Universitetsavisa på kollegiemøtet 29. mars

From: Trond Andresen (trond.andresen_at_itk.ntnu.no)
Date: 30-03-00


Det var livlig debatt på Kollegiemøtet da Universitetsavisa ble behandlet i
går. Og aldri har jeg sett så mange tilhørere på ei sak på et kollegiemøte
(for de som ikke veit det: Møtene er i utgangspunktet åpne, hvem som helst
kan komme og høre på forhandlingene).

Administrasjonen hadde klokelig nok ikke noe forslag til vedtak, dette
skulle være et reint diskusjonspunkt. Men som grunnlag for diskusjonen
forelå det et notat som var veldig ensidig: Det hadde ikke ett positivt
ord å si om Universitetsavisa slik den er, men anførte en rekke punkter og
påstander som hadde det til felles at de går i UAs disfavør:

- Er ikke situasjonen annerledes etter at NTNU blei oppretta i 1997, når vi
tar i betraktning at Universitetsavisa blei oppretta i 1991 som ei avis
for Universitetet i Trondheim (UNIT), ikke NTNU?

- Nå har vi fått Internett, trenger vi da ei papir-avis? Og Internett er jo
TO-veis kommunikasjon, mens papir-avis er en-veis, så Internett er jo sånn
sett bedre?

- UA blei oppretta i ei tid hvor øvrige medier viste mye mindre interesse
for universitetets liv og levnet, men nå skriver jo f.eks. Adresseavisen en
masse. Trenger vi da UA?

- Og vi har jo uansett Under Dusken, som også er blitt mer profesjonell?

- Er det i det hele tatt mulig for UA å være fri og uavhengig, når den er
finansiert av NTNU?

- UA har ikke dekket NTNUs hovedprofil skikkelig.

Så langt administrasjonens notat.

Det som framgikk tydelig av debatten, uansett uenighet ellers, var at
Kollegiet ønsker at vi skal ha ei Universitetsavis, og at den skal foreligge
som papir-avis, ikke bare på nett. Så dette kan betraktes som reelt avgjort.
Bra så langt.

Ellers er det påfallende hvordan administrasjon/ledelse, ved å terpe på
mantraet "kommunikasjons- og informasjonsstrategi", unngår å
nevne hovedgrunnen til at UA har en verdi, nemlig at det er et journalistisk
organ, ei lokalavis, for det som rører seg i et samfunn på over 20000
mennesker (nok voksne "innbyggere" til å kvalifisere til status som større
by i norsk målestokk). Jeg sa i debatten at man trenger ikke rettferdiggjøre
nytten av ei slik lokalavis med alskens abrakadabra om "NTNUs
kommunikasjons- og informasjonsstrategi". Og jeg utdyper her at behovet
for UA må vurderes i forhold til "samfunnet" NTNU, som er noe annet
enn "konsernet" NTNU.

Forøvrig kom det fram at adminstrasjon/ledelse har svikta sine egne
forpliktelser, ved at de har latt ordninga med redaksjonsråd for
Universitetsavisa, vedtatt i 1997, ligge brakk. De nødvendige personer er
ikke blitt oppnevnt. Dermed har UAs redaktør ikke hatt noe rådgivende organ
å støtte seg på. På denne bakgrunn blir det temmelig drøyt når det i
administrasjonens notat surt sies "...at NTNUs hovedprofil ikke gjenspeiles
i avisas stoffvalg". Var det ikke meningen at et redaksjonsråd nettopp
skulle bistå med råd og kritikk for at eventuelle mangler og skjevheter over
tid skulle kunne rettes opp? (når dette er sagt er jeg også uenig i
kritikken av UA på dette punktet, men det får være en annen skål...).

Det kom også fram at det uten at vedtak er fattet i noe organ eller finnes
noe dokument på dette, eksistererer et muntlig(!) pålegg fra ledelsen om
at UA ikke får lov til å ta annonser. Dette er relativt oppsiktsvekkende,
siden Under Dusken jo gjør dette, og det er helt vanlig for alle norske
aviser, t.o.m. Klassekampen, som ikke akkurat kan forbindes med
kommersialisme. Jeg hevdet at med annonseinntekter vil UA antagelig kunne
bli sjølfinansierende, slik at NTNU kunne få ei GRATIS avis, og dermed ville
"argumentet" (som forøvrig kke imponerer meg) om at UA ikke kan være fri og
uavhengig når den er finansiert av NTNU, falle til jorda en gang for alle.
Bakgrunnen for min annonse-optimisme er de over 20000 voksne akademiske
mennesker i NTNU-samfunnet, som er en meget interessant målgruppe for
annonsører. Dette, kombinert med Adresseavisens tilnærmede annonsemonopol i
Trondheim, gjør at annonsører vil være åpne for andre og rimeligere kanaler
ut til denne del av byens publikum.

Når dette er sagt, mener jeg at UA utmerka godt kan fungere uavhengig og
kritisk sjøl om NTNU som nå finansierer avisa i sin helhet. Dette dreier
seg bare
om hvilke rammebetingelser NTNU setter for den redaksjonelle frihet og
virkemåte. Det er altså et spørsmål om politisk vilje.

De gjeldende regler fra 1997, se
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0152.html ,
med formålsparagraf som retningsgivende for en redaktør som innafor
formålsparagrafen har de rettigheter som gjelder i følge den såkalte
redaktørplakaten (se samme lenke), er helt kurante, bortsett fra ett punkt:
Informasjonsdirektøren er også UAs ansvarlige redaktør. Dermed vil avisas
reelle (journalistiske, daglige) redaktør ha en synlig eller usynlig
oppsynskvinne tittende over sin skulder, en oppsynskvinne som har
to hatter, hvorav den andre og viktigste innebærer å drive PR-virksomhet for
NTNU. Her ligger de strukturelle årsakene til de mangeårige
ledelsesproblemene med UA, som førte til at redaktør Einar Myrenget sa opp
sin stilling nylig etter flere års permisjon, og at UA kommer opp til
behandling på nytt og på nytt. (Se ellers referat fra en tidligere samtale
med UAs nåværende redaktør Tore Oksholen, arkivert på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/n-d/nye/0165.html )

Ledelsen forsøker nå å gjennomføre følgende: Det skal ikke lenger som til nå
være noe skille mellom PR-medarbeiderne i informasjonsenheten, og journalistene
i UA. Alle skal jobbe noe med å lage ting til UA, og noe med å lage PR-stoff
for NTNU og internt informasjonsmateriell. Dette gis det besnærende navn
"storredaksjon", og fortoner seg sjølsagt som rasjonell utnytting av knappe
ressurser. Dessverre så falt flertallet i Kollegiet for denne tanken, og jeg
tror administrasjon og ledelse nå oppfatter det slik at de kan gå videre på
dette.

Noen i Kollegiet trodde visst også det bare var å be Informasjonsdirektøren
"rydde opp" - de var åpenbart dårlig orienterte om at man står ovenfor en
strukturelt uholdbar situasjon, og at Informasjondirektøren
er PART i en konflikt som følger av denne uheldige strukturelle situasjon.

Men ros til i det minste prorektor Kathrine Skretting som uttrykte skepsis
mot en sammenblanding av "informatør-" og "journalist"-rolle. Sjøl
hevdet jeg at her er Kollegiet i ferd med å gå inn for noe de ikke har
mediefaglig grunnlag for å forstå farene ved. Man kan ikke få både i pose og
sekk: Hvis man ønsker ei avis i ordets pressefaglige forstand, så er det
redaktørplakaten som ligger til grunn. Men da kan man ikke ha en
redaksjonell stab hvor hver enkelt skal veksle mellom å være PR-skribent for
bedriften NTNU, og å være journalist som på fritt grunnlag skal
dekke det som rører seg i NTNU-samfunnet - inklusive kritikk av ledelse og
administrasjon. Enhver person som har arbeidet som seriøs journalist veit at
en slik dobbeltrolle er uholdbar, og at det er også er nødvendig å ha et eget
adskilt, uavhengig og kontinuerlig fungerende redaksjonsmiljø. Jeg advarte
mot at NTNU ved eventuelt å etablere misfosteret "storredaksjon" kan pådra
seg kritikk fra pressekretser, og dumme seg ut for det profesjonelle
medie-Norge.

Okke som er, ikke noe er vedtatt av Kollegiet. Så nå gjelder det å
opprettholde og å øke trykket for ei uavhengig Universitetsavis, med en
formålsparagraf og styringsstruktur som NTNU-samfunnet er tjent med. Jeg ber
alle slutte opp om underskriftskampanjen for dette kravet,
http://www.pvv.org/universitetsavisakampanje ,
som i skrivende stund har fått 350 underskrifter.

Trond Andresen
Kollegie-representant

PS
På forespørsel lovte Universitetsdirektøren å få gjennomført en
leserundersøkelse om Universitetsavisa. Se min protokolltilførsel
i møtereferatet når det legges ut.



This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 20-12-01 MET