettverk, da det
nåværende er forlengst foreldet. Hva blir det så råd til? Et worst-case
scenario er at byggene ferdigstilles og sies innflyttingsklare etter
kun en rundvask, inkludert lapping av linoleumsgulv, pussing av vinduer
og muligens et strøk maling her og der. En endring av planløsning som
nevnt tidligere blir det neppe.
Problemene
Hva vil dette føre til i praksis? For det første vil ikke studentene
ha mulighet til å oppholde seg i fysikkbyggene, da det hverken fins
lesesalsplasser eller vrimlearealer i byggene. Studentene vil spres
rundt, på stripa, i Elektrobygget, i Realfagsbygget. Og hvis det blir
noen datasaler i byggene, vil nok disse i tillegg til å være
overbefolkede være plaget av en så mangelfull ventilasjon at
læringsevnen hos studentene fort kan svekkes til nærmere null. I
tillegg kan det nevnes at det i fysikkbyggene er vesentlige mangler når
det gjelder sanitære forhold. De er bygd i en tid da jenter var sjeldne
på haugen, og dermed er forholdet mellom dame- og herretoaletter
omtrent 1:3. I tillegg er det kun ett handikaptoalett i hele
fysikkbyggmassen. Dette befinner seg i Allmenn Fysikk. I Gamle Fysikk
er det ikke mulig å bevege seg i rullestol.
Manglende kvalitetssikring
Resultatet av dette er at it-studiet på NTNU vil svekkes betraktelig.
NTNU liker å fremstå utad som et universitet som satser stort på IKT,
men dette ser man lite til som datastudent. Og når man stadig øker
opptakene (siv.ing.-studiet er i stadig økning, og opptakene på
grunnfag har økt fra 300 i 97 til 800 i 99) uten å kvalitetssikre de
eksisterende studieplassene er det noe som ikke stemmer. Det virker som
NTNU benytter datastudiet som en brekkstang, ved å si at universitetet
satser stort på IKT og dermed trenger større bevilgninger, uten at
disse pengene kommer datastudentene til gode.
I NTNUs budsjett for 1999-2001 står det at universitetets vedtatte
strategi om å ?arbeide for kvalitet i den faglige utviklingen? skal
gjennomføres ved blant annet faglig nyutvikling og utvikling av
undervisningsmiljø. Jeg kan vanskelig se at IDIs flytting til
fysikkbyggene hjelper dette. Og når det i tillegg nevnes at for å
?aktivt videreutvikle sin teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil? skal
det være en ?satsing på utvalgte områder innen hovedprofilen? er det
bare å beklage at datastudiet ikke er blant disse.
Gyllen mulighet
NTNU har nå en gyllen mulighet til å forberede IT-miljøet på
Gløshaugen på en fortsatt ekspansjon. Fysikkbyggene står tomme, og en
eventuell oppussing kan iverksettes rett etter påske. Da kan byggene
være av en slik standard, inkludert et fungerende ventilasjonsanlegg,
at de kan være egnet til bruk etter jul. Utbygning av en glassgård
mellom Gamle og Nye Fysikk, slik som Readme skrev om i nr 3-99 burde
også tenkes gjennom, da dette vil gjøre at ventilasjonen kan utbedres
mye mer effektivt, ved å legge rørene på ?yttersiden? av byggene, altså
i glassgården, som det er gjort i Elektrobyggene. Her kan også
gangarealer legges, slik at en bedre planløsning kan utføres inne.
Denne løsningen vil forberede byggene på en fortsatt økning i
studentmassen.
Mange vil si at problemet med slike visjoner er penger. Pengene fra
årets budsjett er fordelt, og det finnes altså ikke penger til en slik
renovering. Jeg tror derimot mye dreier seg om mangel på politisk
vilje. Det burde være mulig å finne penger innad i NTNU til å
iverksette omtalte prosjekt, for eksempel ved å forskuttere fra
innkjøpsbudsjetter i andre institutt. Slike lån er mulige, det er jo
nettopp dette som planlegges gjort for å få satt igang ?ryddingen? av
nye fysikk før IDI-Lade presses inn der etter jul. Uansett er det lite
hensiktsmessig å iverksette flyttingen slik som tilstanden er nå, da
omfattende renovering på et senere tidspunkt vil være betydelig mer
kostbart.
Fremtiden
Realistisk sett ser jeg ikke for meg at noe blir gjort. Det er for
enkelt å skyve ting frem og tilbake til det er for sent, og flyttingen
er i gang. Men da frykter jeg at universitetet vil gå på en smell, om
ikke umiddelbart, så i alle fall da hele IT-miljøet etter planen skal
flyttes inn. Da står universitetet foran et valg. Enten utføre
nødvendige endringer til mye høyere kostnader enn det som nå er
tilfelle, eller stige av pallen som Norges ledende IT-utdanning. Det er
begrenset hvor lenge man kan seile på NTHs renommé.
Kronikk:
John Arne S. Pedersen
alle rettigheter readme, 20©00
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET